10/10/2003

Jeg gerdi mjer sjerferd til ad tjekka a daudu rottunni. Rottuskinn er nokkud gott, thad er eins og hun sje nydain, thad eina sem kemur upp um hana eru liffaerin sem liggja ut ur hausnum, thau eru ordin hvit og half aumingjaleg. Undanfarid halft ar hef jeg tekid rispu i ad fylgjast med folki. Thannig ad folkid tekur ekki eftir thvi ad jeg er ad fylgjast med thvi. Thetta hefur faert mjer heilmikinn throska og vitneskju og gert mig sterkari gagnvart Einstaklingnum. Og fyrir tha sem eru ekkert bunir ad spa i svona hlutum, tha eru kjornar adstaedur til ad fylgjast med folki thegar thad er eitthvad sem hefur gripid athygli folksmergdar. Tha a madur ad hugsa svona (thvi madur er sjalfur hluti af folksmergdinni) 'eitthvad hefur gripid athygli mina, nu skal jeg haetta ad fylgjast med thvi og fylgjast med thvi folki sem hefur verid athyglisgripid'. Nuna er jeg med annad verkefni sem jeg vona ad endist mjer, og thad er ad haetta alveg ad fylgjast med folki. Jeg hef nefnilega komist ad thvi, ad folk gerir vodalega litid annad en ad fylgjast med odrum. En faestir gera sjer grein fyrir thvi hvad their eru ad gera, afthvi their eru bara lifverur sem nenna ekki ad hugsa mikid. Jamm, jeg hef lika tekid eftir thvi, ad folk getur ekki fylgst med theim sem fylgjast med a moti. Thessvegna aetla jeg ad haetta ad fylgjast med, svo adrir geti fylgst frjalslega med mjer. Jeg aetlast til ad thetta faeri mjer aevintyri. I nott dreymdi mig ad jeg vaeri ad verda gedveikur og gaeti ekki verid innan um folk. Jeg bara tholdi engan. Svo hef jeg undanfarid verid ad melta Tarot spa sem fjelagi minn baud mjer uppa. Og jeg held ad jeg skilji nuna hvad hun thydir; jeg mun lifa lifi eins og Einbuinn i Altantshafi. Og biblian. Elisa var nybuinn ad gera jarteikn i Jeriko. Hann gerdi drykkjarvatnid theirra hreint. Og a leidinni fra borginni: ''Thadan hjelt hann til Betel. Og er hann gekk upp veginn, gengu smasveinar ut ur borginni, haeddu hann og kolludu til hans: ,,Kom hingad, skalli! Kom hingad, skalli!''. Sneri hann sjer tha vid, og er hann sa tha, formaelti hann theim i nafni drottins. Tha komu tvaer birnur ut ur skoginum og rifu sundur fjorutiu og tvo af drengjunum. Thadan for hann til Karmelfjalls og sneri thadan aftur til Samariu.'' (Sidari Konungabok 2:23)

