10/24/2003

''Saltid er gott, en ef saltid missir seltuna, med hverju viljid thjer tha krydda thad? Hafid salt i sjalfum ydur,...'' (Markus 9:50) [hofundarinnskot: NB. salt gerir mat bragdmeiri] Ert thetta thu Gaui sem ert ad lesa thetta? Nei, thetta ert ekki thu, mundu ad thu ert ekki Gaui! Thu ert ekki Gaui, sem betur fer ert thu ekki hann. Afthvi Gaui var ad abbast upp a mig. Hann heldur uppi heimasidu sem er aetlud fyrir tha sem thekkja helstu hugtok frumspekinnar. En thegar litlir vitlausir heimspekinemar fara ad tala um frumspeki, tha loka jeg yfirleitt eyrunum. Fyrir tha sem kunna ensku, tha geta their lesid heimasiduna hans gaua . Hann sagdi ''Níels, I accuse you of plagiarizing your Russian biography (yes, that´s it little puppy, fetch the dictionary) - your life is not really that interesting''. Ad visu brosti jeg nu i kampinn thegar hann sagdi mjer ad saekja dixjoneri, thvi thad var einmitt thad sem jeg thurfti. En mig grunadi ad ''plagiarizing'' thyddi: ad lata eitthvad lita ut fyrir ad vera skemmtilegra en thad er, falsa, krydda.. En nei Plagiarizing: to steal and pass off (the ideas or words of another) as one's own : use (another's production) without crediting the source to commit literary theft : present as new and original an idea or product derived from an existing source To put forth as original to oneself the ideas or words of another. Hann semsagt vaenir mig um skaldasmygl. Jeg verd nu bara ad segja eins og mamma og biblian: Ekkert er nytt undir solinni. Og ef vid gaetum ekki talad an thess ad kreditera i sifellu og segja 'thetta eru upprunalega ekki min ord nje hugmyndir' tha mundum vid drukkna. Jeg meina okkur var kennt ad tala, hvert einasta ord sem kemur upp ur okkur var buid til af einhverjum odrum. En hvernig a jeg ad skilja thetta. Ad jeg sje ad stela hugmyndum og verkum fra odrum og segja fra theim a thann hatt, ad thau virdast vera ad gerast i minu eigin lifi? Jeg held ad Gaui hafi ekki skilid sin eigin ord og aetti ad kikja i ordabok sjalfur. En jeg skipa Gaua astudlega ad utskyra mal sitt og klara hjer med bibliuna: ''...hafid salt i sjalfum ydur, og haldid frid ydar a milli.'' PS. Svo spurdi hann mig hvort jeg vaeri buinn ad humpa/ridlast a kennurunni minni. Svarid er nei, hvernig geturdu verid svona osensitivur Gaui? Sastu ekki ad jeg var hjartkraminn madur? PS2. tho jeg hafi svarad svivirdilegum asokunum Gaua a thessum gudforskammada blogger, thydir thad ekki ad vid sjeum farnir ad skrifa einhverskonar blogg-samraedubok. Blessbless PS3. I nott thegar jeg var farinn ad sofa, kom og bankadi uppa stelpa sem jeg kalladi einusinni 'thu ert villt stelpa'. Hun bad mig um sigarettu. Jeg akvad ad koma bara fram ad reykja lika, afthvi thad er svo sjaldan sem einhver a erindi vid mig. Jeg var i Boxernaerbuxum og sidum svefnbol med tveimur brunum hestum a stokki. Jeg settist a golfid hja stelpunum tveimur i indverjastellingu. th.e. med krosslagdar lappir. Jeg horfdi framan i adra stelpuna sem er asisk ad utliti, og hun horfdi ofan i klofid a mjer og mig grunadi ad thad saeist i punginn hanga nidur ur naerbuxunum, eda thvi verra; typpid. Oh jeas Gaui, i'm just so much plagiarizing my biography!!!

