12/26/2003

Í gær spilaði ég 'Risk' leikinn ásamt fimm manneskjum. Tvær þeirra voru skeggjaðir ungir menn, við hliðina á mér sat síðhærður strákur með gleraugu með einstaklega stóran eyrnasnepil og brjóskjaðrarnir brettust vel inná eyrað. Á móti mér sátu hinsvegar tvær manneskjur sem ég ætla að taka sérstaklega fyrir. Það var ungur piltur, í svörtum jakkafötum. Þessi jakkaföt voru stílhrein og tignarleg, ekki þessi tussulegu 14.900 króna sett. Hann hafði hneppt frá neðstu tölunum á jakkanum og hallaði sér aftur í sætinu svo jakkinn gliðnaði í sundur ofan mittis, og þar skagaði út gult og rautt röndótt bindi. Ég sá þetta bindi og ef stelpa hefði verið að horfa á þetta hefði hún tekið bindinu þannig, sem það væri að benda í átt að kynfærum piltsins. Þegar við spiluðum tók ég eftir því, hvað hann var sjálfsöruggur og vissi alltaf upp á hár hvaða land hann ætlaði næst að sigra. Hann vissi meiraðsegja hvenær átti að stoppa, eitt sinn sagði hann yfirvegaður um leið og hann færði herdeildirnar sínar yfir á Alaska ''jæja við látum þetta nægja um sinn''. Og ég hugsaði ''mikið er hann gáfaður og klár og öruggur''. Við hliðina á honum sat hinsvegar myndarleg stelpusnót, ljóshærð með topp og slétt hár rétt niðurfyrir axlir. Hún var eina stelpan í hópnum og þar af leiðandi naut kynþokki hennar sín til fulls. Hún sat með krosslagðar lappir og hélt ró sinni. Hún var eitthvað svo lítil og hlédræg, næstumþví óörugg. Og það var ekki fyrr en í þriðju umferð að ég tók eftir nokkru; hún var sífellt að hvísla inní eyrað á unnusta sínum. Þegar stelpa hvíslar svona inn í eyrað á mér eins og hún gerði í hans, þá kitlar mig í allan heilan og oft missi ég mátt í vinstri bakvöðvunum svo ég skekkist allur. En hvað um það. Hún gerði það þannig, að hann gaumgæfði einbeittum augum niður á spilið en hún sneri hnakkanum í það, lagði kinn sína að hans kinn og hvíslaði þar svo lágt að ekkert hvískur heyrðist. Þannig gekk það endalaust, og það hlaut líka að vera. Það var hún sem hvíslaði endalausum launráðum og ráðabruggum að stráknum. Svona eru nebblega stelpur, þær eru alltaf að brugga eitthvað án þess að maður taki neitt eftir því. Ég er viss um að pilturinn sem ég taldi svo kláran, hefur alveg hugsað það sama um sjálfan sig. Hvað veit hann svosum? En svo ætlaði strákurinn að vera sniðugur og tók til sinna ráða, það heppnaðist ekki betur en svo að stelpan fór að æsa sig og sagði upphátt og pirruð eitthvað eins og ''af hverju gerðirðu þetta? Já æðislega sniðugt! Hvað verður núna um evrópu?'' og þannig fór skapið í henni smátt og smátt að koma upp um leyniáætlanir þeirra og strákurinn missti andlitið og sjálfsöryggið. Svo mín túlkun er sú, að stúlkan hafi hvíslað gáfum sínum og sjálfsöryggi inn í eyrað á honum og ekkert setið eftir nema heimskan. Undir lokin var hún farin að reyta hár sitt, svo toppurinn stóð út í loftið og hún virtist vera nývöknuð. Að lifa í sátt og samlyndi við konu er að hlýða. Og maður þarf að vera heimskur til þess. Já elskan mín! Eins og Bob Dylan segir, ''it takes a woman like you, to bring out the man in me''.

12/23/2003

JÓlin eru erfi�ur t�mi fyrir marga, Þar sem Þeir Þurfa allt � einu a� tj� tilfinningar s�nar. Enginn veit n�kvÆmlega hvernig Þa� � a� vera. Eins og � s�puÓperu t.d. Margir hugsa me� hryllingi til Þess a� Þurfa a� taka Þ�tt � vÆmni. Þetta lei�ir af sÉr Þa�, a� allir eru uppteknir og s�fellt a� gera eitthva�. t.d. fl�r mamman Þessar a�stÆ�ur me� Þv� a� elda allan t�mann. J� Þetta er ofbo�slega erfitt alltsaman. Þetta kemur ni�ur � öllum, tannlÆknum sem og ÞvagfÆraskur�lÆknum og skÚringakonum. Allt Þarf Þetta fÓlk allt�einu a� opna hjarta sitt og veifa tilfinningum � einhvern h�tt. En svo gerir Þetta n�ttÚrulega hver � sinn h�tt. ''F��u fjölskylduna me� ÞÉr � hring og nuddi�i t�surnar hvert � ö�ru me� alls konar ilmol�um Úr body shop. D�samlega endurnÆrandi a� kvöldi dags.'' (ÞrjÚhundru� og sext�n jÓlagjafahugmyndir og fleira gott:20 lei�ir til a� njÓta a�ventunnar) NÚ veit Ég ekki � hva�a heimi Þessi nuddari lifir sem fÉkk Þessa hugmynd, en Ég veit a� mÉr li�i afskaplega afk�ralega a� nudda tÆrnar � systur minni e�a pabba m�num, sitjandi hringinn � kringum jÓlatrÉ� og heyra Þau segja ''d�samlega er Þetta endurnÆrandi''. Svona gÆti vÆmnin komi� ni�ur � nuddara. En hvers � hann a� gjalda? Hann er vanur Þv� a� nudda tÆr og finnst Þa� ekkert tiltökum�l. Eins gÆti tannlÆknir � tilfinningaÞrungnu �standi fengi� fjölskylduna me� sÉr � hring, hver og einn me� tannÞr��, og allir mundu hreinsa � burtu rau�be�urnar sem festust � milli tannanna � hvoru ö�ru. SkÚringakonan gÆti fengi� alla til a� Æla � kringum jÓlatrÉ� og Þr�fa Þa� svo upp � sameiningu. ÞvagfÆraskur�lÆknir sem er ekki � andlegu jafnvÆgi gÆti teki� upp � einhverju hrÆ�ilegu en nÚ Ætla Ég a� hÆtta me� Þennan djÓk afÞv� hann er ekki svo fyndinn. En � gÆr var Ég � tveimur mismunandi skÓm; r�nd�rum t�skuskÓ annarsfÓtar og gÚmm�tÚttu hinsfÓtar. Þar kom fram ÓrÉttlÆti heimsins � hnotskurn; afÞv� löppinni sem var klÆdd � f�na skÓinn var ekkert kalt, heldur hl�tt, en löppin � Ód�ru gÚmm�tÚttunum var �sköld og Óhamingjusöm. Þetta vissi Ég, afÞv� b��ar lappirnar tilheyr�u sj�lfum mÉr og Ég fann fyrir tilfinningum beggja. Eins og ÞÚ veist er afskaplega erfitt a� finna fyrir tannp�nu n�unga s�ns! En Ég fann fyrir kulda og hita lappa minna. Muni� Þv� eftir Þeim sem minna mega s�n, eftir öllum öryrkjunum sem ''eiga erfitt me� a� gera sÉr dagamun'' (vinstri grÆnir). Þa� er alltaf einhver sem � erfitt, mundu hva� ÞÚ hefur Þa� gott! ÞÚ lifir � �slandi, ÞÚ ert svo heppinn! Sj��u bara alla LandkrÚserana ma�ur! Ég vorkenni öryrkjunum � �slandi ekki neitt, Þv� margt fÓlk � RÚsslandi veit ekki einusinni hva� ''dagamunur'' er. Og Ég vorkenni Þv� fÓlki heldur ekki neitt, Þv� Þa� hefur Þa� eflaust betra en fÓlki� � Úkra�nu, og fÓlki� � Úkra�nu hefur Þa� betra en fÓlki� � Filippseyjum sem hefur Þa� betra en EÞ�Óp�ubÚar sem hefur Þa� betra en pÚkarnir � helv�ti. Þa� er alltaf einhver sem hefur Þa� verra en ÞÚ, og Þa� gildir um hvern einasta mann � jör�inni. Þa� er enginn sem hefur Þa� verst. Vorkenndu Þv� engum � jÓlunum enda hjálpar það engu nema þinni eigin samvisku: ''Hlutum er varpa� � skaut, en fr� Drottni kemur hlutfalli�'' (Or�skvi�ir 16:33) Mundu l�ka a� bi�ja fyrir stjÓrnm�lamönnum, Dav��i og Bushi. Þv� ''S� vegur er til, sem mönnum s�nist rÉttur, en hans endir er vegur til dau�ans''. (Orðskviðirnir líka) Gle�ileg jÓl.

12/17/2003

Jeg a vin og lit a hann sem addaanda minn numer eitt. Jeg veit hann dyrkar mig og mjer finnst gaman ad saera hann og koma fram vid hann eins og tik. Verst af ollu er ad thetta virkar ekki neitt hja mjer og hann verdur sterkari og sterkari einstaklingur med degi hverjum. Sjerstaklega hef jeg ekki getad stungid hann i salina med kuta minum eftir ad hann eignadist kaerustu. Tha er eins og einhverskonar kynferdisleg heimskuspenna hafi losnad fra honum og engar blammeringar minar lengur virkad. Svo er hann lika algjor asni. Jeg a vinkonu, voda voda goda. Jeg hef ekki stundad kynlif med henni. Og fra minum sjonarholi get jeg sett punkt aftan vid thad. En thessi vinur minn getur ekki saett sig vid thetta. Hann hefur sifellt spurt mig othaegilegra spurninga sem mjer hefdu aldrey dottid i hug nje viljad svara. Jeg hef ordid ad utskyra fyrir thessum vini minum sem er a villigotum, ad riding mundi eydileggja thetta sjerstaka vinasamband mitt og stulkunnar. Slikt er ad visu ekkert nytt undir solinni, og enginn faeri ad trua manni sem segdi svonalagad; thetta er ekki svona einfalt. En spurningar vinar mins hafa dregid upp ymsa vitneskju uppur mjer sem jeg vissi ekki sjalfur. Med thvi ad berja sifellt a mjer og heimta svor hefur thessi speki komid upp: Til hvers ad rida vinkonum sinum ef madur getur ridid odrum stelpum? Alveg skothelt! En hann gafst ekki upp, eitt kvoldid spurdi hann mig i halftima lotu um samband okkar. Jeg hljop fram og tilbaka i ibudinni og sagdi alltaf 'Jeg aetla ekki ad svara thjer neinu, thu faerd ekkert uppur mjer'. En a endanum spurdi hann, helvitis dolgurinn: 'Ertu buinn ad rid'enni?' 'Langar thig ad rid'enni?' 'Ef hun mundi segja ''hey Niels komd'ad rida'' mundirdu gera'da?' Hversu lengi a jeg ad thola thetta? Svo er onnur speki sem hann fjekk uppur mjer. Einhverntiman barst tal okkar ad thogulheitum karlmanna i ruminu... (thad er ekki afthvi vid hofum verid ad rida korlum eda neitt svoleidis sko, alveg otharfi ad skilja thetta thannig). Jaeja! Jeg thekki kokk sem jarmar eins og kind thegar hann faer fullnaegingu. Kaerasta annars vinar mins, sem er kvenskorungur, skipadi vini minum vinsamlegast um ad stynja almennilega a medan a kynlifi staedi, thvi henni fannst ekki ''sexy'' ad hann skyldi vera thogull allan timan og segja svo eitt nidurbaelt ''mhuhh'' a mjog vidkvaemu augnabliki. En nidurstada okkar um thetta malefni var, ad karlmenn hafa svo oft thurft ad froa sjer i nalaegd annars folks (a badinu, i herbergi sinu um midjan dag og jeg veit ekki hvad og hvad) ad their barasta thegja af gomlum vana. Juju thetta er alveg satt, en vekur upp tha spurningu hvort menn stynji ad einhverju radi a medan their froa sjer? Svona almennt. ''Thegar tveir menn eru i aflogum, og kona annars hleypur ad til thess ad hjalpa manni sinum ur hondum thess, er slaer hann, og hun rjettir ut hondina og tekur um hredjar honum, tha skalt thu hoggva af henni hondina og eigi lita hana vaegdarauga'' (5ta mosebok 25:11) PS. Jolaspurningin i ar er: Hver var vinurinn sem er svona ofbodslega otholandi? (vinurinn sjalfur ma ekki taka thatt) Rjett svar berist til nilson66@yahoo.co.uk og mun vinningshafinn eignast eitthvad fallegt fra Russlandi.

