12/17/2003

Jeg a vin og lit a hann sem addaanda minn numer eitt. Jeg veit hann dyrkar mig og mjer finnst gaman ad saera hann og koma fram vid hann eins og tik. Verst af ollu er ad thetta virkar ekki neitt hja mjer og hann verdur sterkari og sterkari einstaklingur med degi hverjum. Sjerstaklega hef jeg ekki getad stungid hann i salina med kuta minum eftir ad hann eignadist kaerustu. Tha er eins og einhverskonar kynferdisleg heimskuspenna hafi losnad fra honum og engar blammeringar minar lengur virkad. Svo er hann lika algjor asni. Jeg a vinkonu, voda voda goda. Jeg hef ekki stundad kynlif med henni. Og fra minum sjonarholi get jeg sett punkt aftan vid thad. En thessi vinur minn getur ekki saett sig vid thetta. Hann hefur sifellt spurt mig othaegilegra spurninga sem mjer hefdu aldrey dottid i hug nje viljad svara. Jeg hef ordid ad utskyra fyrir thessum vini minum sem er a villigotum, ad riding mundi eydileggja thetta sjerstaka vinasamband mitt og stulkunnar. Slikt er ad visu ekkert nytt undir solinni, og enginn faeri ad trua manni sem segdi svonalagad; thetta er ekki svona einfalt. En spurningar vinar mins hafa dregid upp ymsa vitneskju uppur mjer sem jeg vissi ekki sjalfur. Med thvi ad berja sifellt a mjer og heimta svor hefur thessi speki komid upp: Til hvers ad rida vinkonum sinum ef madur getur ridid odrum stelpum? Alveg skothelt! En hann gafst ekki upp, eitt kvoldid spurdi hann mig i halftima lotu um samband okkar. Jeg hljop fram og tilbaka i ibudinni og sagdi alltaf 'Jeg aetla ekki ad svara thjer neinu, thu faerd ekkert uppur mjer'. En a endanum spurdi hann, helvitis dolgurinn: 'Ertu buinn ad rid'enni?' 'Langar thig ad rid'enni?' 'Ef hun mundi segja ''hey Niels komd'ad rida'' mundirdu gera'da?' Hversu lengi a jeg ad thola thetta? Svo er onnur speki sem hann fjekk uppur mjer. Einhverntiman barst tal okkar ad thogulheitum karlmanna i ruminu... (thad er ekki afthvi vid hofum verid ad rida korlum eda neitt svoleidis sko, alveg otharfi ad skilja thetta thannig). Jaeja! Jeg thekki kokk sem jarmar eins og kind thegar hann faer fullnaegingu. Kaerasta annars vinar mins, sem er kvenskorungur, skipadi vini minum vinsamlegast um ad stynja almennilega a medan a kynlifi staedi, thvi henni fannst ekki ''sexy'' ad hann skyldi vera thogull allan timan og segja svo eitt nidurbaelt ''mhuhh'' a mjog vidkvaemu augnabliki. En nidurstada okkar um thetta malefni var, ad karlmenn hafa svo oft thurft ad froa sjer i nalaegd annars folks (a badinu, i herbergi sinu um midjan dag og jeg veit ekki hvad og hvad) ad their barasta thegja af gomlum vana. Juju thetta er alveg satt, en vekur upp tha spurningu hvort menn stynji ad einhverju radi a medan their froa sjer? Svona almennt. ''Thegar tveir menn eru i aflogum, og kona annars hleypur ad til thess ad hjalpa manni sinum ur hondum thess, er slaer hann, og hun rjettir ut hondina og tekur um hredjar honum, tha skalt thu hoggva af henni hondina og eigi lita hana vaegdarauga'' (5ta mosebok 25:11) PS. Jolaspurningin i ar er: Hver var vinurinn sem er svona ofbodslega otholandi? (vinurinn sjalfur ma ekki taka thatt) Rjett svar berist til nilson66@yahoo.co.uk og mun vinningshafinn eignast eitthvad fallegt fra Russlandi.