10/23/2003

Hver getur laeknad kramid hjarta? I morgun var jeg svikinn af konu. Vid hofdum verid ad hittast reglulega i tvaer vikur, en sidan sveik hun mig. I dag. I gaer las jeg grein um fanga sem eru sviknir af konum, fara ad lita a konur sem dyr og hata allar konur nema mommur sinar. En i dag lidur mjer eins og fanga. Thessi kona, sem var kennslukonan min, sagdi ad skrifstofuyfirvoldin hefdu gert mistok og sent mig a vitlausan stad. En i morgun vildi jeg maeta i sidasta timann. Jeg var ekki viss hvort jeg aetti ad maeta, en akvad thad samt. Jeg vard ekki viss fyrr en mig dreymdi draum, thar sem hun hafdi fyllt tvo bakka af bjorfloskum, allar af mismunandi tegundum, og sett bakkana ut i gluggakistu kennslustofunnar. Svo vaknadi jeg. Thegar jeg var svo kominn upp i skolann, var hun ekki i kennslustofunni. Jeg hafdi aetlad ad gefa henni litinn appelsinugulan bangsa ad skilnadargjof. Klukkan var 10.06, jeg var sex minutum of seinn. Svo jeg for ut, keypti mjer te, og drakk teid a theim stad, thar sem jeg gat sjed innganginn ad skolanum, ef henni skyldi hafa seinkad. Jeg hugsadi, ad e.t.v. hafi hun farid inn a thessum tveimur minutum sem jeg var ad kaupa teid. En hun kom ekki, og hvad a jeg nuna ad gera vid appelsinugula selkopsbangsann? Hun hlo alltaf ad brondurunum minum, og jafnvel thegar jeg var ekki ad reyna ad segja brandara, tha hlo hun ad thvi hvad jeg var fyndinn. Af hverju kom hun ekki? Kannski svaf hun yfir sig i alvorunni, kannski hitti jeg hana einhverntiman a kaffistofunni. Kannski vill hun ekki tala vid mig thegar vid hittumst, kannski er jeg bara eins og allir adrir nemendur hennar og henni finnst jeg ekkert meira spes en adrir. Svo for jeg i thessar nyju kennslustundir og skrifadi brjef til Valitsku litlu, og sagdi henni allt af ljetta. Kennaran las brjefid, og fannst thad ekkert fyndid. Thad kom bara eitt fnuss upp ur henni, og hun var ekki med svart fallegt har eins og gamla kennaran og hun var ekki med flott brjost eins og gamla kennaran og ekki med thrystinn rass eins og gamla kenaran!! Helvitis! Seinast thegar jeg taladi vid gomlu kennuruna min, sagdi hun ad henni lidi alltaf eins og litilli stelpu. Og jeg leit a hana, inn i augun hennar sem hun sagdi ad jeg horfdi alltaf i gegnum, og jeg sa, ad hun var bara litil stelpa.

10/21/2003

Naest er nuna alveg eins og i dag er a morgun. Thetta var nu naestumthvi eins og ljod! Ef vid prufum nu ad skipta thvi upp i linur: Naest er nuna alveg eins og i dag er a morgun. Ef thu hefur velt fyrir thjer ljodum, tha hefurdu sennilega verid a villigotum. Ljod eru ekkert nema flippud linuskipting a setningum og hananu. Allavega nutildags. Jeg sagdi vid litla Japanann, ''sefurdu aldrey a nottunni? Sefurdu a nottinni i Japan eda ertu alltaf vakandi i tolvunni?'' Hann vard vandraedalegur, sagdi OK. Eftir sma stund klaeddi hann sig i ulpu og for ut an thess ad kvedja. Jeg veit ekki hvort hann hafi skilid hvad jeg atti vid. Jeg sagdi thetta med bros a vor og reyndi sem minnst ad virka ironiskur a hann. En jeg held hann hafi lesid a milli linanna hvad jeg atti vid, an thess ad jeg hafi viljad ad hann gerdi thad. Svo seinna um kvoldid baud jeg honum i sma herbergisveislu, gaf honum einn bjor og eitt vodkastaup og hann vard alveg perufullur af thvi og fludi upp i rum, og hann hitti varla med lyklinum i skraargatid. En hvad um thad, jeg elska kennuruna mina sem sagdi mjer i dag ad jeg yrdi settur i annan bekk. Mjer finnst thad sorglegt, jeg held hun elski mig lika. Hun sa strax hvad jeg vard dapur til augnanna og sagdi ad vid aettum ad skiptast a simanumerum. Kennslustund dagsins er thessi: ''Eigi skalt thu lata galdrakonu lifi halda. Hver sem hefir samlag vid fjenad skal liflatinn verda'' (Exodus 22:18,19)