12/16/2003

Jamm. Ad tala tungumal sem madur hefur enn ekki nad ad skilja til fulls, ekki skynjad nje fengid tilfinningu fyrir; thad er eins og ad kafa a brjostunum a konu, sem er ekki kona, heldur uthoggvin ur steini, stytta! t.d. glerhardar og kaldar geirvortur sem syna engin vidbrogd thegar theim er strokid og klappad. Thessvegna hlakkar mig til ad kafa a brjostum islensku fjallkonunnar thegar jeg kem heim, og maela mitt mal af mikilli snilld og taela hana med fallegum ordum ofan i rumid mitt. Thad er madur i bekk med mjer, hann minnir mig oneytanlega mikid a mann sem jeg thekkti einusinni. Thad skritna er ad hann hjelt lika ad hann thekkti mig einhvernveginn. En mjer er alveg sama um thad, afthvi mig langar ekkert til ad kynnast honum. Ekki adeins virdist hann vera leidinlegur heldur er hann Austurrikismadur i thokkabot. En sennilega besta skinn. Thad merkilega vid hann, ad mjer finnst, er hvernig hann er i timum. Nefnilega thegar hann segir eitthvad reynir hann oftar en ekki ad vera fyndinn, og thegar hann gerir thad horfir hann i kringum sig, oviss og hikandi. Thad er alveg augljost ad hann er ad hugsa ''er jeg fyndinn? Er jeg fyndinn? Einhver, nei ekki.'' Hann er samt glurinn, thvi hann hlaer ekki ad sjalfum sjer, sem vaeru natturulega grundvallarmistok. En ef einhver loksins hlaer ad thvi sem hann segir, tha leggst hann fram a skolabordid og springur lika ur hlatri, haerra en allir adrir. Svo aetti jeg kannski ad vara thig adeins vid, thvi eftirfarandi saga er frekar ogedsleg fyrir vidkvaema. Jeg hef sagt hana adur i lifanda lifi, oft. Og stundum hlupu veimiltitur i burtu. En jaeja. Thannig voru mal med vexti ad fyrir ofan rassinn a mjer var harskuti, svokalladur tviburabrodir. 10% karlmanna er med slika hellisskuta og 1% thjaist einhverntiman a aevinni af 'jeppaveikinni' svokalladri. Inni i thessari holu sem leynist ekki langt fyrir ofan rassgatid, en tho ofan i rassaskorunni, graer har. Og ef thu hallar thjer mikid aftur i stolum, i letistellingu, tha eiga thessi har thad til ad skerast inn i hudina og mynda sykingu. Jeaja tha, allt i einu tok jeg eftir thvi ad aftan a mjer var farin ad vaxa kula, og med tid og tima fannst mjer erfitt ad sitja med thessa sistaekkandi kulu aftan a mjer. Pabbi minn er laeknir, og jeg lagdi thetta undir hann en svarid var eins og laekna er sidur ad svara: ''neinei, thetta er ekki neitt''. Svo leid og beid, og vid la ad jeg vaeri kominn med ofuga oljettubumbu a rassinn, svo pabbi minn saettist a ad thetta vaeri ekki edlilegt og kom mjer i adgerd. Og adgerdin var svona: Jeg girti nidur um mig, lagdist upp a bord og til min kom laeknir med hnif. Hann var heidarlegur madur og sagdi ''thvi midur tha verdur thetta oneytanlega vont'' og skar mig i rassinn med hnifnum. Sveiattan!! Jeg hef aldrey verid jafn kvalinn og get ekki lyst sarsauka minum odruvisi en thannig, ad jeg beit eins fast i handklaedi og jeg gat, thrysti saman augunum og kreppti hnefana. Jeg heyrdi prumphljod. En thetta prumphljod kom ekki fra minum bossa nje neinum odrum, heldur kylinu aftan a mjer thegar grofturinn geystist ut. Jeg heyrdi laekninn segja 'uss suss suss! Thad var nu alveg kominn timi a thetta. Thetta kom eins og gosbrunnur uppur madur! Og lyktin eftir thvi!'' Og svo kreisti hann thetta uppur i rolegheitunum og vildi deila med mjer ogedslegheitunum, svo hann syndi mjer hvitan duk sem innihjelt stora stora slummu af graengulum slimgreftri. Og thar med var thad versta buid og bara thad skemmtilega eftir: Onnur adgerd thar sem jeg var svo heppinn ad vera svaefdur, en pabbi minn er einmitt svaefingalaeknir. Thad seinasta sem jeg man adur en jeg lagdist ofugur a legubekk, var ad jeg klaeddi mig ur naerbuxunum fyrir framan hjukkuskara, svo litla feimna typpid mitt rodnadi og for hja sjer. Svo sofnadi jeg i 2 sekundur (ad thvi jeg best veit) a medan einhver deyfdi mig. Jeg man ad ein hjukkan vildi endilega vita kennitoluna mina a medan jeg var svaefdur, og hun atti afskaplega erfitt med ad medtaka hana og bad mig sifellt um ad endurtaka. ''Vitlausa hjukka!'' hugsadi jeg. En svo eftir adgerdina, stod jeg upp og leit nidur fyrir mig, en tha var jeg kominn i naerbuxurnar minar sem jeg hafdi svo samviskusamlega tekid af mjer. Einhver hafdi klaett mig i naerbuxur an thess jeg taeki eftir thvi! Tilfinningin var eitthvad eins og blanda af hraedslu, uppgotvun og deja-vu. ''Enginn bastardur ma vera i sofnudi Drottins, jafnvel ekki tiundi madur fra honum ma vera i sofnudi Drottins'' (5ta mosebok 23:2)

12/13/2003

Mig dreymdi fyrir nokkru ad jeg vaeri ordinn langleitur og hausinn i laginu eins og egg. Jeg var lika asiskur, og augun i mjer sokkin ofan i augnholurnar svo jeg horfdi uppur theim med liflausu ohamingjusomu glotti. Jeg var i stuttu mali: ofbodslega ljotur. Sama dag for jeg i metroid, fjekk ekki saeti svo jeg stod bara fyrir framan rennihurdirnar og horfdi a endurspeglun mina i glugganum. Thu att aldrey ad gera thad, thvi gluggar gefa ekki rjetta mynd af thjer. En jeg horfdi samt i oslettan gluggann, og glugginn syndi mig thannig ad hakan a mjer var ordin jafn stor og melona, munnvikin a mjer sem snua alltaf orlitid niduravid breyttust i risastora geiflu og nefid a mjer var eins og rani. Fyrir ofan thetta voru augun i mjer pinkulitil og ljot. Og a medan vagninn hristist um undirgongin med iskri og latum for jeg ad trua thvi ad svona liti jeg ut i alvorunni. Thessvegna vard jeg afskaplega feginn thegar jeg loks sa sjalfan mig i alvoru spegli i lyftu nokkurri. Og mikid var jeg saetur. Thetta er svona alika salfraedi og ad horfa a mynd af sveltandi bornum i Ethiopiu og hugsa ''mikid er jeg heppinn, mikid er jeg heppinn, mikid er jeg heppinn''. Og svo thykir mjer leitt ad faera thjer thessar fregnir, thvi thetta sendir sennilega marga af thinum nanustu til helvitis: ''Eigi skal kona ganga i karlmannsbuningi og eigi skal karlmadur fara i kvenmannsfot, thvi ad hver sa, er slikt gjorir, er Drottni Gudi thinum andstyggilegur.'' (5ta Mosebok 22:5)

12/12/2003

Litla hvithaerda kisan er farin ad leika einhverskonar leik vid mig. Nu tekur hun upp a thvi ad fara i fylu ef jeg er ekki nogu skemmtilegur vid hana. t.d. la hun ofan a bumbunni minni i gaer og jeg var alltaf ad hreyfa mig eitthvad. Hun vard pirrud og hljop i burtu og hefur eflaust fundist jeg ekki syna sjer nogu mikla athygli. Sidan thegar hun fer svona i fylu tha mjalma jeg til hennar eins og hun sje algjort smabarn, en tha bara snyr hun uppa sig. ''Thu litur a mig sem kisu, obermid thitt!'' gaeti hun verid ad hugsa. Jeg hef nokkrar ahyggjur af thessu, thad er eins og hun skilji ekki ad jeg muni aldrey elska sig: Thad er ekki bara ad hun sje kottur heldur lika afthvi hun er ekki beint fyrir mig. Ad visu attum vid yndislega stund saman i gaer, hun eltist vid litid leikfang sem jeg sveifladi fram og tilbaka. Vid ljekum svo mikid ad a endanum gafst hun upp og lagdist flot a golfid. Jeg hef aldrey sjed kott gefast jafn augljoslega upp af threytu, en mig grunar ad hun hafi bara verid ad thykjast. Ad thykjast gefast upp fyrir mjer, eins og mjer finnist thad eitthvad spennandi! Jeg hef ahyggjur af thvi ad hun muni thjast mikid thegar hun uppgotvar ad ast a milli okkar muni aldrey ganga upp, og ef hun reynir ad fremja sjalfsmord med thvi ad hoppa ut um gluggann tha mun thad sennilega ekki takast. Svo hun er deamd til ad elska mig thar til hun deyr seint og sidar meir. Mjer thykir leitt ad personutofrar minir gera ketti dapra. Thvi thunglyndar kisur eru ekki upplifgandi fyrirbaeri. En vid sjaum nu hvernig thetta fer, jeg aetla ad reyna ad lesa tilfinningar hennar ur stalgraum glyrnunum i kvold, thessum glyrnum hennar sem hun getur ekki tekid af mjer. Og jeg aetla ad segja henni ad ast hennar sje borin til ad deyja, med thvi ad halda nidri skottinu hennar thegar hun byrjar ad sveifla thvi fram og tilbaka. Jeg aetla ad vera heidarlegur, leggja hondina akvedid a hvitt ufid skottid, horfa i glyrnurnar og segja ''nein, nein das ist nicht moglich''.

12/10/2003

Jeg gleymdi ad segja ad heimska bandariska stelpan sem jeg taladi um seinast, vinnur vid ad drepa rottur eftir ad tilraunum a theim er lokid ad fullu. Hjer i Pjotursborg er stundum snjor. Og stundum breytist snjorinn i vatn sem svo aftur breytist i klaka. Thetta er vel thekkt fyrirbaeri a Islandi; fraegasta og haettulegasta daemid er thegar bilstjorar fara allt i einu ad sja glitrandi gimsteinaryk a svortu malbiki rjett adur en their klessukeyra bilinn sinn. Ojaeja, jeg var ad ganga medfram bokkum hinnar miklu Nevu. Og af hverju var jeg ad gera thad? Ju jeg var hugfanginn af thvi hversu falleg hun var, hun var nefnilega uppfull af hvitum isflekum sem allir lagu hvikk hvakk ofan a hvorum odrum. Neva var svona eins og gullvegurinn sem liggur a sjonum til solarinnar a sidsumarkvoldum, nema thessi vegur var ur hvitugulli. Og mjer datt i hug, hvad thad vaeri erfitt fyrir mig ad synda ofan i thessum isflekum dytti jeg ofan i ana. Mer syndist thad vera, eins og ad synda ofan i klakaglasi. Thad er vatnsglasi fullu af klokum. Ad visu er thetta kjanaleg samliking hja mjer, afthvi jeg thyrfti ad vera Tumalina til ad geta synt i klakaglasi. Jeaja. A-LLAVEGA! Gangandi tharna medfram Nevuhandridunum og hugsandi um hvort jeg mundi detta ofan i anna, for jeg ad utskyra i huganum fyrir Adalsteini hvernig madur a ad ganga i halku. Sjerstaklega vildi jeg utskyra fyrir honum, hvernig madur aetti ad ganga yfir bogadregnar holur. (halla sjer fram, auka ferdina og sidan halla sjer aftur thegar madur gengur upp ur holunni). Jeg utskyrdi alltsaman fyrir Alla i huganum, og alltaf var Alli jafn godur hlustandi og horfdi a mig med augnaradi thess sem veit ekki neitt. Thegar jeg hugsadi ''jeg veit ekki nakvaemlega oll thessi orkuhugtok og staerdfraedikrafta. NEWTON!'' datt jeg kylliflatur a bakid og tvaer mandarinur skoppudu eftir grau slabbinu. Thess ma geta ad i gaer adur en jeg for ad sofa, var svitalykt undir vinstri handakrika minum en ekki theim haegri. Svo er jeg fluttur inn i ibud, halfgerda kommunolku. Thar er kottur. Hann er hvitur, allavega eru harin a honum hvit. Thau eru hvit eins og a hesti sem er bleikur. Og harin a honum standa oll ut i loftid og veidiharin eru bogin fram a vid. Kotturinn heitir Koshka, sem thydir Kottur. Jeg aetti eiginlega ad tala um kisuna, thvi thetta er skvisa. Thegar jeg kynntist henni fyrst, tok jeg ad mjalma til hennar i somu tonhaed og hun mjalmadi til min. Ad mjalma i tonhaed kisu, virkar alltaf. Thaer halda ad thu kunnir ad tala tungumalid theirra. En thegar jeg mjalmadi a kisuloruna, hefur eitthvad brostid inni i henni thvi hun hefur ekki latid mig vera sidan. Thegar jeg sagdi ''mjau'' hefur hun orugglega hugsad ''thu hefur sagt allt um lif mitt, jeg elska thig!!''. Nu stendur hun langtimum saman fyrir utan herbergid mitt og horfir a hurdina. Hun fer ad mala stanslaust bara thegar hun sjer mig. I gaer hleypti jeg henni inn til min, og hun stokk upp a bordid og lagdist a bokina sem jeg var ad lesa. Naest stokk hun upp a oxlina a mjer, og jeg leyfdi henni ad liggja thar i einhvern tima. Mjer fannst thad fyndid ad hafa kott a oxlinni, en ekki pafagauk. En i gaer thegar jeg kastadi henni af oxlinni og horfdi inn i bleik eyrun hennar, sa jeg ad thau voru skitug. Thad voru svona svartir blettir hjer og thar. Og svo er hun alltaf ad glenna framan i mig rassgatinu bolvud! Hvernig a jeg ad tulka thetta. Ekki elska jeg thennan kott! Jeg elska bara Heru. En jeg dadra vid kottinn. Thvi ef heimilismenn treysta mjer ekki, en kotturinn elskar mig, tha geta heimilismenn e.t.v. treyst mjer i gegnum astud kattarins thvi kettir eru allmennt taldir godir mannthekkjarar. Svo thu sjerd ad jeg er alveg ad gabba thessa Russa upp ur skonum.

12/08/2003

Jeg heyrdi nuna fyrir aftan bakid a mjer ''I'm just so bored here!'' Jeg hef heyrt thessa rodd adur, og leidir okkar hafa legid saman nokkud oft. Jeg kynntist manneskjunni fyrst thegar jeg ovart datt inn a hotmail-postholfid hennar. Hun hafdi semsagt verid svo vitlaus ad logga sig ekki ut. Thetta var fyrir thremur manudum, og jeg las audvitad postinn hennar. Jeg bara get ekki hamid mig thegar kemur ad thvi ad hnysast thar sem jeg ma ekki hnysast. I einu brjefinu sa jeg ad hun var ad kvarta yfir thvi hvad Russar vaeru donalegir og hun hefdi farid ad grata thegar hun kom hingad fyrst, og hun hefdi gratid og gratid og gratid. Jaeja, kannski var illa gert af mjer ad lesa thetta. En sidan hitti jeg bandariska stelpu af asiskum uppruna i skolanum og tala vid hana. Hun bydur sjer i heimsokn til min og hleypur svo burt. Seinna hitti jeg thessa bandarisku stelpu aftur i thvottahusinu, en hun man ekki eftir mjer. Vid tolum saman aftur og hun segir mjer fra thvi thegar hun var nykomin til Russlands og grjet og grjet og grjet afthvi Russar voru svo okurteisir. Og vid toludum saman og mjer fannst hun vera ofbodslega vitlaus. Svo hitti jeg hana enn einusinni thegar jeg var ad koma heim um nott, heilsadi henni og hun spurdi ''have we met before?''. Og hvad med thad? Nu, hun er svo vanthakklat ad thad naer engri att. t.d. utskyrdi hun fyrir mjer 'yeah, I live with this Russian girl and I'm always hungry and I never make food and she's always giving me food but she only talks Russian and I never understand anything she says so I just say 'dadada' but I never know what she's giving me and it's like really annoying''. Og lika ''I just drink beer all day with a kanadian businessman and i'm always so tired and I went to a museum and the translator spoke so bad englis I had to sit down I was so tired and I always miss the buss stop because I sleep in the bus like everyday''. Bandarikjamenn eru ad stadaldri vitlausari en annad folk. Best ad eyda ekki fleiri ordum i hana, en thetta er svona manneskja sem aetti bara ad fara heim til sin. Thetta er eitthvad sem madur aetti ad segja vid allt folk sem noldrar: fardu heim til thin! Sjerstaklega vid utlendinga sem bua a Islandi og kvarta svo yfir vedrinu. Jeg hlustadi einusinni a einhverja menneskju, adflutta fra 3ja heims riki tala um hvad Island vaeri omurlegt. Og hvad sagdi jeg? 'fardu heim til thin, hahaha!' en hugsadi (ja og sveltu thar og drepstu!) Ad visu meina jeg ekkert med thessu. Sigurvegari Desembermanadar er Skuli Arnlaugsson! Til hamingju Skuli! Skuli sendi inn thessa sigurklausu :''Ekki thad ad slykja sje kukur, nei alls ekki, en kukurinn er lika bara fasi sem hefur nad taki a mykjunni'' sem er alveg rjett! Skuli hefur thvi unnid sjer inn bangsa, bangsins heitir Selurinn Snorri og er afar blar a litinn. Hann Skuli karlinn. Thegar jeg tok fyrst eftir Skula arid 1996, daemdi jeg hann strax sem omerking og leidindapuka. En einn daginn tok jeg eftir thvi ad hann var med einstaklega fina hufu. Jeg sagdi vid hann ''hey flott hufa'' og hann sagdi ''ja...takk'' og gekk svo i burtu. Mjer fannst thad hneysa ad hann skyldi ekki hafa stoppad, fallid ad fotum mjer og thakkad fyrir thessa athugasemd. Thetta hattarlag Skula leiddi til thess ad jeg for ad bera orlitla virdingu fyrir honum. Og sidan tha hefur hann alltaf verid ad koma mjer a ovart og verdur sifellt ahugaverdari madur. Med sama aframhaldi mun hann verda ometanlegt snilldarverk um sjotugt. Thad skritna vid aovartkomur Skula, er nefnilega thad ad madur byst ekkert vid thvi ad hann komi manni a ovart. Jeg t.d. tok ekki eftir thvi fyrr en fjorum arum eftir ad jeg kynntist honum, ad hann vaeri sifellt ad koma einhvernveginn a ovart. Thar til tha hafdi jeg alltaf talid mig hafa fullkominn skilning a honum Skula greyinu...og i raun ordid svolitid svekktur thegar hann hagadi sjer ekki eins og jeg var buinn ad aetla ad hann hagadi sjer. Bragi Bergthorsson (svo sem jeg best veit) hefur ad visu buid til hugtak yfir thessar dularfullu atferlishegdanir Skula: Th.e. ''ad Skula a sig''. Ad Skula a sig er t.d. ad beila a seinustu stundu, skipta um skodun, sviptivindasamar akvardanir o.s.frv. Jeg held ad margir vanmeti Skula og aliti hann vera sakleysingja, Skuli skati. En thetta folk hefur rangt fyrir sjer. Skuli mun sko syna ollum i tvo heimana! Hann ma ekki vamm sitt vita! En nu thegar jeg hef talad svona mikid um einhvern annan en mig, verd jeg ad koma adeins ad sjalfum mjer. Jeg finn nefnilega til samsvorunar og hraedslu thegar jeg les eftirfarandi: ''Tha skal fadir hans og modir taka hann og fara med hann til oldunga borgar hans, thar sem hann a heima og segja vid oldunga borgar hans: ''Thessi sonur okkar er thrjoskur og odaell og vill ekki hlyda okkur, hann er svallari og drykkjurutur.'' Skulu tha allir borgarmenn lemja hann grjoti til bana.'' (5ta mosebok 21:19)

