10/02/2003

Gullmoli ur bibliunni, jeg gleymdi thvi: ''Eigi skalt thu leggjast med karlmanni sem kona vaeri, thad er vidurstyggd'' (Leviticus 18:22) Thess ma geta ad ef einhver fremur vidurstyggd, skal hann deyja og brenna i vitiseldum. Einhverjir geta huggad sig vid thad, ad a Islandi erum vid Kristinn.
Jamm og godan daginn. Jeg aetla ad segja fra gongutur sem endadi med spennu og hasar. Jeg by ut vid sjo, og umhverfid tharna er eiginlega alveg eins og i Grottu, nema audvitad graar sovjetblokkir sem gnaefa upp ur strandlengjunni. Jeg gekk nidur i fjoru og sa thar grunsamlega Russa i bil, karl og konu. Thad vaeri ekki grunsamlegt undir edlilegum kringumstaedum, en Russar eru grunsamlegir ad edlisfari svo... Jeg sa Russa safna spreki i fjorunni, Russa i fjorunni ad pakka eldhusbordi inn i dagblod (?). Svo gekk jeg eftir strandlengjunni og sjaanlegum Russum tok ad faekka. Thegar jeg leit nidur i fjorubordid og virti adeins betur fyrir mjer thad sem faetur minir gengu a, tha tok jeg eftir nokkru. Fjaran var half manngerd, thvi allstadar voru raudir brotnir mursteinar ofan i hvitum sandinum. Jamm, og ofan i thessa raudu mursteina horfdi jeg uns jeg sa 6 graena banana i kippu. Hvernig aetli their hafi komist thangad? Og jeg gekk afram horfandi nidur, sennilega svona 5 minutur, uns jeg sa floskuskeyti. Jeg opnadi thad og thad var bara einhvad russneskt rugl skrifad i thad. Eftir thad leit jeg upp, og sa ad a milli min, fjorunnar og sjosins gnaefdi um 4 metra har bakki, grar a litinn og inni i thessu ollu var allskonar drasl, vidarplotur, jarnteinar, ofnar... semsagt nokkurskonar ruslahaugur sem er smatt og smatt verid ad rydja tharna upp ad sjonum. Kannski sjovarnarruslahaugur. Jeg gekk afram, og hitti gamlan karl med orlitla harflekki a kollinum, i graenum samfesting. Hann heilsadi ekki og jeg ekki heldur, til ad koma ekki upp um thjoderni mitt. Gekk afram, og hitti fulsvipottan karl med litinn leikfangagummibat og veidistong, sennilega nykominn i land af Finnlandsfloa. Hann heilsadi mjer ekki, tho jeg hafi naestumthvi thurft ad stiga yfir hann thvi ruslahaugurinn threngdi svo ad strandlengjunni. Svo endadar ruslahaugurinn og e-s konar virkiseggur tekur vid, geng framhja honum fyrir horn og thar sje jer einhverskonar Sigaunabyggd, allavega var tharna audnuleysingi einn sem sat fyrir utan barujarnskofa. Komst ekki lengra og akvad ad ganga ruslahauginn tilbaka, jeg fann einhvern trodning, taldi thad ummerki eftir mannfolk og akvad ad labba eftir honum. Jeg fann kunnuglega lykt af islenskum leirhver eda jokulsa. Svona brennisteinslykt. Jeg fjekk ekki heimthra. Og ofan a thessum vidfedma graa haug, sa jeg i fjarska storan trukk koma med rusl. Jeg vissi ekki hvort jeg maetti vera tharna svo jeg gekk a jadri haugsins, uns jeg sa hund sem liktist hyenu. Svo leit jeg aftur til trukksins i fjarskanum, og sa ad trukkinn elti hundahopur. Tha rifjadist upp fyrir mjer saga, sem Adalsteinn sagdi mjer, ad hundahopur hefdi einusinni radist ad honum i midju ibudahverfi. Og jeg var tharna einn a bannsvaedi, og thessi hundahyena stardi a mig. Hjartad i mjer tok ad sla 160 slog a minutu (80 er edlilegt held jeg), og jeg hljop i att til sjosins aftur,fannst eins og hundarnir vaeru ad safnast saman gegn mjer, renndi mjer skridtaeklingu nidur sorpfjallid og a theim timapunkti slo hjartad i mjer 240 slog a minutu, og allir letingjar aettu ad vita hversu vont thad er fyrir salina. kannski var thetta ekkert svo rosalegt. En takk fyrir ad lesa thetta samt, mjer lidur betur med thad. Og nu vil jeg segja fra odru skondnu: I gaer var jeg ad utskyra fyrir Alexandr fjelaga minum af hverju jeg hefdi farid ad laera russnesku. Jeg sagdi m.a. til ad flyja island, segja bless vid thad, sjaumst seinna, hittumst! Tha nadi hann i ordabokina mina og syndi mjer ord, og sagdi ad 'thad er mikilvaegt ad vera ekki svona'. Svo leit jeg a thydingu ordsins, og allt i einu var jeg ordinn svikari, flugumadur, njosnari, undirforull... Og sidan upphofust umraedur um fodurlandsast, og jeg utskyrdi fyrir honum ad islendingar byggju ekki yfir fodurlandsast. og honum fannst thad dapurlegt. Sidan seinna um kvoldid sagdi hann, eftir ad jeg hafdi dregid upp ur herbergisfjelogum minum, hvar their vildu helst deyja i heiminum: 'thu ert thetta' og benti a ord i ordabokinni minni. Og adur en jeg vissi af, var jeg ordinn; kaenn, laevis, brogdottur, sjedur...og jeg veit ekki hvad og hvad!! nilson66@hotmail.com

Bloggsafn