12/16/2003

Jamm. Ad tala tungumal sem madur hefur enn ekki nad ad skilja til fulls, ekki skynjad nje fengid tilfinningu fyrir; thad er eins og ad kafa a brjostunum a konu, sem er ekki kona, heldur uthoggvin ur steini, stytta! t.d. glerhardar og kaldar geirvortur sem syna engin vidbrogd thegar theim er strokid og klappad. Thessvegna hlakkar mig til ad kafa a brjostum islensku fjallkonunnar thegar jeg kem heim, og maela mitt mal af mikilli snilld og taela hana med fallegum ordum ofan i rumid mitt. Thad er madur i bekk med mjer, hann minnir mig oneytanlega mikid a mann sem jeg thekkti einusinni. Thad skritna er ad hann hjelt lika ad hann thekkti mig einhvernveginn. En mjer er alveg sama um thad, afthvi mig langar ekkert til ad kynnast honum. Ekki adeins virdist hann vera leidinlegur heldur er hann Austurrikismadur i thokkabot. En sennilega besta skinn. Thad merkilega vid hann, ad mjer finnst, er hvernig hann er i timum. Nefnilega thegar hann segir eitthvad reynir hann oftar en ekki ad vera fyndinn, og thegar hann gerir thad horfir hann i kringum sig, oviss og hikandi. Thad er alveg augljost ad hann er ad hugsa ''er jeg fyndinn? Er jeg fyndinn? Einhver, nei ekki.'' Hann er samt glurinn, thvi hann hlaer ekki ad sjalfum sjer, sem vaeru natturulega grundvallarmistok. En ef einhver loksins hlaer ad thvi sem hann segir, tha leggst hann fram a skolabordid og springur lika ur hlatri, haerra en allir adrir. Svo aetti jeg kannski ad vara thig adeins vid, thvi eftirfarandi saga er frekar ogedsleg fyrir vidkvaema. Jeg hef sagt hana adur i lifanda lifi, oft. Og stundum hlupu veimiltitur i burtu. En jaeja. Thannig voru mal med vexti ad fyrir ofan rassinn a mjer var harskuti, svokalladur tviburabrodir. 10% karlmanna er med slika hellisskuta og 1% thjaist einhverntiman a aevinni af 'jeppaveikinni' svokalladri. Inni i thessari holu sem leynist ekki langt fyrir ofan rassgatid, en tho ofan i rassaskorunni, graer har. Og ef thu hallar thjer mikid aftur i stolum, i letistellingu, tha eiga thessi har thad til ad skerast inn i hudina og mynda sykingu. Jeaja tha, allt i einu tok jeg eftir thvi ad aftan a mjer var farin ad vaxa kula, og med tid og tima fannst mjer erfitt ad sitja med thessa sistaekkandi kulu aftan a mjer. Pabbi minn er laeknir, og jeg lagdi thetta undir hann en svarid var eins og laekna er sidur ad svara: ''neinei, thetta er ekki neitt''. Svo leid og beid, og vid la ad jeg vaeri kominn med ofuga oljettubumbu a rassinn, svo pabbi minn saettist a ad thetta vaeri ekki edlilegt og kom mjer i adgerd. Og adgerdin var svona: Jeg girti nidur um mig, lagdist upp a bord og til min kom laeknir med hnif. Hann var heidarlegur madur og sagdi ''thvi midur tha verdur thetta oneytanlega vont'' og skar mig i rassinn med hnifnum. Sveiattan!! Jeg hef aldrey verid jafn kvalinn og get ekki lyst sarsauka minum odruvisi en thannig, ad jeg beit eins fast i handklaedi og jeg gat, thrysti saman augunum og kreppti hnefana. Jeg heyrdi prumphljod. En thetta prumphljod kom ekki fra minum bossa nje neinum odrum, heldur kylinu aftan a mjer thegar grofturinn geystist ut. Jeg heyrdi laekninn segja 'uss suss suss! Thad var nu alveg kominn timi a thetta. Thetta kom eins og gosbrunnur uppur madur! Og lyktin eftir thvi!'' Og svo kreisti hann thetta uppur i rolegheitunum og vildi deila med mjer ogedslegheitunum, svo hann syndi mjer hvitan duk sem innihjelt stora stora slummu af graengulum slimgreftri. Og thar med var thad versta buid og bara thad skemmtilega eftir: Onnur adgerd thar sem jeg var svo heppinn ad vera svaefdur, en pabbi minn er einmitt svaefingalaeknir. Thad seinasta sem jeg man adur en jeg lagdist ofugur a legubekk, var ad jeg klaeddi mig ur naerbuxunum fyrir framan hjukkuskara, svo litla feimna typpid mitt rodnadi og for hja sjer. Svo sofnadi jeg i 2 sekundur (ad thvi jeg best veit) a medan einhver deyfdi mig. Jeg man ad ein hjukkan vildi endilega vita kennitoluna mina a medan jeg var svaefdur, og hun atti afskaplega erfitt med ad medtaka hana og bad mig sifellt um ad endurtaka. ''Vitlausa hjukka!'' hugsadi jeg. En svo eftir adgerdina, stod jeg upp og leit nidur fyrir mig, en tha var jeg kominn i naerbuxurnar minar sem jeg hafdi svo samviskusamlega tekid af mjer. Einhver hafdi klaett mig i naerbuxur an thess jeg taeki eftir thvi! Tilfinningin var eitthvad eins og blanda af hraedslu, uppgotvun og deja-vu. ''Enginn bastardur ma vera i sofnudi Drottins, jafnvel ekki tiundi madur fra honum ma vera i sofnudi Drottins'' (5ta mosebok 23:2)

Bloggsafn