12/04/2003

Skv. folkinu sem er heima hja mjer nuna er afmaelisdagur orlaganna. Mig grunar ad thad sje bara afsokun til vodkadrykkju og saurlifnadar. Tharna var stelpa sem vildi vera magadansmaer, og jeg held ad thad sje hverri bumbu hollt ad hristast afthvi bumban hennar var su allra kynferdislegasta sem jeg hef sjed. Fitan undir skinninu var greinilega mjog vel blondud, hudin sljettmott, og bumban drost til skiptist inn undir rifbein eitt augnablikid en geystist sidan ut i loft svo ekki matti betur sja en bumban aetladi ad radast a mig og jafnvel eta mig! En hvad um thad. Annad sem vardar kventhjodina: I dag datt utur mjer ad mjer vaeri illt i maganum, thad voru tvaer stulkur sem heyrdu thad. Vid vorum heima i eldhusi sem er stofa um leid. Jeg sa eftir thvi ad hafa sagt thetta, afthvi kannski skildu thaer thetta thannig ad jeg vaeri med nidurgang sem er natturulega ekki sjerstaklega vidkunnanlegt saetum stelpum. Seinna var jeg svo a leidinni a klosettid, thegar jeg hitti eina saetu stelpuna a ganginum, og i stadinn fyrir ad fara inn a klosett alpadist jeg inn i sturtuherbergid og lokadi hurdinni a eftir mjer. En jeg thurfti ekkert ad fara i sturtu svo jeg stod tharna bara eins og asni og gerdi mjer grein fyrir hjegomleika minum. Jeg vildi nefnilega ekki ad stulkan mundi imynda sjer ad jeg vaeri med nidurgang og ad skeina a mjer utklistradan rassinn. Sveiattan. Jeg beid eitt augnablik, skammadist min og kukadi svo i klosettid thegar enginn var i kallfaeri. Thetta er allsekkert nytt fyrir mjer, afthvi jeg hef eytt thonokkrum tima i navist fallegra stelpna. Stundum hefur thad komid fyrir ad jeg held i mjer prumpinu, sem er mjog skynsamlegt afthvi prump er ekki heillandi og jeg vil vera heillandi madur. Svo er heldur ekkert mal ad prumpa bara seinna, og stundum er eins og prumpid bara gufi upp i gornunum. Verra er thegar jeg tharf skyndilega ad kuka i navist stulku. Eins og allir vita er ekkert mal ad halda i sjer haegdunum, svo lengi sem madur getur saett sig vid kvalarfullt hardlifi seinna meir. EN, i navist stelpu tha er thad ogn floknara. Afthvi ordatiltaekid ''ad vera med skitinn i brokunum'' er natengt thvi ad vera med skitinn i gornunum. Thegar madur heldur i sjer haegdum, strekkist a augnlokunum og augnablikid i augunum stirdnar. Thu verdur stressadur og leidinlegur og thjer dettur ekkert skemmtilegt i hug ad segja. Thessvegna radlegg jeg thjer, ad losa thig vid urgang um leid og thess gefst kostur og um leid og heilinn i thjer faer skilabod um slik malefni. Svo utbjo jeg mat i gaer en hann var ekki jafn godur og sa matur sem jeg bjo til i fyrradag. Jeg kenni thvi um, ad jeg notadi venjulegan lauk en ekki raudlauk. Jeg hugsadi i dag ''venjulegur laukur er miklu slykjulegri a bragdid en raudlaukur''. En hvad a thetta ad thyda? Jeg hef aldrey bragdad slykju, og hvad er annars slykja? Jeg hef aldrey lagst nidur uppi i sveit yfir fallegri taerri laekjarspraenu, horft ofan i smasteinajardveginn og tekid bita af graenu slykjunum sem eru svo oft ofan i svona laekjum. Jeg hef aldrey stungid tungunni utur mjer a medan jeg tannbursta mjer a kvoldin, og skafid hvitu slykjuna ofan henni i theim tilgangi ad smakka. Ad visu hef jeg smakkad vondar sosur sem liggja eins og slykjur ofan a raudum kjotstykkjum, en thad eru ekki hreinraektadar slykjur. Thegar jeg drekk raudvin, halla jeg stundum glasinu thar til jeg sje bruna slykju i glerinu og veit tha ad vinid er farid ad eldast, en smakkadi jeg slykjuna? Thar til naest! Og vinningshafi Desembermanadar mun vera sa sem sendir mjer skynsamlegustu skilgreininguna a ''slykju'' i postholfid mitt. Jeg itreka ad vinningslikur eru birtandi og verdlaunin er yndislegur bangsi. nilson66@yahoo.co.uk

12/03/2003

Aldrey hefdi mjer dottid i hug ad jeg vaeri eins og Gaui lysir mjer a sidunni sinni. Thad er svona, madur heldur ad einhver sje sannur vinur en svo stingur hann mann i bakid med linum skaufa. Allt thad ljota ljota ljota sem Gaui skrifadi um mig, minnir mig a ordatiltaeki sem Steinn Linnet notar oftar en ekki og thad er ''betri er beinstifur i gorn en linur i kjafti'' og aetti Gaui ad hafa thad hugfast. Og fyrst jeg er byrjadur ad tala um Slinnet tha verd jeg ad tala um Arna og thegar jeg tala um tha tvo kemur upp i hugann ''the zuckackis mondeyano project'' sem er natturulega icelands most cutting edge tonlist i heimi. Og jeg skil ekki af hverju einhver Tyrkjadjofull er ekki buinn ad hanna umbrotid a geilsadisknum theirra. Mikid vildi jeg oska thess ad hann drifi sig i thvi. Steinn Linnet sendi mjer lika einusinni brjef thar sem hann stakk upp a thvi ad jeg ''framkvaemdi alla mina saurugu frounar hugarora''. Thetta eru mjog sterk ord, afthvi frounar-hugarorar visa til einhverskonar imyndadra athafna i huga manns, og svo segir hann thetta vera saurugt i thokkabot. Jeg er ansi hraeddur um ad thad yrdi ein stor katastrofa i lifi folks ef thad faeri ad framkvaema thetta alltsaman. Best ad segja ekki meir og best ad tala bara um annad folk frekar en sjalfan mig. Thad eru kosningar sem ganga ljosum logum um garda hjer i Russlandi, og i gaer kom 17 ara stulka til min sem sagdist aetla ad borga mjer og vinum minum hundrad rublur a haus ef vid kysum thann mann sem hun vildi kjosa sjalf. Stelpan hjelt a litlu undirskriftarbladi og var svo veikluleg og fol ad hun virtist varla hafa orku nje lifsvilja til ad bera thunga A4 bladsins. Og audvitad borgar hun ekki sjalf. Lengi lifi lydraedid. Jeg veit ad jeg var ekki ad segja thjer neitt skemmtilega hluti. Mig langadi eiginlega ekkert ad skrifa thetta. En jeg sa svo falleg ummaeli um thetta blogg hja Ragnheidi nokkurri og fannst jeg vera knuinn til ad valda ekki vonbrigdum. Ojaeja thad verdur ad hafa thad i thetta sinn. Kannskibarasta jeg gledji thig med stafarugli: Sinai er fjall i Arabiu svokallad Sinaifjall i Arabiu Thorskur er fjordur i Nordrinu Svokalladur Thorskfjordur i Nordrinu Davis er Oddson i Reykjavik Svokallad Davidoddson i Reykjavik. Og sveiattan segi jeg nu bara!

11/30/2003

Thad var skemmtileg tilviljun ad jeg skyldi hafa klarad bokina 'Lolita' sama kvold og jeg var dreginn a reif konsert i ithrottaholl thar sem rjett um 2-3 thusund unglingsstelpur voru hlaupandi um sveittar i minipilsum eda throngum gallabuxum sem thaer hofdu klippt alveg upp undir rassrot, svo nedsti partur rasskinnanna thrystist ut. Margar thessara gelgja voru lika i kynferdislegum ithrottastuttbuxum. Thessar adstaedur hefdu verid kjornar fyrir sogumanninn i bokinni sem jeg las, hann hefdi elskad allar thessar nympfhettur. En jeg get med stolti sagt, ad jeg fjekk ekki standpinu! Hurra fyrir mjer. Einusinni var jeg eitthvad ad umgangast hann Benna. Jeg hef alltaf verid mikill addaandi Benna. Og einusinni var hann ber ad ofan eitthvad ad stumra a golfinu, og jeg sa bakid a honum, svo sljett og gallalaust, rjomabrunt og glansandi. Jeg hugsadi ''jeg vildi oska thess ad jeg vaeri med bak eins og Benni''. Bakid a mjer er nefnilega ogedslegt, thad er harugt og lodid. Og harin eru engin hofudhar, heldur minna thau helst a konguloarlappir. Thad er eins og thad sjeu kongulaer grafnar ofan i skinnid a mjer. Inn a milli krulladra haranna eru svo raudar bolur og kyli. Tharna aftan a mjer eru or, eftir hlaupabolu. Og stundum kreisti jeg bolurnar svo eftir verda sar. Mjer hefur jafnvel dotid i hug, ad engin kona muni nokkurntiman getad elskad mig, afthvi bakid a mjer er svo ovidfeldid. Med hverju arinu sem lidur, eykst lodnan a bakinu a mjer og jeg minnist theirra ara thegar jeg var ekki med nein har a bakinu. Jeg man thegar jeg var i handbolta, og gaurarnir voru ad dast ad sportrondinni framan a mallakutnum, og einn vitur handboltadurgur benti mjer rjettilega a, ad fyrst jeg vaeri kominn med svona mikla sprettu a mallakutinum, verandi svona ungur, mundi jeg orugglega fa har a bakid og axlirnar. Tha gat jeg ekki hugsad mjer ad lifa med har a oxlunum eins og pabbi minn. Ok.

11/27/2003

Jeg var i kennslustund thar sem ung kennslukona bad mig um ad segja fra aeskuminningu. Jeg atti svo erfitt med ad tja thessa aeskuminningu mina a russnesku, ad jeg verd eiginlega ad tja hana alminnilega a islensku. Jeg sagdi fra thvi, thegar jeg var litill patti i Thyskalandi. A theim tima var jeg mjog hrifinn af merkjunum sem voru framan a benz bilunum. Thessum silfurlitudu, og fannst mjog gaman ad fitla vid thau. Thad var nefnilega haegt ad beygja thau nidur thar sem thau voru a einhverskonar hjorum. Mjer fannst thetta aedislega gaman. Jeg man lika oljost eftir thvi ad thad hafi verid bannad ad leika sjer ad thessum merkjum, skv. foreldravaldi. En thennan dag var Benz staddur ekki svo langt fra heimili okkar ad Felzstiege 6, solin skein eins og alltaf, jeg var einn ad vaeflast a gangstjett. Og skyndilega sa jeg silfurlitad benzmerki glitra i solinni ofan a svortu huddi. Thetta hudd var i eigu glaepamanns sem var i heimsokn hja vinafolki pabba og mommu. Thessi glaepamadur atti hunda sem hann geymdi inni i einum af bilunum sinum. Eitt sinn hotadi hann bornunum i hverfinu ad sleppa hundunum lausum svo their gaetu etid bornin. Jeg er samt ekki alveg viss um tha minningu mina. En allavega, tha ljek jeg mjer ad silfurlitada benzmerkinu og braut thad af festingum sinum vid bilinn. Thad naesta sem jeg man, er ad glaepamadurinn keyrir framhja med odrum manni, hann sjer merkid liggja ofan a huddinu og hann sjer mig, billinn sem hann er i stoppar og hann skrufar nidur ruduna. Jeg man vel hvad hann sagdi, hann sagdi med typiskri hollywood-nasistaroddu ''ES IST GEBROCHEN!!'' og beindi grunandi augum a mig. En jeg sneri mjer haegt vid og gekk eins rolega heim og jeg thordi. Jeg passadi mig ad hlaupa ekki. thvi tho jeg hafi verid litill vissi jeg, ad sa sem flyr jatar sekt sina. Heima sat mamma, og jeg held hun hafi verid ad drekka kaffi. Ef ekki, tha eru akkurat nuna tvaer minningar ad skarast saman. En vid skulum sja hvernig thad kemur ut: Mamma sagdi thegar hun sa mig ''hvad varstu ad gera af thjer?'' og jeg sagdi ''ekkert''. I storum atridum sagdi jeg kennslukonunni minni fra thessu. Og hun sagdi ''thu laugst semsagt ad mommu thinni. Aha. Laugstu oft ad mommu thinni thegar thu varst litill? Aha. En nuna? a...Nei! Thad er algjorlega bannad ad ljuga ad mommu sinni! Ef thu lygur tha mun aldrey neinn treysta thjer. Thad er AL-VEG bannad!''. Og kennslukonan vard alveg oskuill yfir thessu ollusaman og mig langadi til ad segja ''ulfurulfur'' en kunni thad ekki. En eins og jeg sagdi adan, voru kannski tveir atburdir lifs mins ad falla saman i einn tharna undir lokinn. Ef jeg slit thetta i tvennt, tha var jeg heima i stofunni ad Felzstiege 6 thegar mamma spurdi mig ''hraektirdu i bollann minn'' eftir ad jeg hafdi horft forvitnislega ofan i kaffibollan hennar og akvedid ad athuga hvernig hvitt tuff mundi lita ut ofan i svartleitum kaffivokva. Og thad var vist nogu fallegt til ad mamma taeki eftir thvi. Jeg var sko ekkert ad gera thetta til ad vera vondur vid mommu neitt sko! Thetta bara gerdist. Og thegar mamma var komandi ut ur eldhusinu og spurjandi a thysku ''hraektirdu ofan i bollann minn?'' vard jeg hraeddur, setti upp sakleysissvip og hristi hausinn akaft. En mamma akvad samt ad trua mjer ekki og fjekk sjer nytt kaffi. Undarlegt finnst mjer tho, ad mamma og Solla og fleiri fjolskyldumedlimir drogu einhverntiman i efa minningar minar um aeskuna i Thyskalandi. Theirra meining er eitthvad a thessa leid ''neinei, thu varst alltof litill til ad muna eftir einu nje neinu''. En sannlega segi jeg thetta: vist man jeg eftir helling! baejo.

