12/04/2003

Skv. folkinu sem er heima hja mjer nuna er afmaelisdagur orlaganna. Mig grunar ad thad sje bara afsokun til vodkadrykkju og saurlifnadar. Tharna var stelpa sem vildi vera magadansmaer, og jeg held ad thad sje hverri bumbu hollt ad hristast afthvi bumban hennar var su allra kynferdislegasta sem jeg hef sjed. Fitan undir skinninu var greinilega mjog vel blondud, hudin sljettmott, og bumban drost til skiptist inn undir rifbein eitt augnablikid en geystist sidan ut i loft svo ekki matti betur sja en bumban aetladi ad radast a mig og jafnvel eta mig! En hvad um thad. Annad sem vardar kventhjodina: I dag datt utur mjer ad mjer vaeri illt i maganum, thad voru tvaer stulkur sem heyrdu thad. Vid vorum heima i eldhusi sem er stofa um leid. Jeg sa eftir thvi ad hafa sagt thetta, afthvi kannski skildu thaer thetta thannig ad jeg vaeri med nidurgang sem er natturulega ekki sjerstaklega vidkunnanlegt saetum stelpum. Seinna var jeg svo a leidinni a klosettid, thegar jeg hitti eina saetu stelpuna a ganginum, og i stadinn fyrir ad fara inn a klosett alpadist jeg inn i sturtuherbergid og lokadi hurdinni a eftir mjer. En jeg thurfti ekkert ad fara i sturtu svo jeg stod tharna bara eins og asni og gerdi mjer grein fyrir hjegomleika minum. Jeg vildi nefnilega ekki ad stulkan mundi imynda sjer ad jeg vaeri med nidurgang og ad skeina a mjer utklistradan rassinn. Sveiattan. Jeg beid eitt augnablik, skammadist min og kukadi svo i klosettid thegar enginn var i kallfaeri. Thetta er allsekkert nytt fyrir mjer, afthvi jeg hef eytt thonokkrum tima i navist fallegra stelpna. Stundum hefur thad komid fyrir ad jeg held i mjer prumpinu, sem er mjog skynsamlegt afthvi prump er ekki heillandi og jeg vil vera heillandi madur. Svo er heldur ekkert mal ad prumpa bara seinna, og stundum er eins og prumpid bara gufi upp i gornunum. Verra er thegar jeg tharf skyndilega ad kuka i navist stulku. Eins og allir vita er ekkert mal ad halda i sjer haegdunum, svo lengi sem madur getur saett sig vid kvalarfullt hardlifi seinna meir. EN, i navist stelpu tha er thad ogn floknara. Afthvi ordatiltaekid ''ad vera med skitinn i brokunum'' er natengt thvi ad vera med skitinn i gornunum. Thegar madur heldur i sjer haegdum, strekkist a augnlokunum og augnablikid i augunum stirdnar. Thu verdur stressadur og leidinlegur og thjer dettur ekkert skemmtilegt i hug ad segja. Thessvegna radlegg jeg thjer, ad losa thig vid urgang um leid og thess gefst kostur og um leid og heilinn i thjer faer skilabod um slik malefni. Svo utbjo jeg mat i gaer en hann var ekki jafn godur og sa matur sem jeg bjo til i fyrradag. Jeg kenni thvi um, ad jeg notadi venjulegan lauk en ekki raudlauk. Jeg hugsadi i dag ''venjulegur laukur er miklu slykjulegri a bragdid en raudlaukur''. En hvad a thetta ad thyda? Jeg hef aldrey bragdad slykju, og hvad er annars slykja? Jeg hef aldrey lagst nidur uppi i sveit yfir fallegri taerri laekjarspraenu, horft ofan i smasteinajardveginn og tekid bita af graenu slykjunum sem eru svo oft ofan i svona laekjum. Jeg hef aldrey stungid tungunni utur mjer a medan jeg tannbursta mjer a kvoldin, og skafid hvitu slykjuna ofan henni i theim tilgangi ad smakka. Ad visu hef jeg smakkad vondar sosur sem liggja eins og slykjur ofan a raudum kjotstykkjum, en thad eru ekki hreinraektadar slykjur. Thegar jeg drekk raudvin, halla jeg stundum glasinu thar til jeg sje bruna slykju i glerinu og veit tha ad vinid er farid ad eldast, en smakkadi jeg slykjuna? Thar til naest! Og vinningshafi Desembermanadar mun vera sa sem sendir mjer skynsamlegustu skilgreininguna a ''slykju'' i postholfid mitt. Jeg itreka ad vinningslikur eru birtandi og verdlaunin er yndislegur bangsi. nilson66@yahoo.co.uk