10/20/2003

Gledifrjettir handa Islendingum: Kredit a jordu, debit a himni! Jeg fjekk brjef fra Slinneti thar sem sagdi: ''...og vid Arni erum bunir ad komast ad theirri nidurstodu ad thetta er skemmtilegasta heimasidan a netinu!''. Thetta thykja mjer gledifrjettir og jafngildir thvi, ad mjer hafi hlotnast Zuckackis Mondeyano Project verdlaunin og thad er sko ekkert slor skal jeg segja thjer! Annars, jeg vissi thad. Jamm, jeg vissi thad! : ''A ydur eru jafnvel hofudharin oll talin'' (Matteus 10:30) Jeg hef alltaf truad thvi, ad einhver hjeldi nakvaema skra yfir allt sem jeg geri. Hversu oft jeg hef farid a klosettid, hversu oft jeg blikka augunum, hversu oft jeg hef kyngt, hversu morg skref jeg hef tekid!! Bara nefndu thad, okkar almattugi bokhaldari telur thetta alltsaman. Og thetta vissi jeg an thess ad hafa lesid bibliuna. Jeg lenti i fyrstu utistodunum vid herbergisfjelaga minn. Ad visu voru thad huglaeg slagsmal. Thannig voru mal med vexti seinustu nott, ad jeg gat ekkert sofid afthvi jeg vaknadi svo seint um daginn. Thad er svosum ekkert nytt, en Japaninn gat heldur ekkert sofid, og hann var ad leika sjer alla nottina i tolvuleik. Svo thegar jeg grufdi mig ofan i koddann tha heyrdu eyrun a mjer alltaf ''tikk...tikktikk.............tikktikktikk....tikk........ti..kk.....'' og svo framvegis. Thetta var nokkud likt pyntingaradferd nokkurri, thar sem madur er bundinn i stol og kaldir vatnsdropar latnir falla a ennid a honum. Thad versta vid thessa pyntingaradferd er ad vatnsdroparnir falla an nokkurrar reglu. Og thad versta vid pyntingaradferd japanska herbergisfjelaga mins voru thessi oreglulegu pikk. Smatt og smatt for jeg ad hugsa hugsanir eins og ''helvitis Japanaofjetid, jeg skal kyrkj'ann''. En svo hugsadi jeg um, hvad hann vaeri nu yndislegur samt; alltaf ad gefa mjer te og alltaf ad brosa eins og feiminn api. Litli Japaninn, jeg var buinn ad segja fra honum. (hann er semsagt fluttur inn til okkar). En svo toku vondu hugsanirnar yfir huga minn a ny, og mig langadi til ad kyla i vegginn vid hlidina a mjer og oskra ''KATZ! Astantje!''. Og sidan langadi mig alltaf meir og meir ad kyrkja hann, eda henda honum ut um gluggann. Mikid vaeri thad yndislegt, hugsadi jeg, ad fara til hans og taka hann kverkataki og hrista hann fram og tilbaka eins og litla tuskudukku. En einhvernveginn var jeg lika viss um, ad ef jeg gerdi thad, mundi hann ekki syna nein svipbrigdi eda merki um kvol, heldur mundi hann bara horfa yfirvegad i augun a mjer a medan jeg slengdi honum upp um alla veggi. En svo haettu tikkin alltieinu um halffimmleitid. I 10 minutur, og svo byrjudu thau aftur, en a thessum 10 minutum roadist jeg svo mikid ad jeg gat sofnad. Jeg veit ekki hvad jeg geri ef hann heldur thessu afram, jeg mun orugglega fara til hans og segja 'gaetirdu nokkud verid adeins hljodlatari a nottunni?'