11/26/2003

Aldrey skal jeg aftur fara til Murmansk. En jeg vaeri samt alveg til i ad taka lestina thangad aftur. Klefafjelagar minir i lestinni samanstodu af Max, svarthaerdum army-veteran fyllibyttu, Sergei sem var ljoshaerdur krew-cut lidhlaupi og Vasilich sem var 69 ara gamall afi sem atti afmaeli daginn eftir. Mjer fannst thetta vera kjorid taekifaeri til ad kynnast alvoru almugarussum. Enda var lestarvagninn okkar af odyrustu gerd, sem thyddi svitalykt af sofandi folki, prump og svefnstunur. Thad fyrsta sem max gerdi var ad fyllla bordid af allskyns kraesingum, svosem pulsum, dokku braudi og nidursodnum kjotvorum. Fyrst spurdi Max mig hvort jeg drykki bjor. Jeg sagdi jamm, og hann vard afskaplega anaegdur med thad. Seinna spurdi hann mig hvort jeg reykti, jeg jankadi thvi og hann vard aftur anaegdur. Svo aetladi allt um koll ad keyra thegar jeg sagdist drekka vodka. Max og Sergei fognudu thvi med hlatri og sogdu ad jeg vaeri haefileikarikur ungur madur. Svokalladur 'molodets'. Og skyndilega birtist vodkaflaska upp undan bordinu og vid skaludum fyrir lestinni. Og a medan thad taemdist ur floskunni reyndi jeg ad finna ut hverskonar menn thetta vaeru, sem bar litinn arangur. Thad eina sem jeg komst ad um thessa menn var ad Max var mjog tekinn i andliti, feitlaginn og i svortum hlyrabol. A vinstri oxl hans var hauskupa og undir henni stod 'Zakvod 90' - 92' og thar var hann vist i stridi. I hernum laerdi hann ad berja folk, og syndi mjer nokkra takta. M.a. hvernig vaeri haegt ad brjota hendi a manni sem reyndi ad kyla sig. En hann vildi ekki syna mjer bragdid til enda, sem betur fer. Jeg get eiginlega helst list Max med thvi ad likja honum vid Orn Arnarson ef hann vaeri ad leika russneska mafiufyllibyttu. Og lika vid Lyd Oskar ef hann hefdi farid i herinn. En Lydur er baedi elskulegt ljufmenni og bolvadur durgur i senn. Og i hvert skipti sem vid fengum okkur staup, itrekadi Max med mikilli heift, ad jeg yrdi ad borda. Ef jeg gleymdi ad fa mjer braud og pylsu eftir eitthvert staupid vard hann reidur og sagdi 'bordadu bordadu!!'. Sergei hinn ljoshaerdi var heldur rolegur og hjelt sig vid krossgatublad, drakk og taladi vid okkur a medan Vasilivitsj kurdi sig ad gamalla manna sid ut i horn undir teppi, malladi sjer kaffi og muldi hnetur. Og tharsem thessir heidursmenn hofdu bodid mjer mat og drykk, akvad jeg ad bjoda upp a naestu flosku. Jeg og Max hlupum thvi i gegnum allmarga vagna allaleid ad matarvagninum thar sem vid keyptum undradrykkinn af feitlaginni Svetlonu. Og svo skokkudum vid tilbaka og fengum okkur sigarettur a leidinni. Og jeg tok eftir thvi, ad thvi drukknari sem Max vard thvi minna reykti hann af hverri sigarettu. I einni reykingapasunni vorum vid a ganginum, thar sem var engin hiti og a innanverdum gluggunum frosin loftgufa, glaerhvit og myndadi baedi rosir, solblom og eitthvad i likingu vid vetrarbrautir sjedar fra jordu . Og thar fyrir framan stod Max ordinn heldur betur rykadur, med hlyrabolinn nidur a bumbu, tok einn smok af sigarettunni, henti henni og sagdi 'komum' og vid forum og drukkum meir. Ef jeg mundi segja nakvaemlega fra olllu sem gerdist tha mundi thad verda half endurtekningasamt. Thu mundir sja mig hella staupi upp i mig, Sergei upp i sig, Max upp i sig og aftur upp i sig og sidan einhvern annan. Thu mundir heyra smelli i glerglosum og samraedum sem silast afram sokum tungumalaordugleika. Og ef thu kynnir Russnsesku mundirdu heyra setningar eins og '' takk. EKKI VERA MED THESSA KURTEISI ! fyrirgefdu. THARF JEG AD LEMJA THIG DURGURINN THINN, nei hjerna annan sjuss. BORDABORDA! HERRa minn trur...'' Eitthvad i tha att. Og thegar jeg sjalfur var ordinn nokkud ringladur, for jeg ad songla textabrot eftir Visotskij nokkurn, sem innihjelt thessa meiningu: Hvar er svarta byssan thin? Mjer fannst jeg vera staddur i midri senu med goda datanum Svejk. Max sa um ad bua um kojuna mina, thar sem Russar eru med einstaklega flokid rumlakakerfi, og hjalpadi mjer upp tharsem jeg datt vid ad klifra upp i kojjuna. Ad lokum sofnadi jeg vaerum svefni. Og vaknadi vid thad, ad jeg fann adeins tvaer rublur i buxnavosunum minum. En thar attu ad vera ad minnsta kosti 3000 rublur. Jeg stokk fram ur kojunni og thar var Max, og hann sagdi 'forum og reykjum'. Og thad la ekki vel a Max, thvi vinur hans og svokalladur 'brodir' hafdi raent hann og alla i kringum sig og stungid af i einhverju krummaskudinu. Verst fannst mjer ad hafa ekki sjed thetta fyrir. En i thvi tilefni forum vid og keyptum meira vodka. I matarvagninum spurdi afgreidslukonan hvort vid vaerum nokkud med tvaer rublur. Mjer fannst thad heldur sart ad heyra thau ord. Seinna syndi Max mjer svo svortu byssuna sina, var lika svo vaenn ad beina henni ad hausnum a mjer og smella af og rjetta mjer hana svo. Ad visu var hann buinn ad smella af i golfid nokkrum sinnum, en thetta var nu ekki byssumedferd sem pabbi minn hefdi samthykkt. Thegar allt kom til alls stod jeg mig allsekki svo illa i drykkju med alvoru russneskri byttu. Hann lognadist utaf eitt skiptid og Vasilich gamli bad mig um ad vekja hann svo hann missti ekki af stoppistodinni. En thad var bara engin leid ad vekja hann, nema su leid ad yta loppunum hans nidur a golf, toga hann upp a hondunum og lemja hann utanundir thangad til hann vaknadi. Og lokst thegar hann rankadi vid sjer, horfdi hann a mig eins og augun sin skyggdu honum syn og sagdi 'Nik, ert thetta thu? Lemdu mig nu adeins meira thetta er svo asskoti hressandi''. Og thar for thad ! Og jeg er half feginn ad jeg muni aldrey hitta Max aftur. Jeg get svosum verid sammala thessu: ''Eigi skalt thu faera andstyggilegan hlut inn i hus thitt'' (Devteromonium 7:26) og svo hefdi jeg viljad kunna eftirfarandi tilvitnun sem barn, thegar thad var sodinn thorskur i matinn: ''Thu skalt ekki eta neitt vidbjodslegt'' (Devteronomium 14:3)

11/20/2003

I nott kom djofullinn aftur til min, nokkud oft meiradsegja i hinum ymsustu myndum. Jeg man skyrast eftir einni theirra. Jeg var ad ganga upp haaleitisbrautina framhja ollum blokkunum thegar litill strakpjatti kom hlaupandi a eftir mjer. Hann var med sotsvort augu og i heldur totralegum fotum. Mig hafdi dreymt djofulinn svo oft um nottina ad jeg hugsadi eitthvad einsog ''jaeja tharna kemur tha djofullinn enn og aftur'' og var ekki vitund hraeddur. Vid gengum saman i att ad kjothollinni. Jeg akvad ad spurja fyrst hann var tharna 'hvernig do jeg eiginlega i minum fyrri lifum?' og strakskrattinn hvisladi i eyra mjer med perralegri roddu, ad jeg hafi alltaf daid ur ofneyslu eyturlifja. t.d. minnir mig ad jeg hafi daid ur heroini og amfetamini ofan i metroi i minu seinasta lifi. Jammjamm, gott ad vita. En i minu raunverulega lifi var jeg ad sparka fotbolta a malarvelli og leika mjer vid ad sola polla. Morkin eru einhverskonar heimasmidadir jarnrimlar med gotottum vir i stad neta. Svo i hvert skipti sem jeg sparka, er mjog liklegt ad jeg thurfi ad hlaupa a eftir boltanum ut i buskann. Thad er sifelld umferd af gomlu folki fram og tilbaka yfir vollinn, og einusinni sparkadi jeg boltanum i gamlan karl. I annad skiptid var jeg naestum thvi buinn ad skjota hausinn af gamalli kerlingu sem kjagadi framhja markinu. Og a leidinni heim rakti jeg boltann a undan mjer a drullugum moldartrodningi. Jeg sparkadi boltanum svoldid eftir trodningnum thegar jeg sa gamla konu koma labbandi a moti mer, hun haetti gongu sinni a medan boltinn valt lushaegt i bogalagadri hreyfingu innan i trodningnum og stoppadi vid lappir hennar. Hun bara stod tharna skelfingu lostin og horfdi a boltann thar til jeg kom og tok boltann fra henni. Hun hefur orugglega aldrey komid svona nalaegt fotbolta adur. Og fyrst allt thetta folk er ekki svo langt fra liklegum ellidauda vil jeg fleygja fram tilvitnun i bibliuna sem jeg hef mikid velt fyrir mjer, afthvi hun er svo flokin og djup. ''Ef thessir menn deyja a sama hatt og allir menn eru vanir ad deyja, og verdi their fyrir hinu sama, sem allir menn verda fyrir, tha hefir Drottinn ekki sent mig.'' (4da mosebok 16:29) PS: ef thjer leidist ofbodslega of vilt lesa eitthvad sem er ekki svo galid, bendi jeg a thennan Sigga Ponk. Jeg at yfir mig af Nutella ad medan jeg las siduna hans.

11/18/2003

Ae! Ef thu vissir bara hvad mig langar ad segja thjer mikid i dag. Thad er svo margt sem liggur a huga mjer sem jeg vil ad thu skiljir, en thegar jeg breyti hugsunum minum i ord breytast thaer i bolvad rugl. En jeg aetla ad reyna. Jeg sagdi vid lagvaxna mexikanska stelpu, eftir ad hafa velt henni adeins fyrir mjer; ''thu skilur lifid i kringum thig mjog vel, en thu skilur ekkert i sjalfri thjer''. Thad er svoldid sidan. En hun vard oll aest og oroleg og sagdi ''thu hefur sagt allt um lif mitt!''. Og tha vard ekki aftur snuid, hun vard skotin i mjer og svoleidis, og hvad gerdi jeg af mjer? Ekkert, mjer fannst jeg vera stikkfri. Thad er ekki mitt mal tho einhver stelpuskjata verdi skotin i mjer. Og timinn leid og beid og til min kom sendibodi, augljoslega sendur af vinkonum stelpunnar, og hann sagdi mjer ad jeg yrdi nu ad tala vid mexikonsku stelpuna og utskyra ad jeg vildi ekkert med hana hafa ad gera. En nei, jeg er saklaus af ollusaman og hjelt afram ad umgangast hana eins og venjulega stelpu, en jeg hef tekid eftir thvi ad smatt og smatt er hrifning hennar ad breytast i biturd. Er thad mitt vandamal, a jeg ad gaeta stelpna minna?! Thessi Mexikanka kom til min i gaer og sagdi ad thad vaeri illa gert af mjer ad horfa i gegnum folk og thekkja thad a svipstundu. Hun sagdi ''thad kom til min manneskja sem sagdi mjer ad thu horfir a folk an thess ad horfa a thad''. Thetta er thad sama og kennslukonan min goda sagdi, ad jeg horfdi i gegnum sig. Jeg held ad thad sje afskaplega einfold utskyring a thessu; einusinni tok jeg timabil i lifi minu i ad studera hvernig madur horfir i augu a folki. Jeg komst ad thvi ad undir edlilegum kringumstaedum horfir madur a eitt auga i einu, afthvi madur getur ekki blint a tvo stadi a sama augnabliki. Thetta fannst mjer otaekt. Thessvegna fann jeg upp adferd til ad horfa i augun a folki, baedi augun. Jamm. Hjer i Russlandi eru klosett thannig ad madur getur skodad kukinn sinn. Thegar jeg var nykominn hingad var kukurinn minn yfirleitt mattur, ljosbrunn og nokkud trefjarikur. En nuna seinustu vikur hefur hann verid mjog dokkur a horund og glansandi sljettur. Ertu nokkud naeringafraedingur sem getur utskyrt thetta fyrir mjer? Mig grunar ad thetta sje fransbraud og Nutella ad verkum. Og fyrst vid erum komin nidur i thennan hluta likamans get jeg sagt thjer fra ferskri hugsun; adan stod jeg uti i listigardi ad skoda skulptur af manni lesandi bok. Thad var frost og stillt vedur. A eyrum mjer voru heyrnartol sem spiludu musik, og jeg prumadi. Ekki svo langt i burtu voru stelpur, en jeg hafdi engar ahyggjur, afthvi ad thratt fyrir ad heyra ekki neitt fann jeg ad thetta prump var svona ''hljodfratt en daudlegt'' (e.silent but deadly). Prump sem heyrast eru yfirleitt mun brussulegri thegar thau rydjast ut um rassgatid. Jeg vil bidja thig um ad hugleida hvernig prumpin lata thig finna til, thvi prump eru svo miklu meira en bara ohljod. Einusinni var madur i mestu makindum ad safna saman vidardrumbum a hvildardegi. Thessi madur var faerdur fyrir mann sem heitir Mose sem hlustadi a Gud segja ''Manninn skal af lifi taka. Allur sofnudurinn skal berja hann grjoti fyrir utan herbudirnar'' (4da mosebok:15:35) Og madurinn var barasta laminn til bana, og hefur liklega verid ansi krambuleradur eftir grjotbarninginn. Og thid tharna heima sem vinnid um jolin skulud hafa thad i huga hvad Mose mun gera vid ykkur.