10/09/2003

Gud almattugur sendi mig i fyluferd i gaer. Jeg akvad ad fara a gitarokkklubb. En jeg fann ekki klubbinn thratt fyrir ad hafa skodad kort adur en jeg yfirgaf hibyli min. Jeg gekk um, spurdi mann sem var ad hengja upp plakot og hann var vinalegur, en vissi ekki hvar klubburinn var. Thvinaest gekk jeg lengi lengi og var ordinn frekar pirradur a thessu. For inn a einhverskonar rutukaffihus, og aetladi ad spurja barthjoninn. En tha kom til min einhver madur sem fannst hann greinilega vera mikill bigshot afthvi hann var einhverskonar vaktstjori tharna. Og jeg spurdi hann 'snaesh lee, gdje kloob Malako?' Og jeg sa thad i augunum a honum, ad hann vissi hvar hann var, en hann sagdi rolega 'njet'. Svo spurdi jeg 'kannski veit barthjonninn thad?' og tha avarpadi hann mig eins og litid barn 'njet, njet'. Og jeg skildi eftir ad skall i tonnum og for ut. Thvi naest stod jeg a gotuhorni, ordinn svolitid ringladur og avarpadi stulku sem var ad ganga framhja. Hun hunsadi mig og leit ekki einusinni til min. Hun var i throngum gallabuxum og med flottan rass. jeg hugsadi 'hvad, lit jeg ut eins og einhver utigangsmadur?'. Sem jeg ad visu gerdi, thvi jeg var i graenum buxum og thremur peysum, m.a. ullarpeysu ur islenskri ull. Og jeg leit kannski ut fyrir ad vera med mikla vodva. Nuna var jeg ordinn frekar reidur, en jeg fyrirgaf manninum a kaffihusinu a theim forsendum ad thad vaeri sennilega ekki til sids ad trufla starfsfolk og spurja til vegar. Svo fyrirgaf jeg stulkunni fyrir ad hunsa mig, a theim forsendum ad hun hafi sennilega verid hraedd um lif sitt. Thetta var nefnilega i frekar dimmri gotu og ekkert folk nalaegt. Og stulkur med flotta rassa eiga ekkert ad gefa sig a tal vid okunnuga durga. Jamm, svo for jeg inn i geisladiskaverslun og spurdi um klubbinn. Og karlinn sagdi 'disk?' og jeg sagdi 'da' og hann ljet mig fa geisladisk med hljomsveitinni Malako. Og jeg akvad ad gefast upp, keypti diskinn, ordinn sveittur og ringladur og akvad ad fara heim. Thessi fyluferd min tok um tvo klukkutima ad stadartima. Gaeti einhver verid svo vaenn ad vorkenna mjer? Svo skil jeg ekki afhverju enginn hefur viljad vinna geisladisk i spurningaleiknum minum? thad eru heilmiklar vinningslikur. Er kannski enginn ad lesa thetta? HALLO, ER EINHVER...thar dna? Svo er eitt! Thad er mjog algengt ad sja menn sem selja leikfangarottur a gotum uti. Thad eru tistandi leikfangarottur ut um allt. Svo var jeg einusinni a leidinni heim, og sa ad thad var buid ad keyra yfir og kremja eina svona rottu. Jeg horfi lengi med undrunaraugum a thetta, en skildi svo 'hey, thetta er ekki leikfangarotta!' Svo tveimur dogum seinna, gekk jeg ovart akkurat yfir sama stadinn, og sa akkurat somu rottuna kramda a gotunni, en i thad skiptid la einhverskonar raudur spotti ut ur hausnum a henni, og thad hefur sennilega verid eitthvad liffaerid ur henni. ''Thu skalt hafa afvikinn stad fyrir utan herbudirnar. Thangad skalt thu fara erinda thinna. Og thu skalt hafa spada i taekjum thinum, og er thu tharft ad setjast nidur uti, tha skalt thu grafa holu med honum, moka thvi naest aftur yfir og hylja saurindin.'' (Devteronomium 23:12)

10/06/2003

Jeg sa dauda hundinn aftur i dag, mjer syndist hann hafa skipt um stellingu en tha sa jeg tunguna a honum aftur. Jamm hinn alvaldi daudi er eins og slattumadur sem slaer allt sem fyrir er med orfi sinum og lja. Blom og gras. Jamm og hann Lot var nu algjor deli. Einusinni voru borgarmenn sem bonkudu a dyrnar hans og vildu berja a nokkrum utlendingum sem voru hja honum, en Lot hjelt nu ekki og reyndi ad redda thessu: "Sja, jeg a tvaer daetur, sem ekki hafa karlmanns kennt. Jeg skal leida thaer ut til ydar, gjorid vid thaer sem ydur thykir gott'' (1sta moseb. 19:8) Og ekki nog med thad, thegar Lot var ordinn gamall, tha gafu daetur hans honum vin ad drekka og ridu honum i afengisvimunni. En hann vard hvorki var vid, ad thaer logdust nidur, nje ad thaer risu a faetur. Og a thessum snillingi hafdi gud velthoknun, sem laetur mjer lida mun betur.

10/05/2003

Thad merkilegasta sem jeg sa i gaer var hundur. Jeg gekk framhja honum, og hann la thar sem jeg gekk framhja. Thessi Scheffer hundur la a hlidinni, sofandi, med ovenju illkvittid glott og var svona yfirhofud frekar ovinalegur midad vid sofandi hund. Og thegar jeg var kominn framhja honum og leit til baka, sa jeg ad tungan i honum lafdi beint nidur a malbikid og tungubroddurinn var i 90 gradu halla ut fra tungunni. Tha fattadi jeg ad hann var daudur. I dag var jeg ad hugsa um thetta, og hugsadi ''er thetta nokkud odruvisi en ad sja daudan hofrung i fjoru?'' Ju, mjer fannst thetta odruvisi, afthvi jeg a hund og mjer thykir vaent um hann eins og litlu barni thykir vaent um uppahaldsbangsan sinn. En daudi thessa hunds er odruvisi heldur en daudi venjulegs fjoldskylduhunds a thann hatt, ad engum thotti nokkurntiman vaent um dauda hundinn i Petursborg. Ad visu thotti engum vaent um hofrunginn heldur, ad visu veit jeg ekkert um thad og er farinn ad stadhaefa of mikid hjerna. Svo fuglarnir og hundarnir eru enntha svangir a medan jeg jet fylli mina fjorum sinnum a dag og safna bumbu. Jamm, bumban min saeta er voknud til lifsins, loksins. Hvort er betra ad vera daudur hofrungur i fjoru eda daudur hundur a gangstjett? Rjett svar sendist a nilson66@yahoo.co.uk og mun sigurvegarinn hljota geisladisk i verdlaun eftir 1/2 - 1 ar.

Bloggsafn