12/03/2003

Aldrey hefdi mjer dottid i hug ad jeg vaeri eins og Gaui lysir mjer a sidunni sinni. Thad er svona, madur heldur ad einhver sje sannur vinur en svo stingur hann mann i bakid med linum skaufa. Allt thad ljota ljota ljota sem Gaui skrifadi um mig, minnir mig a ordatiltaeki sem Steinn Linnet notar oftar en ekki og thad er ''betri er beinstifur i gorn en linur i kjafti'' og aetti Gaui ad hafa thad hugfast. Og fyrst jeg er byrjadur ad tala um Slinnet tha verd jeg ad tala um Arna og thegar jeg tala um tha tvo kemur upp i hugann ''the zuckackis mondeyano project'' sem er natturulega icelands most cutting edge tonlist i heimi. Og jeg skil ekki af hverju einhver Tyrkjadjofull er ekki buinn ad hanna umbrotid a geilsadisknum theirra. Mikid vildi jeg oska thess ad hann drifi sig i thvi. Steinn Linnet sendi mjer lika einusinni brjef thar sem hann stakk upp a thvi ad jeg ''framkvaemdi alla mina saurugu frounar hugarora''. Thetta eru mjog sterk ord, afthvi frounar-hugarorar visa til einhverskonar imyndadra athafna i huga manns, og svo segir hann thetta vera saurugt i thokkabot. Jeg er ansi hraeddur um ad thad yrdi ein stor katastrofa i lifi folks ef thad faeri ad framkvaema thetta alltsaman. Best ad segja ekki meir og best ad tala bara um annad folk frekar en sjalfan mig. Thad eru kosningar sem ganga ljosum logum um garda hjer i Russlandi, og i gaer kom 17 ara stulka til min sem sagdist aetla ad borga mjer og vinum minum hundrad rublur a haus ef vid kysum thann mann sem hun vildi kjosa sjalf. Stelpan hjelt a litlu undirskriftarbladi og var svo veikluleg og fol ad hun virtist varla hafa orku nje lifsvilja til ad bera thunga A4 bladsins. Og audvitad borgar hun ekki sjalf. Lengi lifi lydraedid. Jeg veit ad jeg var ekki ad segja thjer neitt skemmtilega hluti. Mig langadi eiginlega ekkert ad skrifa thetta. En jeg sa svo falleg ummaeli um thetta blogg hja Ragnheidi nokkurri og fannst jeg vera knuinn til ad valda ekki vonbrigdum. Ojaeja thad verdur ad hafa thad i thetta sinn. Kannskibarasta jeg gledji thig med stafarugli: Sinai er fjall i Arabiu svokallad Sinaifjall i Arabiu Thorskur er fjordur i Nordrinu Svokalladur Thorskfjordur i Nordrinu Davis er Oddson i Reykjavik Svokallad Davidoddson i Reykjavik. Og sveiattan segi jeg nu bara!

11/30/2003

Thad var skemmtileg tilviljun ad jeg skyldi hafa klarad bokina 'Lolita' sama kvold og jeg var dreginn a reif konsert i ithrottaholl thar sem rjett um 2-3 thusund unglingsstelpur voru hlaupandi um sveittar i minipilsum eda throngum gallabuxum sem thaer hofdu klippt alveg upp undir rassrot, svo nedsti partur rasskinnanna thrystist ut. Margar thessara gelgja voru lika i kynferdislegum ithrottastuttbuxum. Thessar adstaedur hefdu verid kjornar fyrir sogumanninn i bokinni sem jeg las, hann hefdi elskad allar thessar nympfhettur. En jeg get med stolti sagt, ad jeg fjekk ekki standpinu! Hurra fyrir mjer. Einusinni var jeg eitthvad ad umgangast hann Benna. Jeg hef alltaf verid mikill addaandi Benna. Og einusinni var hann ber ad ofan eitthvad ad stumra a golfinu, og jeg sa bakid a honum, svo sljett og gallalaust, rjomabrunt og glansandi. Jeg hugsadi ''jeg vildi oska thess ad jeg vaeri med bak eins og Benni''. Bakid a mjer er nefnilega ogedslegt, thad er harugt og lodid. Og harin eru engin hofudhar, heldur minna thau helst a konguloarlappir. Thad er eins og thad sjeu kongulaer grafnar ofan i skinnid a mjer. Inn a milli krulladra haranna eru svo raudar bolur og kyli. Tharna aftan a mjer eru or, eftir hlaupabolu. Og stundum kreisti jeg bolurnar svo eftir verda sar. Mjer hefur jafnvel dotid i hug, ad engin kona muni nokkurntiman getad elskad mig, afthvi bakid a mjer er svo ovidfeldid. Med hverju arinu sem lidur, eykst lodnan a bakinu a mjer og jeg minnist theirra ara thegar jeg var ekki med nein har a bakinu. Jeg man thegar jeg var i handbolta, og gaurarnir voru ad dast ad sportrondinni framan a mallakutnum, og einn vitur handboltadurgur benti mjer rjettilega a, ad fyrst jeg vaeri kominn med svona mikla sprettu a mallakutinum, verandi svona ungur, mundi jeg orugglega fa har a bakid og axlirnar. Tha gat jeg ekki hugsad mjer ad lifa med har a oxlunum eins og pabbi minn. Ok.

Bloggsafn