11/17/2003

I dag hafa hundarnir i St. Pjotursborg haft thad skitt. Thad nefnilega er slabbvedur og goturnar thannig ad lappirnar a manni bua til 'slabb-slabb' hljod. Thad er heilmikid af heimilislausum hundum hjerna sem virdast hafa brugdist vid adstaedunum med thvi ad finna ulfaedlid i sjer; ut um allt eru hundahjardir sem virdast bara vera nokkud sattar vid lifid og lifa i satt og samlyndi vid mannfolkid. Max hinn Uralfjallski heldur ad hundarnir lifi i yfirgefnum kjollurum yfir veturinn. En i dag voru hundarnir ekki gladir ad sja, their hofdu dreift sjer med jofnu millibili a gangstett, stodu stjarfir, blautir og stordu illilega hvor a annan. Thetta var fyrir utan heimavistina mina. Og mitt a medal nokkura hunda var feit amma i blaum rykfrakka a spjalli vid tvo hundana sem voru badir i fylu. Jamm. Og sigurvegarinn i spurningakeppni sidustu viku er Hrefna Solluvinkona. Hun faer verdulaunin ut af thvi jeg vard svo hissa a thvi ad hun hefdi lesid siduna mina, og lika afthvi hun sagdi i brjefinu ''Verðlaun óskast''. Thad var mjog fallega sagt. Thar ad auki sagdist hun hafa valdid fjolskyldumedlimum sinum ahyggjum thar sem hun fjekk einhverskonar krampaoskurkast sem hun rjedi ekkert vid eftir ad hafa lesid eina faersluna. Jeg bidst innilega afsokunar og veiti henni verdlaunin sem eru geisladiskur med russneskum slogurum fra 7nda aratugnum. Svo sendi lika Gaui mjer brjef og vildi vinna eitthvad. En jeg hef gefid svo mikid af mjer til Gaua a minni aumu aefi, ad thad jafngildir margra milljona krona happdraettisvinningi. Svo sendi Mummi Arnlaugsson mjer lika Brjef, en hann er svo throskadur ad ekkert faer hann glatt. Og nu aetla jeg ad skrifa um nokkud sem stendur thjer nalaegt! Thu hefur sennilega lent i thvi ad vera i tolvunni, a medan thu ert i vinnunni, heima eda bara hvar sem er fyrir framan tolvuskja. Thu flakkar a milli heimasida og vonast til ad einhver hafi skrifad ahugaverdan pistil, skemmtilegar hugsanir eda storkostlegan brandara!! En thad er ekkert, bara somu helvitis leidinlegu faerslurnar og thu last i fyrradag, eda einhver synir thjer ad hans karakter er ''tontegund B''. Og thu horfir a vefvafrarann thinn og vefvafrarinn a thig og ekkert gerist. Thad er svoooo leidinlegt. Ojjbara. en...AF HVERJU LESTU EKKI BOK FREKAR?! Baekur eru skemmtilegar og betur skrifadar heldur en thessi djofulsins blogg. En ad visu finnst mjer thetta agaet uppgotvun ad vita um allt thetta folk sem leidist ofbodlsega yfir tolvunni, af thvi thetta eru audfengnir lesendur. Og ef thjer mundi ekki leidast svona gaeti jeg ekki svalad synithorf minni a thjer. Fyrirgefdu, jeg vildi ekki gagnryna thig. Jeg veit thu tharft ekki a thvi ad halda. Jeg vil baeta thjer thetta upp: Seinasta fimmtudag for jeg seint ad kvoldi ofan i Metro. Thar hitti jeg fyrir ljelegasta klaedskipting sem jeg hef nokkurntiman sjed. Hann/hun/thad leit ut eins og sidhaerdur thungarokkari med varalit og reyndi ad herma eftir stelpurodd alika vel og Orn Arnason i spaugstofunni mundi gera thad. Thessi klaedskiptingur var i fylgd med einhverjum sveittum ungling sem horfdi a mig med heimskulegu glotti. Og klaedskiptingurinn taladi vid mig og benti sykn og heilagt i att ad typpinu minu, og jeg skildi ekki hvad hann meinti, en adallega vildi jeg ekki skilja hann. Svo seinna uppgotvadi jeg, ad sennilega hefur honum fundist Gula beltid mitt flott. Jeg er med gula beltid hennar Volu, og thad er gedveikt flott sko! Buid.

11/14/2003

Jeg slo inn nafninu minu a google adan og komst ad thrennu: ad ojjbara.blogspot.com birtist sem leitarnidurstada nr. 1, ad Unni dreymdi mig einusinni , og ad nafnid mitt er ekkert nema einhver aumur samdrattur af nafninu Nikulas (sem merkir sigurvegari thjodanna, hvilikt bull). Jeg var einmitt ad svara thvi hvad nafnid mitt thydir i gaer, og jeg sagdi ad nafnid mitt thyddi ekki neitt. Og thad er satt, nafnid mitt er bara eitthvad danskt stafarugl sem er jafn thydingalaust og tilgangur lifsins. Jeg hef engan ahuga a thvi ad vera samdrattur Nikulasar. En nu aetla jeg ad haetta ad vera svona sjalfselskur og segja thjer fra hundinum minum og theirri stundu sem vid attum saman einn sidsumardag fyrir tveimur arum sidan. Thu kannast kannski vid hana Heru? Hun er svort labrador tik med klassiskt voffablik i augum sjer, hun virdist sifellt vera um thad bil ad bresta i grat svo madur getur ekki neitad henni um neitt. Thetta hefur leitt af sjer nokkur aukakilo. Thegar hun var ung og ospillt mey kom til hennar sorahundur sem platadi hana til ad flyja med sjer inn i solarlagid thar sem hann naudgadi henni svo ur urdu 8 born. Svo var pabbi einusinni naestumthvi buinn ad skjota hana i pirringskasti thegar hun var enntha a gelgjuskeidinu, en hun slapp sem betur fer enda fra a faeti. A sinum seinni arum fjekk hun svo sykingu i legid svo thad thurfti ad nema thad a brott. En jamm, Herabera er eina kvenkynid sem jeg hef alltaf elskad og eina kvenkynid sem hefur ekki svikid mig. En var jeg ekki ad tala um einhvern sidsumardag hjerna adan? Ju, thetta var a theim timum er jeg vann fyrir Jonsajul vid hellulagnir. Thennan dag skein solin hatt, en jeg var afskaplega oheppinn i vinnunni sokum thess ad alfar voru ad rugla mig i riminu og lata mig gera vitleysur. Jonsijul gaf mjer samt thessa lika finu derhufu, svarta med einhverskonar raudri radisu framan a. Jeg var mjog hrifinn og setti hana strax a hausinn a mjer. Svo bolvadi jeg alfunum med theim afleidingum ad their fylgdu mjer allan daginn. Eftir vinnu keypti jeg mjer pizzu, en thessi pitsa tok vid theim orlogum ad lata bila keyra yfir sig a midjum umferdaljosum og vera etin upp af mavageri thar. Thegar sidsumardagurinn rann upp um kvoldid, for jeg i korfubolta asamt Gaua og sagdi honum m.a. fra nokkrum djofladraumum. Hera fjekk ad valsa laus um vollinn enda var hun tha komin til vits og ara og jeg treysti henni fullkomlega. Jeg var rosalega godur i korfubolta thennan dag og miklu betri en Gaui, enda er jeg yfirleitt betri en hann i ollu sem jeg tek mjer fyrir hendur, og thegar jeg setti einn brennheitan bolta beint ofan i basketid, leit jeg til Heru til ad athuga hvort hun hefdi sjed hvad thetta var flott. En tha sa jeg hvar Hera la i graenu grasinu, flatmagadi og ljet sjer lida ofbodslega vel a medan hun skemmti sjer vid ad tyggja nyju derhufuna mina. Og jeg, jafn vitlaus og jeg er, oskradi ''HERA!'' med theirri rodd sem jeg nota thegar jeg aetla ad skamma hana, og tha vissi hun ad fjorid var byrjad. Hun tok kipp, hnipradi sig halfpartinn saman og beid eftir thvi hvad jeg gerdi, jeg fikradi mig haegt i att til hennar og taladi med sefandi roddu thau ord, ad hun aetti nu ad lata mig fa hufuna. En thegar jeg var naestumthvi kominn til hennar, tok hun a slikan sprett ad rassinn a henni straukst eftir yfirbordi grassins, og i thessari sitjandi stellingu hljop hun i hringi i einhverskonar kjanalegu tryllingskasti med derid i munninum og hristi hufuna fram og tilbaka! og jeg stoda tharna bara og gafst upp.

11/12/2003

Manstu eftir leikfongum sem voru pinkulitil thegar madur fjekk thau en staekkudu svo thegar madur setti thau ofan i vatn? Ef thu mannst eftir theim, mun su minning hjalpa thjer ad skilja og sja fyrir thjer thaer lysingar sem koma fram hjer rjett a eftir. Jeg var fenginn til ad halda matarbod fyrir nokkra utlenska kunningja mina. Jeg akvad ad bua til ekta islenskan mat med storu kjotstykki, brunudum kartoflum, sultu, nidursodnum baunum og kokakola. Svo jeg for ut i bud og keypti thetta alltsaman, setti kjotstykkid sem var ferkantad i laginu og vel blodugt i sjodandi vatn, saud kartoflurnar og karamelladi thaer ofan i ponnu, opnadi nidursududosirnar og setti thaer i skalar og kaeldi kokakolaid inni i isskap. Thegar jeg svo tok lokid af pottinum og skimadi i gegnum thykka gufu sem gaus uppur honum fann jeg kunnuglega lykt sem jeg hafdi einhverntiman fundid i islenskum eldhusum og sa ad ferkantada kjotstykkid hafdi staekkad um helming og breyst i hvitleita lodna tungu. Hvernig gat thetta gerst? Ef jeg hefdi verid med spegil a mjer og litid i hann, hefdu brunu augun i mjer lyst furdu og skelfingu og munnurinn a mjer verid galopinn svo skini i litla skritna dindilinn sem er aftast i kokinu. Jamm, jeg thyddi thad sem stod utan a pakkningunum sem ''nautstungumal'' sem er sennilega vond thyding. En hvad sem tautadi og rauladi, saud jeg thetta flykki i fjora klukkutima og sagdi theim sem jeg baud i mat ad thetta vaeru ''islandski svid'' og thau trudu mjer oll. Thu trudu mjer lika ad brunadar kartofur vaeru sjer islenskar en thau haettu ad trua mjer thegar jeg sagdi theim ad kokakola vaeri islenski thjodardrykkurinn. Sem er sennilega thad eina sanna sem jeg sagdi. Thegar allt kemur til alls var thetta mjog throskandi fyrir mig, afthvi jeg gerdi mjer grein fyrir thvi hversu natengd hugtok ''tungumal'' og ''tunga'' eru. Var thetta ekki fyndid? rjett svar berist til nilson66@yahoo.co.uk med fyrirsogninni ''thetta var'' og mun sigurvegarinn hljota verdlaun.

11/11/2003

Alibaba med bumbuna miklu hefur mikinn ahuga a hvernig kvennamalin min standa og kom ad mali vid mig i gaerkvoldi: 'Niels, hefurdu lagt stund a kynlif sidan thu komst til Russlands?' 'Nei Ali' 'Af hverju ekki? Thad er vont ad vera an kynlifs' 'Juju, en thad er haegt ad gera thad sjalfur' 'ha hvernig' sagdi Alibaba og thottist vera hlessa 'nu madur bara hjalpar sjer'tha for Alibaba ad hlaeja og sagdi 'biddu vid hvad gerirdu?' 'jeg vil nu helst ekkert utskyra thad' en svo syndi jeg honum hvernig hondin a manni hreyfist thegar madur hjalpar sjalfum sjer og Alibaba for ad hlaeja. 'gerist thad aldrey i Irak ad menn hjalpi sjalfum sjer?' 'ha juju thad er lika thar' Svo er thessi frasogn buin. Mjer finnst ad feitt og ofritt folk aetti ad brjota odd af oflaeti sinu og hafa smekk fyrir odru ofridu og ljotu folki. Mjer finnst sorglegt ad horfa upp a allt thetta feita og ofrida folk vafra um an thess ad finna neinn bolfjelaga eda elskhuga. Thad er eins og thetta folk vilji bara frida og vel vaxna elskhuga en gerir sjer enganveginn grein fyrir thvi ad thad tharf ad finna sjer jafningja i ofridlegheitum. Thad verdur engin biblia i dag, enda er jeg buinn ad lesa hana alveg. Jeg verd nu bara ad segja thad ad thetta var ein allraleidinlegasta og mistaekasta bok sem jeg hef lesid. En jeg maeli samt med henni. Jeg bid innilega ad heilsa thjer.

11/10/2003

Jeg verd eiginlega ad segja thjer hversu yndisleg nottin var. Jeg sat a kaffihusi og gleymdi mjer yfir bok thegar jeg fattadi ad klukkan var tiu minutur yfir eitt og thar af leidandi var jeg laestur uti alla nottina. Jeg fjekk leyfi hja nokkrum stulkum til ad sitja inni a biljardstofu i tolvu og svo virdist sem thessar stelpur eigi heima hjerna. Thaer allavega sofa i sofum med teppi og en budu mjer thvi midur ekki ad sofa med sjer. Thad er sennilega vegna thess ad jeg er orakadur og illa klipptur. Mamma min sem er sennilega ad lesa thetta akkurat nuna, mun sennilega hneykslast a thessu og finnast thetta vera til marks um oabyrgd. En thad er nu allt i lagi mamma min, afthvi jeg vaknadi svo seint i dag, sunnadag, ad jeg tharf ekkert ad sofa heldur fer bara beint i skolann. Thad er varla ad jeg thori ad segja hvad sem er, vitandi ad mamma min muni lesa thad. Jaeja mamma hafdu nu engar ahyggjur, lifid hjerna i Pjetursborg er ofbodslega heilnaemt og jeg hef ekki lifad svona heilnaemu lifi sidan jeg fermdist. Blessbless.