. Jamm, jeg held ad thad sje best. Svo vil jeg segja fra thvi, hvernig thad kom til ad jeg steig ofan i mannasaur ur Russneskum heimilisleysingja. Ad visu veit jeg ekki hvort jeg aetti ad vera segja thjer svona sogur hjerna, afthvi tha verd jeg svo leidinlegur thegar vid loksins hittumst. Ekkert ad segja fra. Juju, jeg segi bara fra thvi af thvi thjer leidist svo mikid hvort sem er. Jeg var svo heppinn ad kynnast ukrainskum naunga sem kynnti mig fyrir russneskri stulku sem baud mjer ad fara ad skoda russnesk husthok. Thetta er vist einhverskonar kult hefd, sem er samt buid ad banna opinberlega. Vid gengum um midbaeinn og leitudum ad stigagangi sem leiddi upp a thak. Ukrainski naunginn er vist godur i ad sja ut oryggiskoda russneskra stigaganga og loks fundum vid eitthvad thakrjafur sem vid gatum komist inn i. Inni i thessu stora thakrjafri var dimmt en a stoku stodum skinu inn ljosglaetur, annadhvort i gegnum thakskemmd eda einhverskonar gaegjugot. Golfid var ur grofri mol og ofan a molinni matti hjer og thar sja fot sem voru eitthvad i likingu vid frakka, og frakkarnir semsagt rumstaedi utigangsmanna. Tharna var kunnugleg lykt sem jeg hef stundum fundid thegar jeg fer i hesthus eda fjos. Allsekki vond eda yfirgnaefandi, frekar fersk bara. Russneska stulkukindin, sem var algjor hetja og glaefrakvendi, gerdist frumkvodull a medal okkar og skreid ut um opinn thakglugga. Jeg hefdi aldrey thorad ad fara fyrstur og thordi eiginlega ekkert ad fara tharna, afthvi beint fyrir nedan la thakid nidur i att ad husagardi og thetta var ofbodslega hatt uppi. Meira en nog til ad lata mann svima en samt ekki nogu hatt til ad madur haetti ad taka mark a fjarlaegdinni fra jordinni. Og svo var thetta bara ekkert mal, gasalega fint vedur og vid saum gullna kirkjuturna ut um allt. Svo komu einhverjir menn seint og sidar meir, m.a. einn sem leit ut eins og eldri brodir Putins, og their sogdu okkur ad thetta vaeru einkathok. Their voru ekki vinalegir. Svo vid skridum inn aftur og a leid minni ut ur rokkvudu thakhibylunum, steig jeg a eitthvad sem gaf eftir og fjekk loppina a mjer til ad snuast haegt i spirallagadri hreyfingu. Jeg fann strax ad thetta var kukur, thad er alveg sjerstok tilfinning ad stiga a kuk. Og jeg gekk fram a stigagang, skof saurinn undan iljunum og ryndi i kukinn. Hann var ljosbrunn og greinilegt ad heimilisleysinginn bordar trefjarika faedu. Svo er thessi frasogn buin, fyrir utan thad ad jeg horfdi a Ukrainska gaurinn og sagdi 'shit'. Thad er natturulega ekki haegt ad aetlast til thess ad utigangsmenn sjeu med spada i taekjum sinum. Mjer finnst vid haefi ad enda thennan innslatt med annari bibliu, thar sem Jesu talar um hvernig Debit/kredit systemid virkar hjer a jordu og a himni uppi: ''Jesus sagdi vid hann: ,,Ef thu vilt vera fullkominn, skaltu fara, selja eigur thinar og gefa fataekum, og munt thu fjarsjod eiga a himnum ... '' ''. (Matteus 19:21) Thar til naest.

Bloggsafn