11/09/2003

Thad er stulkukind hjerna i naesta herbergi vid mig sem sjer mitt rjetta edli. Jeg fae mjer stundum sigarettu uti a svolum og horfi yfir hinar havoxnu thunglyndu blokkir sem vilja sennilega hoppa ofan af sjalfum sjer og deyja. Tharna hef jeg thrisvar hitt nagrannaskvisu mina og alltaf heilsad henni. I tvo skipti svaradi hun mjer engu og i thridja skiptid sagdi jeg ad utsynid hjerna vaeri nu aldeilis fallegt, en i thad skiptid fnussadi hun bara. Hun er alltaf i graenum flauelskjol, svartri blussu og med thykk gleraugu. Stundum rykkir hun hausnum til svo bruna thunga harid hlassast afturfyrir axlir. Hun reykir alltaf med miklum alvorusvip og horfir helst nidur fyrir sig. Jeg sagdi Alibaba fra thessum kvenmanni sem vill ekki heilsa mjer, svo hann tok sig til og taladi vid hana eitt skiptid. Hun sat frammi a gangi a medan jeg og Alibaba sporkudum a milli okkar fotbolta. Ali spjalladi vid hana og hun svaradi og var nokkud kat og hress. Svo spurdi Alibaba hvort hun hefdi hitt mig nokkurntiman, en tha breyttist andlitid hennar og hun vard aftur algjorlega sviplaus og bitur, og sagdist aldrey hafa sjed mig adur. mjer fannst thetta svo skritid ad jeg aepti upp yfir mig ''thad er ekki satt, jeg hef oft sagt hallo vid thig!'' en hun neitadi thvi. Svo jeg get ekki annad en alyktad sem svo, ad hun sjai i gegnum mig og mitt vidurstyggilega edli. Svo for jeg ut fyrir baeinn nylega a gamla lestarstod. Thar sa jeg tvaer ellihrumar manneskjur, karl og konu, sem a gongu sinni studdust vid trjestafi. Konan var einhver oskopin oll ad agnuast ut i karl ugluna, hun skammadist og kvartadi afskaplega reidilega og hatt. En thad sem mjer fannst anaegjulegt var, ad karlinn skellihlo ad henni og hefur sennilega hugsad ''hahaha, kerlingarofjetid er ad noldra!'' Thannig sje jeg fyrir mjer Stein Linnet og Auroru Linnet eftir 60 ar. Einusinni sagdi drottinn thetta, sem a eftir fer bratt. En fyrir mitt leiti yrdi jeg ekkert allt of spenntur ef Gud segdi thetta vid mig: ''sja verk drottins, thvi ad furdulegt er thad, sem jeg mun vid thig gjora''.

11/07/2003

Jeg fludi Island m.a. til ad komast i burtu fra saurlifnadi og ogudlegum fyllerium. En jeg er buinn ad komast ad thvi, ad skyndilegar hugdettur folks um ad fa sjer i glas hjerna eru engar hugdettur eda tilviljanir heldur einfaldlega drykkjuskapur vanans. I nott dreymdi mig ad jeg vaeri asamt Saddam Hussein heima i Breydholtinu i stofunni hja mommu og pabba. Sem er undarlegt afthvi fyrir halfu ari dreymdi mig ad jeg vaeri i holl Saddams uti i Irak og hundar med storar gular glyrnur bitu mommu ansi illa til blods svo jeg og pabbi urdum einir eftir. Thetta er alika skiritin tilviljun og ad mig hefur dreymt Harald Bergsson vin minn og heidursmann thrisvar a aefinni, og i oll skiptin vorum vid ad synda i hafinu i kringum Island. Jeaja, vid Saddam vorum allavega vissir um ad vid myndum deyja fljotlega og akvadum thvi ad fara i strid vid einhvern. Saddam hjelt raedu um flosku med afengum vokva i, en jeg hjelt einmitt a thessari flosku. Thetta var mjog mikilvaeg flaska og jeg skammadist min afthvi jeg hafdi fyllt glasid mitt med thessum mikilvaega vokva sem komandi strid mundi snuast um. Saddam sagdi ''thad er mjog mikilvaegt ad vid veljum rjettan adila til ad fara i strid vid, thvi vid verdum ad radast a thann sem mun hugsanlega vilja na floskunni''. Jeg hlustadi med athygli, drakk meira ur glasinu minu a medan Iroksk tonlist fra djoflinum omadi undir. Jeg man ad einn kaflinn i thessari tonlist, voru harmakvein katta sem kvoldust i helviti. Mjog flott sko. svona ''mjauauaua mjaaAAAUUUUUUU!'' ''Bolvadur er sa, sem leggst med tengdamodur sinni! Og allur lydurinn skal segja: Amen.'' (Fimmta Mosebok 27:23)

11/05/2003

Thad er asnalegt ad vera mikid mal ad pissa og skrifa blogg, madur verdur eitthvad svo othreyjufullur. Og thad er jafnvel enn asnalegra ad vera staddur i kennslustund ad morgni til hja kennslukonu yngri en madur er sjalfur og svo herfilega svaefandi manneskja ad madur er alveg ad sofna, ad sofna i svefnmoki a medan standpinan dunar undir bordinu. Jeg vissi ekki ad thad vaeri haegt. ''Hosianna!'' (biblian:ut um allt) Fyrirgefdu, jeg er alltaf ad reyna ad vera fyndinn. En thad er allt i lagi tho thu hlaejir ekki ad mjer, thvi min speki er su ad allir brandarar thurfi ekki ad vera fyndnir. En Max inn Uralfjallski enn og aftur. Vid hofum einusinni nad ad halda uppi samraedum sem gaetu kallast natturulegar. Og i fyrradag gerdist nokkud undarlegt, afthvi hann byrjadi ad tala vid mig. Hann sagdi ''look, I was at the dentist and my tooth broke''. Jeg tok eftir thvi nylega ad Max er svolitid eins og gamall karl i utliti, nema gamall karl sem hefur farid i fegrunaradgerd. Hann er med mjoslegid andlit, folur og eins og kjalkarnir a honum sjeu alltaf vel samanbitnir. Thar ad auki er hann med einhverskonar utbrot a kinnunum. En hann spurdi ''do you want to see?'' og hann syndi mjer tannbrot, sem innihjelt rauda bletti og brunar rakir. Thegar jeg horfdi a tannbrotid hans, var jeg ofbodslega feginn ad vera ekki ad borda kvoldmatinn minn. I gaer kom hann svo aftur, og syndi mjer rontgenmynd af tonnunum sinum og sagdi ad thetta vaeri mjog ''interesting''. Jeg maelti med thvi ad hann hengdi myndina upp a vegg. Hann Max kallinn er nu alveg aedislegur! Vertu bless.

11/04/2003

I gaer var jeg a poolstofunni asamt thremur stulkum sem segjast vera bunar ad taka mig inn i fjolskylduna. Einni theirra finnst sem hun hafi thekkt mig um aldur og eilifd og onnur theirra hefur bitid mig i halsinn og su thridja horfir a mig med dularfullu augnarradi. Ekki nog med ad augnarradid hennar sje dularfullt, heldur eru augun i henni risastor. Jeg veit ekki hvort hun sje med staerri augu en venjulegt folk, en allavega tha sjest meira i thau augu sem hun er med, an thess ad augun sjeu neitt utstaed. A poolstofunni komu svo til okkar Ali hinn Irakski (hedan af Alibaba) og Jagshak hinn Syrlenski. Mer finnst Alibaba afskaplega vidkunnanlegur madur, t.d. baud hann mjer upp a morgunverd i dag. Og hann er mjog vinalegur, nennti meiradsegja ad tala vid mig thegar jeg kunni sama og ekki neitt i russnesku. Hann spurdi mig audveldra spurninga sem var haegt ad svara a audveldan hatt. t.d. ''Niels!?! Er kalt i dag?'' eda ''Niels!?! Hvernir finnst thjer i skolanum?'' og ''Niels!?! Eru Arabar a Islandi?''. Jeg kunni vel ad meta thad. En i gaer vard jeg viss um ad jeg skil ekkert i thessum manni. Upp kom su hugmynd ad halda sma teiti a haedinni okkar Alibaba. Jeg keypti bjor og Alibaba bad mig um ad sja um thad, hann er nefnilega Islamstruar og segist ekki drekka. Thegar jeg er buinn ad kaupa bjor og hitti hann fyrir utan herbergin okkar, sje jeg ad hann er ordinn orlitid aestur og ad flyta sjer ad koma partiinu i gang. Thegar vid erum sest a golfid oll i hring, sje jeg ad augun i stelpunni med storu augun hvila a Ali, jeg lit an thess ad neinn taki eftir thvi a Ali, og sje ad Ali horfir alvarlegur ut undan sjer a stelpuna. Alibaba var ekkert ad fela hvad hann meinti med augnaradinu sinu. Svo vildi hann fara ad dansa og pindi tvaer stelpur til danss vid sig, hann var afar hneyskladur ad jeg skyldi ekki vilja dansa. Og hann dansadi svo greddulega vid stelpuna med storu augun ad vinkonunum bloskradi thad og sendu stelpuna heim til sin, sneypta. Thaer voru eiginlega reidar yfir thvi ad hun skyldi leyfa honum ad dansa svona vid sig. Thegar hun var farin, og Alibaba sa ad hann mundi thurfa ad dansa einn, settist hann hja okkur og spurdi stelpurnar tvaer sem eftir voru spurninga eins og ''Erika!?! Hvernig er i skolanum?'' o.s.frv. Thegar Erika var farin og bara ein frekar ofrid stelpa eftir, lagdist Alibaba flatur, sveittur eftir dansinn og sagdi ''Niels! Jeg er ordinn threyttur og aetla ad fara ad sofa''. Svo virdist sem hann drekki bara til ad smakka hvernig afengi smakkast, en jeg hef lika tekid eftir thvi ad ef honum er rjett bjorflaska tha er bjorflaskan alltieinu buin. t.d. var jeg einusinni med taeplega halfa raudvinsflosku og hann syndi floskunni ahuga og spurdi 'er thetta afengt? Ekki sterkt? ma jeg smakka?' og jeg rjetti honum floskuna, leit undan og alltieinu var flaskan tom. Dularfullt. Einhvernveginn finnst mjer eins og jeg sje i lidi med stelpunum en ekki med Ali, jeg vil ekki ad Ali ridi thessari stelpu med storu augun. En samt er eins og stelpan med storu augun vilji lata Alibaba rida sjer. Thetta er ljota malid alltsaman.

11/03/2003

Jeg er nuna buinn ad fullfyrirgefa litla apajapananum og mun sennilega ekki henda honum ut um gluggann alveg strax, hann var nefnilega ad veita mjer adgangsord i tolvuna sina. Eins og thu veist sennilega er thessi Japani afskaplega tolvuvaeddur og i raun furdulegt ad hann sje ekki roboti sjalfur. Allavega, i nott thegar oll ljos voru slokkt var mjer litid i att til rums Japanans og thad birtist mjer eins og flugvollur ad naeturlagi, svo morg voru litlu tolvuljosin og svo marglit og sum blikkudu meiradsegja. Jeg gleymdi ad minnast a thad, ad kennslukonan min var i fylgd herramanns i bioinu. Thad var holleskur madur, skollottur a kolli med svartan pipuhatt. Jeg taladi vid hann a thysku, og thegar talid barst ad thvi af hverju hann vaeri i Russlandi, horfdi hann a kennslukonuna mina og sagdi mjukur og vaeminn 'jeg er hjerna utaf henni thessari hjer'. Og jeg sagdist skilja thad vel. Ja sveiattan. Og biblian i dag er tileinkud thessum tveimur monnum sem jeg var ad tala um: ''Vel maettu their, sem koma ydur[mjer] i uppnam, aflima sig'' (Galatabrjefid 5:12)

11/02/2003

Jeg hef aldrey gert neitt jafn kruttlegt og ad fara i bio med kennslukonunni minni og prinsessunni. Thad var satt sem hun sagdi, ad prinsessan hefur bundid himnana i augum sjer. Thad var eins og gifurleg orka vaeri inni i augunum og sifellt ad reyna ad komast ut, svo blai glampinn stod alveg hreint ut ur hausnum a henni. Enda er hun lika ad laera vedurfraedi, eda eins og thad mundi thydast beint ur russnesku: skyjafraedi. Henni finnst thad romantiskt. Sjalfur thottist jeg vera herramadur, virdingaverdur og gafadur. Stundum thjeradi jeg hana i kurteisistilraunum. Og einusinni thegar jeg skildi ekki eitthvad ord i myndinni, hvisladi jeg ad henni spurningu og hun svaradi 'Nils, thetta er slaemt ord og donalegt'. Mjer fannst thad aedislegt, seinna komst jeg svo ad thvi ad hun er mjog forn i hugsun. Hun er timaskekkja fra sovjettimanum og hefur greinilega numid vel lifssyn modur sinnar. Meir leid eins og svikara og lygara thegar vid gengum upp Njevski gotuna og spjolludum saman. Afthvi jeg er helvitis dolgur og dusilmenni og jeg ber ekki virdingu fyrir neinu. Jeg er fylliraftur og saurlifsseggur. Og tharna var jeg ad tala vid thessa virdingaverdu stulkukind sem hikadi thegar jeg vildi bjoda henni upp a raudvinsglas. Hun hefur sennilega haldid ad jeg aetladi ad fylla hana og vera okurteis, og sidan berja hana. Svo thetta endadi i tedrykkju og tertuati. Og i hvert skipti sem hun avarpadi mig, avarpadi hun mig med nafni fyrst. t.d. sagdi hun 'Nils, vertu svo vaenn ad segja mjer eitthvad um Island'. Og jeg taladi um Sjoinn mikla sem syndir i kringum landid, um eldfjollin sem hafa thjakad islensku thjodina um aldir, um fallegu fjollin og hvad nordangarrinn getur verid kaldur. Og alltaf leid mjer eins og svikara vid donann i mjer. Og a medan jeg sagdi thetta, sa jeg ad hun byggi orugglega yfir rjettlatri svipu innra med sjer sem hun gaeti notad a kaerulausan eiginmann. Ad lokum heimtadi jeg ad fylgja henni ad metroinu afthvi 'thad er haettulegt fyrir unga stulku ad ganga ein seint um kvold'. Jeg var svokalladur ''fake-ass''. Ojaeja, ad thvi loknu for jeg og vakti fylliraftinn i mjer a heimavistinni thar sem var parti og for thangad asamt Irakska Ali. Ali er med einhverjar arabiskar leikreglur i samskiptum kynjanna sem virdast virka afskaplega vel. Hann sagdi 'komum niels, donsum!' og mjer fannst thetta asnalegt afthvi thad var enginn ad dansa. En jeg dansadi samt, og Ali sem er stor og med rismikla bumbu, dansadi tharna eins og stelpa vid mig en allan timann var hann ad horfa med alvarlegu augnaradi a stelpurnar sem stodu nokkud i burtu. Og svo thegar hann nadi loks sambandi vid einhverja stelpu spurdi hann 'viltu sja herbergid mitt?' og thau foru saman upp a herbergi ad skoda herbergid. Thegar Ali kom aftur syndist mjer hann vera med svitadropa a halsinum. Og svo hitti hann adra stelpu og spurdi hana lika hvort hun vildi skoda herbergid sitt og hun vildi thad. Og thegar jeg kom heim seinna og hitti Ali i eldhusinu, spurdi hann mig afhverju jeg vaeri einn en ekki med Mexikonsku stelpunni ad leggja stund a kynlif. Og jeg sagdi ad thad vaeri otharfi og Ali thverneitadi fyrir ad hafa sofid hja thessum stelpum. En jeg trudi honum ekki. Og hvort sem okkur likar betur eda verr, tha er David Oddson thjonn guds: ''Thvi ekki er neitt yfirvald til nema fra Gudi, og thau sem til eru, thau eru skipud af Gudi. Sa sem veitir yfirvoldum motstodu, hann veitir Guds tilskipun motstodu''(Romverjabrjefid 13:1) Thetta thydir ad stjornarandstadan er alltaf ogudleg, og thad er Gud sem aetlar ad innleida skolagjold a Islandi. Sveiattan!

10/31/2003

Kennslukonan fann mig, jeg sat einn a bekk og hun kom til min og sagdist vilja kynna mig fyrir prinsessu. Hun hafdi adur talad um thessa prinsessu, og sagdi ad hun vaeri med augu eins og himinhvolf. Svo nu er jeg ad fara i bio med kennurunni og stelpu med himin i augum sjer. Jeg held ad kennslukonan elski mig, en hun veit ad astin sjer ekki i gegnum aldursbilid a milli okkar og thvi vill hun ad jeg eignist alminnilega konu sem hun getur samthykkt. ''Amen''(biblian:gamla/nyja testamentid)

10/29/2003

Eins og jeg sagdist aetla ad gera, tha spurdi jeg Maxim hinn Urallfjallska af hverju hann vaeri med mynd af ljoni a grosugri gresju a bollanum sinum. Fyrst svaradi mjer hann eins og hann svarar naestumthvi ollu eda, 'I don't no'. En jeg neitadi og gefast upp og sagdi ad thad hlyti ad vera einhver astaeda. En hann svaradi 'I don't no, maybe there is no reason'. Tha spurdi hann mig hvort jeg teldi einhverja astaedu vera fyrir ollu. Nei kvad jeg vid, en jeg taldi ad allt aetti sjer orsok. Tha sagdist hann hafa fengid bollann ad gjof, og kannsk var thetta eini bollinn i budinni og thessvegna er tharna ljon ad horfa yfir gresjuna sina. Og svo sagdi hann 'sometimes you have no choice to make a choice'. Og tha veistu svarid. Svo vil jeg kvarta yfir stelpum sem gera rad fyrir thvi ad strakar/karlmenn/perrar sjeu svo lelegir ad lesa a milli linanna og skilja augnarad stelpna, ad theim finnst thaer knunar til ad koma ordunum 'my boyfriend' einhvernveginn inn i thad sem thaer segja. Jeg var ad tala vid stelpu um eitthvad adan, svo sagdi hun bara allt i einu 'my boyfriend'. Hvad hjelt hun ad jeg vaeri ad hugsa? Jeg tholi svona lagad ekki. Ad visu getur verid snidugt ad segja thetta vid mig thegar jeg er fullur og vitlaus, en thegar jeg er edru og kurteis? SVEIATTAN! Svo get jeg ekki annad en dadst ad Gudi almattugum fyrir ad vera hugmyndarikur, einusinni var Farao eitthvad othekkur og tha sagdi Drottinn: ''Gef lyd minum fararleyfi, ad their megi thjona mjer. En ef thu synjar honum fararleyfis, tha skal jeg thja allt thitt land med froskum''. (2. mosebok 8:1)

10/28/2003

Russar fara yfirleitt i sturtu fyrir svefninn. Thad er kultur. Ad thvi jeg best veit, er thetta gert til thess ad aklaedi rumsins verdi ekki ohrein. Einnig er thetta gott fyrir kynlifid, ad vera hreinn. Ordatiltaeki eitt segir: Russneskur karlmadur sem rakar sig adur en hann fer ad sofa, rakar sig fyrir konuna sina. En russneskur karlmadur sem rakar sig a morgnana, rakar sig fyrir yfirmanninn. Jeg er ekki viss um hvort thu hafir skilid thetta rjett, en thu hefdir att ad hlaeja eftir ad hafa lesid undanfarna setningu. Thegar Russi skodar fot i fatabud, er mjog mikilvaegt ad hann villist ekki yfir i kvennfotin. Thad telst mikil hneysa, og afgreidslufolkid passar vel upp a ad vidskiptavinirnir geri ekki thau mistok. Thad hefur tvisvar eda thrisvar komid fyrir mig, ad til min kemur hlaupandi afgreidslumadur og segir 'abb abb abb, nu ertu kominn yfir i konubuxurnar'. Thad er mjog mikilvaegt ad vera karlmannlegur, ekki beint karlmannlegur. A russnesku er thad mushkoj. Jeg mundi frekar thyda thad sem karlkynslegur. Enda er lika russneska thjodin haldin mikilli kynfestu. Asgeir hommi, sem byr med Adalsteini sem er ekki hommi, sagdi ad 'thad eru adallega konur sem mega ganga i litrikum fotum. Og allir karlmenn sem ganga i einhverju odru en svortu og brunu eru sennilega i bolvadir hottintottar'. Svona um thad bil allavega. Urallfjallski herbergisfjelagi minn sem segir aldrey neitt, notar alltaf sama bollann sinn i allt. Hann er algjorlega ohraeddur vid ad blanda saman mismunandi drykkjum. Hann notar bollann sinn fyrir mjolk, kaffi, te og vatn og koka kola. Einusinni baud jeg honum raudvin og hann rjetti mjer bollann sinn, nybuinn ad klara mjolkina sina. Utan a bollanum er mynd af ljoni sem hvilir sig a grosugri sljettu og horfir yfir riki sitt, jeg horfdi a bollann i gaer, innra bord bollans var brunmarglitt af allskonar logum af gomlum vokvum. Mig langadi ad spurja thogula fjelagann minn ''af hverju er ljon utan a bollanum thinum?'. Mjer fannst eitthvad rangt vid thad ad madur sem hefur aldrey komid ut fyrir Russlands endimork skuli vera med mynd af ljoni sem byr langt langt i burtu a bolla sem hann drekkur ur a hverjum degi. Jeg gerdi thad ekki, en jeg aetla ad gera thad. Ad visu hef jeg aldrey sjed thunglyndari mann en hann Maxim, en hann er thunglyndur a thann hatt ad hann gerir ekki rad fyrir neinni hamingju. Og thar af leidandi er hann bara 'normal' alltaf. Enda alltaf thegar jeg spyr hann hvernig honum lidur, segir hann 'normalna'. Thannig svara ad visu flestallir Russar. Russum lidur edlilega. Biblia fyrir Max: ''Betri er hryggd en hlatur, thvi ad thegar andlitid er dapurt, lidur hjartanu vel.'' Predikarinn 7:3)

10/27/2003

Jeg komst ad thvi adan, thad er ekki haegt ad laera sjer til hita. Thegar heilinn vinnur og manni finnst eins og thar sjeu einhver atok i gangi, tha eru thau atok allavega ekki vermandi. Nefnilega, thegar heilinn er ad laera eitthvad, tha er hann bara annadhvort ad prufa nyjar rafrasir eda breyta stodu speglanna i speglasalnum. En thetta er einum of flokin speki til ad jeg geti utskyrt hana hjer. I stuttu mali vil jeg meina ad heilinn sje samansettur ur nokkurskonar speglum sem spegla sjedum reynslum a vissan hatt til sjalfsins. Thetta er svona alika flokid og umbreyting RNA i DNA, en jeg skildi thad aldrey. Og thessar litlu finu hreyfingar handarinnar, sem leida af sjer stafi og ord a bladi, eru ekki heldur hitavaldandi. Jeg vil thakka Tilfinn Ingu fyrir veitta samud. Tilfinn Inga er einstaklega gagnvirkur blogglesari og thu aettir ad reyna ad vera eins og hun. Hun skrifadi mjer ''Eg veiti ther alla mina samud vegna brotna hjartans, thad er vont! thu jafnar thig tho vonandi fljott. live easy...........TilfinnINGA''. Um leid og jeg thakka Ingu, vil jeg samt taka fram ad e.t.v. ykti jeg adeins tilfinningar minar til kennurunnar. En jeg tok thaer litlu tilfinningar sem jeg fann fyrir og skrifadi um thaer af gifurlegri orku. En Inga hefur unnid sjer inn bangsa, bangsinn heldur a litlu hjarta sem stendur a 'I love you'. Hun faer bangsann afhentan einhverntiman asamt geisladisk i nainni framtid. ''Gefid afengan drykk theim, sem kominn er i orthrot, og vin theim, sem sorgbitnir eru. Drekki hann og gleymi fataekt sinni og minnist ekki framar maedi sinnar''(Ordskvidirnir 31:6,7)

10/26/2003

Litli Japaninn er alveg barn firringarinnar. Ef mjer leyfist ad segja thad. Adan var hann sofandi, for allt i einu ad umla og stynja i svefni, settist leifturhratt upp, hristi hausinn og nuddadi augun og for svo beint i tolvuna sina. Tolvan hans er sko i ruminu og thad eina sem hann gerir er ad sofa og vakna og fara i tolvuna. Og hann virdist ekki sofa a neinum sjerstokum tima heldur dettur hann ut svona inn a milli thess sem hann gerir eitthvad i tolvunni. En hann er haettur ad trufla mig med thessu tolvuveseni, en jeg furda mig a honum alveg endalaust. Hann getur legid langtimum saman i undarlegustu stellngum, algengasta stellingin er su, ad liggja a maganum og vinna a tolvuna sina, nema hvad lyklabordid er i gluggakistunni fyrir ufan rumid svo hendurnar a honum standa alltaf 45 gradur ut i loftid. Svona nokkurskonar hallaerisleg supermannstelling. Jeg var ad finna thessa storkostlegu sogu i tolvunni minni. Hun aetti eiginlega frekar ad heita wannabe rithofundur i salarkreppu. ond i salarkreppu Hun var ond og hun var svong. ondin var borin og uppalin i Reykjavikurtjorn. Ef vid reiknum ut aldur thessarar andar, sem getur samsvarad aldri manna, er ondin 20 ara gomul. Hun svamlar um og er svong. thad eina sem ond i Reykjavikurtjorn getur gert i svengd er ad bida eftir gamlingjum eda bornum til ad kasta i sig braudi. En ondin er ordin leid a ad bida, hun vill borda nuna. Ekki a eftir, nuna. Ekki a morgun, nuna. Nuna og ekki seinna. En hun faer ekki ad borda nuna, thvi klukkan er svo margt og ekkert gamalmenni dirfist ut fyrir hussins dyr og bornin eru oll laest gegnt sinum vilja inni i herbergjum sinum . Hun er ordin afskaplega pirrud a thessu fyrirkomulagi, svo nu situr hun i tjorninni og horfir reid til himins. Allar hinar endurnar eru med haus undir vaeng og sofa vaert. olikt ondinni i salarkreppu, eru hinar endurnar bunar ad saetta sig vid tjarnarlifid. Ad fa braud a daginn. Ondin okkar vill fa braud um nott jafnt sem dag. Um thetta snyst vandamal andarinnar. Thad er annadhvort ad vera a framfaeri annara og hlyta theirra skipulagi og lifnadarhattum eda vera sinn eigin herra og saekja bjorg i natturuna a eigin spytur. Fuck! Ja fuck. thu matt alveg eiga thad ad thessi saga er alveg virkilega skull!!!!! Blessbless

10/24/2003

''Saltid er gott, en ef saltid missir seltuna, med hverju viljid thjer tha krydda thad? Hafid salt i sjalfum ydur,...'' (Markus 9:50) [hofundarinnskot: NB. salt gerir mat bragdmeiri] Ert thetta thu Gaui sem ert ad lesa thetta? Nei, thetta ert ekki thu, mundu ad thu ert ekki Gaui! Thu ert ekki Gaui, sem betur fer ert thu ekki hann. Afthvi Gaui var ad abbast upp a mig. Hann heldur uppi heimasidu sem er aetlud fyrir tha sem thekkja helstu hugtok frumspekinnar. En thegar litlir vitlausir heimspekinemar fara ad tala um frumspeki, tha loka jeg yfirleitt eyrunum. Fyrir tha sem kunna ensku, tha geta their lesid heimasiduna hans gaua . Hann sagdi ''Níels, I accuse you of plagiarizing your Russian biography (yes, that´s it little puppy, fetch the dictionary) - your life is not really that interesting''. Ad visu brosti jeg nu i kampinn thegar hann sagdi mjer ad saekja dixjoneri, thvi thad var einmitt thad sem jeg thurfti. En mig grunadi ad ''plagiarizing'' thyddi: ad lata eitthvad lita ut fyrir ad vera skemmtilegra en thad er, falsa, krydda.. En nei Plagiarizing: to steal and pass off (the ideas or words of another) as one's own : use (another's production) without crediting the source to commit literary theft : present as new and original an idea or product derived from an existing source To put forth as original to oneself the ideas or words of another. Hann semsagt vaenir mig um skaldasmygl. Jeg verd nu bara ad segja eins og mamma og biblian: Ekkert er nytt undir solinni. Og ef vid gaetum ekki talad an thess ad kreditera i sifellu og segja 'thetta eru upprunalega ekki min ord nje hugmyndir' tha mundum vid drukkna. Jeg meina okkur var kennt ad tala, hvert einasta ord sem kemur upp ur okkur var buid til af einhverjum odrum. En hvernig a jeg ad skilja thetta. Ad jeg sje ad stela hugmyndum og verkum fra odrum og segja fra theim a thann hatt, ad thau virdast vera ad gerast i minu eigin lifi? Jeg held ad Gaui hafi ekki skilid sin eigin ord og aetti ad kikja i ordabok sjalfur. En jeg skipa Gaua astudlega ad utskyra mal sitt og klara hjer med bibliuna: ''...hafid salt i sjalfum ydur, og haldid frid ydar a milli.'' PS. Svo spurdi hann mig hvort jeg vaeri buinn ad humpa/ridlast a kennurunni minni. Svarid er nei, hvernig geturdu verid svona osensitivur Gaui? Sastu ekki ad jeg var hjartkraminn madur? PS2. tho jeg hafi svarad svivirdilegum asokunum Gaua a thessum gudforskammada blogger, thydir thad ekki ad vid sjeum farnir ad skrifa einhverskonar blogg-samraedubok. Blessbless PS3. I nott thegar jeg var farinn ad sofa, kom og bankadi uppa stelpa sem jeg kalladi einusinni 'thu ert villt stelpa'. Hun bad mig um sigarettu. Jeg akvad ad koma bara fram ad reykja lika, afthvi thad er svo sjaldan sem einhver a erindi vid mig. Jeg var i Boxernaerbuxum og sidum svefnbol med tveimur brunum hestum a stokki. Jeg settist a golfid hja stelpunum tveimur i indverjastellingu. th.e. med krosslagdar lappir. Jeg horfdi framan i adra stelpuna sem er asisk ad utliti, og hun horfdi ofan i klofid a mjer og mig grunadi ad thad saeist i punginn hanga nidur ur naerbuxunum, eda thvi verra; typpid. Oh jeas Gaui, i'm just so much plagiarizing my biography!!!

10/23/2003

Hver getur laeknad kramid hjarta? I morgun var jeg svikinn af konu. Vid hofdum verid ad hittast reglulega i tvaer vikur, en sidan sveik hun mig. I dag. I gaer las jeg grein um fanga sem eru sviknir af konum, fara ad lita a konur sem dyr og hata allar konur nema mommur sinar. En i dag lidur mjer eins og fanga. Thessi kona, sem var kennslukonan min, sagdi ad skrifstofuyfirvoldin hefdu gert mistok og sent mig a vitlausan stad. En i morgun vildi jeg maeta i sidasta timann. Jeg var ekki viss hvort jeg aetti ad maeta, en akvad thad samt. Jeg vard ekki viss fyrr en mig dreymdi draum, thar sem hun hafdi fyllt tvo bakka af bjorfloskum, allar af mismunandi tegundum, og sett bakkana ut i gluggakistu kennslustofunnar. Svo vaknadi jeg. Thegar jeg var svo kominn upp i skolann, var hun ekki i kennslustofunni. Jeg hafdi aetlad ad gefa henni litinn appelsinugulan bangsa ad skilnadargjof. Klukkan var 10.06, jeg var sex minutum of seinn. Svo jeg for ut, keypti mjer te, og drakk teid a theim stad, thar sem jeg gat sjed innganginn ad skolanum, ef henni skyldi hafa seinkad. Jeg hugsadi, ad e.t.v. hafi hun farid inn a thessum tveimur minutum sem jeg var ad kaupa teid. En hun kom ekki, og hvad a jeg nuna ad gera vid appelsinugula selkopsbangsann? Hun hlo alltaf ad brondurunum minum, og jafnvel thegar jeg var ekki ad reyna ad segja brandara, tha hlo hun ad thvi hvad jeg var fyndinn. Af hverju kom hun ekki? Kannski svaf hun yfir sig i alvorunni, kannski hitti jeg hana einhverntiman a kaffistofunni. Kannski vill hun ekki tala vid mig thegar vid hittumst, kannski er jeg bara eins og allir adrir nemendur hennar og henni finnst jeg ekkert meira spes en adrir. Svo for jeg i thessar nyju kennslustundir og skrifadi brjef til Valitsku litlu, og sagdi henni allt af ljetta. Kennaran las brjefid, og fannst thad ekkert fyndid. Thad kom bara eitt fnuss upp ur henni, og hun var ekki med svart fallegt har eins og gamla kennaran og hun var ekki med flott brjost eins og gamla kennaran og ekki med thrystinn rass eins og gamla kenaran!! Helvitis! Seinast thegar jeg taladi vid gomlu kennuruna min, sagdi hun ad henni lidi alltaf eins og litilli stelpu. Og jeg leit a hana, inn i augun hennar sem hun sagdi ad jeg horfdi alltaf i gegnum, og jeg sa, ad hun var bara litil stelpa.

10/21/2003

Naest er nuna alveg eins og i dag er a morgun. Thetta var nu naestumthvi eins og ljod! Ef vid prufum nu ad skipta thvi upp i linur: Naest er nuna alveg eins og i dag er a morgun. Ef thu hefur velt fyrir thjer ljodum, tha hefurdu sennilega verid a villigotum. Ljod eru ekkert nema flippud linuskipting a setningum og hananu. Allavega nutildags. Jeg sagdi vid litla Japanann, ''sefurdu aldrey a nottunni? Sefurdu a nottinni i Japan eda ertu alltaf vakandi i tolvunni?'' Hann vard vandraedalegur, sagdi OK. Eftir sma stund klaeddi hann sig i ulpu og for ut an thess ad kvedja. Jeg veit ekki hvort hann hafi skilid hvad jeg atti vid. Jeg sagdi thetta med bros a vor og reyndi sem minnst ad virka ironiskur a hann. En jeg held hann hafi lesid a milli linanna hvad jeg atti vid, an thess ad jeg hafi viljad ad hann gerdi thad. Svo seinna um kvoldid baud jeg honum i sma herbergisveislu, gaf honum einn bjor og eitt vodkastaup og hann vard alveg perufullur af thvi og fludi upp i rum, og hann hitti varla med lyklinum i skraargatid. En hvad um thad, jeg elska kennuruna mina sem sagdi mjer i dag ad jeg yrdi settur i annan bekk. Mjer finnst thad sorglegt, jeg held hun elski mig lika. Hun sa strax hvad jeg vard dapur til augnanna og sagdi ad vid aettum ad skiptast a simanumerum. Kennslustund dagsins er thessi: ''Eigi skalt thu lata galdrakonu lifi halda. Hver sem hefir samlag vid fjenad skal liflatinn verda'' (Exodus 22:18,19)

10/20/2003

Gledifrjettir handa Islendingum: Kredit a jordu, debit a himni! Jeg fjekk brjef fra Slinneti thar sem sagdi: ''...og vid Arni erum bunir ad komast ad theirri nidurstodu ad thetta er skemmtilegasta heimasidan a netinu!''. Thetta thykja mjer gledifrjettir og jafngildir thvi, ad mjer hafi hlotnast Zuckackis Mondeyano Project verdlaunin og thad er sko ekkert slor skal jeg segja thjer! Annars, jeg vissi thad. Jamm, jeg vissi thad! : ''A ydur eru jafnvel hofudharin oll talin'' (Matteus 10:30) Jeg hef alltaf truad thvi, ad einhver hjeldi nakvaema skra yfir allt sem jeg geri. Hversu oft jeg hef farid a klosettid, hversu oft jeg blikka augunum, hversu oft jeg hef kyngt, hversu morg skref jeg hef tekid!! Bara nefndu thad, okkar almattugi bokhaldari telur thetta alltsaman. Og thetta vissi jeg an thess ad hafa lesid bibliuna. Jeg lenti i fyrstu utistodunum vid herbergisfjelaga minn. Ad visu voru thad huglaeg slagsmal. Thannig voru mal med vexti seinustu nott, ad jeg gat ekkert sofid afthvi jeg vaknadi svo seint um daginn. Thad er svosum ekkert nytt, en Japaninn gat heldur ekkert sofid, og hann var ad leika sjer alla nottina i tolvuleik. Svo thegar jeg grufdi mig ofan i koddann tha heyrdu eyrun a mjer alltaf ''tikk...tikktikk.............tikktikktikk....tikk........ti..kk.....'' og svo framvegis. Thetta var nokkud likt pyntingaradferd nokkurri, thar sem madur er bundinn i stol og kaldir vatnsdropar latnir falla a ennid a honum. Thad versta vid thessa pyntingaradferd er ad vatnsdroparnir falla an nokkurrar reglu. Og thad versta vid pyntingaradferd japanska herbergisfjelaga mins voru thessi oreglulegu pikk. Smatt og smatt for jeg ad hugsa hugsanir eins og ''helvitis Japanaofjetid, jeg skal kyrkj'ann''. En svo hugsadi jeg um, hvad hann vaeri nu yndislegur samt; alltaf ad gefa mjer te og alltaf ad brosa eins og feiminn api. Litli Japaninn, jeg var buinn ad segja fra honum. (hann er semsagt fluttur inn til okkar). En svo toku vondu hugsanirnar yfir huga minn a ny, og mig langadi til ad kyla i vegginn vid hlidina a mjer og oskra ''KATZ! Astantje!''. Og sidan langadi mig alltaf meir og meir ad kyrkja hann, eda henda honum ut um gluggann. Mikid vaeri thad yndislegt, hugsadi jeg, ad fara til hans og taka hann kverkataki og hrista hann fram og tilbaka eins og litla tuskudukku. En einhvernveginn var jeg lika viss um, ad ef jeg gerdi thad, mundi hann ekki syna nein svipbrigdi eda merki um kvol, heldur mundi hann bara horfa yfirvegad i augun a mjer a medan jeg slengdi honum upp um alla veggi. En svo haettu tikkin alltieinu um halffimmleitid. I 10 minutur, og svo byrjudu thau aftur, en a thessum 10 minutum roadist jeg svo mikid ad jeg gat sofnad. Jeg veit ekki hvad jeg geri ef hann heldur thessu afram, jeg mun orugglega fara til hans og segja 'gaetirdu nokkud verid adeins hljodlatari a nottunni?'. Jamm, jeg held ad thad sje best. Svo vil jeg segja fra thvi, hvernig thad kom til ad jeg steig ofan i mannasaur ur Russneskum heimilisleysingja. Ad visu veit jeg ekki hvort jeg aetti ad vera segja thjer svona sogur hjerna, afthvi tha verd jeg svo leidinlegur thegar vid loksins hittumst. Ekkert ad segja fra. Juju, jeg segi bara fra thvi af thvi thjer leidist svo mikid hvort sem er. Jeg var svo heppinn ad kynnast ukrainskum naunga sem kynnti mig fyrir russneskri stulku sem baud mjer ad fara ad skoda russnesk husthok. Thetta er vist einhverskonar kult hefd, sem er samt buid ad banna opinberlega. Vid gengum um midbaeinn og leitudum ad stigagangi sem leiddi upp a thak. Ukrainski naunginn er vist godur i ad sja ut oryggiskoda russneskra stigaganga og loks fundum vid eitthvad thakrjafur sem vid gatum komist inn i. Inni i thessu stora thakrjafri var dimmt en a stoku stodum skinu inn ljosglaetur, annadhvort i gegnum thakskemmd eda einhverskonar gaegjugot. Golfid var ur grofri mol og ofan a molinni matti hjer og thar sja fot sem voru eitthvad i likingu vid frakka, og frakkarnir semsagt rumstaedi utigangsmanna. Tharna var kunnugleg lykt sem jeg hef stundum fundid thegar jeg fer i hesthus eda fjos. Allsekki vond eda yfirgnaefandi, frekar fersk bara. Russneska stulkukindin, sem var algjor hetja og glaefrakvendi, gerdist frumkvodull a medal okkar og skreid ut um opinn thakglugga. Jeg hefdi aldrey thorad ad fara fyrstur og thordi eiginlega ekkert ad fara tharna, afthvi beint fyrir nedan la thakid nidur i att ad husagardi og thetta var ofbodslega hatt uppi. Meira en nog til ad lata mann svima en samt ekki nogu hatt til ad madur haetti ad taka mark a fjarlaegdinni fra jordinni. Og svo var thetta bara ekkert mal, gasalega fint vedur og vid saum gullna kirkjuturna ut um allt. Svo komu einhverjir menn seint og sidar meir, m.a. einn sem leit ut eins og eldri brodir Putins, og their sogdu okkur ad thetta vaeru einkathok. Their voru ekki vinalegir. Svo vid skridum inn aftur og a leid minni ut ur rokkvudu thakhibylunum, steig jeg a eitthvad sem gaf eftir og fjekk loppina a mjer til ad snuast haegt i spirallagadri hreyfingu. Jeg fann strax ad thetta var kukur, thad er alveg sjerstok tilfinning ad stiga a kuk. Og jeg gekk fram a stigagang, skof saurinn undan iljunum og ryndi i kukinn. Hann var ljosbrunn og greinilegt ad heimilisleysinginn bordar trefjarika faedu. Svo er thessi frasogn buin, fyrir utan thad ad jeg horfdi a Ukrainska gaurinn og sagdi 'shit'. Thad er natturulega ekki haegt ad aetlast til thess ad utigangsmenn sjeu med spada i taekjum sinum. Mjer finnst vid haefi ad enda thennan innslatt med annari bibliu, thar sem Jesu talar um hvernig Debit/kredit systemid virkar hjer a jordu og a himni uppi: ''Jesus sagdi vid hann: ,,Ef thu vilt vera fullkominn, skaltu fara, selja eigur thinar og gefa fataekum, og munt thu fjarsjod eiga a himnum ... '' ''. (Matteus 19:21) Thar til naest.

10/17/2003

Eftir ad jeg byrjadi ad lesa bibliuna hef jeg 5 sinnum hitt Djofulinn og Gud einusinni, i draumum minum. I skiptid a undan thvi skipti sem gerdist i nott, kom djofullinn til min i liki gamallar konu. Hun stod vid hlidina a ruminu minu thar sem jeg la, og hun halladi sjer yfir mig, kyssti mig og jeg kyssti a moti og fann tha hvernig jeg gat ekki andad lengur og gamla konan reyndi ad reisa mig upp med munninum. Jeg rauf thennan koss og vaknadi. I nott kom djofullinn til min i liki Vidars Thorsteinssonar, manni sem jeg hef aldrey treyst, enda thekki jeg hann ekki neitt Vidar var med afskaplega litid har a kollinum, utlinur andlitsins voru straumlinulagadar og hann allur half glansandi af oliuklistri. Vid satum a bar, a olstofunni held jeg, og raeddum um bokmenntir. Svo syndi hann mjer ahuga, og spurdi ad einhverju eins og ''hvad ert thu annars ad gera nuna?'' og jeg svaradi ''thad er nu helst ad frjetta af mjer, ad djofullinn hefur verid ad birtast mjer i draumum af og til''. Thegar jeg hafdi sagt thetta, sprakk draumurinn einhvernveginn, jeg half vaknadi og fannst eins og einhver gifurleg orka vaeri ad sjuga mig i burtu. Jeg for med fadirvorid og vonadist til ad fa ognarkraft fra gudi til ad standast thetta burtsog, og svo gekk thetta yfir og jeg vaknadi. Jeg hugsadi i sma stund, komst ad theirri nidurstodu ad jeg hafi komid upp um djofulinn i dulargerfi, alveg ovart, nadi i bibliuna sem jeg hafdi lagt ofan a inniskona mina a golfinu, stakk henni undir koddann minn, gerdi krossmark a sjalfum mjer og bjost vid ad eiga von a annari lotu. En hvorki djofullinn nje gud komu aftur. Og jamm, ef thu hittir Stein Linnet kaeri lesandi, gaetirdu tha bedid hann um ad spurja pabba sinn um einhvern dramatiskan djass med knjefidlu? Knjefidla er sjello. Kannski naest thegar hann fer i mat upp i Breydholt. Tho Nina Simone sje orugglega daud, tha er hun nyjasta tonlistaruppgotvun min. Hun syngur eins og skraek ahyggjufull amma sem er svo spilud a halfum hrada. I nott adur en jeg sofnadi var jeg nybyrjadur a nyja testamentinu. Jeg vissi ekki ad Jesu hafi verid svona hardur: ''En jeg segi ydur: Hver sem horfir a konu i girndarhug, hefur thegar drygt hor med henni i hjarta sinu. Ef haegra auga thitt taelir thig til falls, tha rif thad ur og kasta fra thjer. Betra er thjer, ad einn lima thinna glatist en ollum likama thinum verdi katad i helviti.''(Mattheus 5:28) Jeg hjelt ad Jesu vaeri ligeglad, thetta veldur mjer vonbrigdum. Passadu thig a bilunum.

Bloggsafn