1/16/2004

Einusinni akvadu vinir manns, sem hjet Haukur, ad sameinast um ad gera honum hrekk. Their keyptu sjer kontaktlim, linduk og nagla. Daginn eftir fundu their Hauk i fjoru, hjeldu honum nidri og vofdu hann inn i lindukinn. Sidan klindu their limi upp i nasirnar a honum og limdu saman varirnar en possudu sig tho a, ad stinga rori upp i hann fyrst svo hann gaeti fengid sjer sigo. Sidan innsigludu their dukinn med thvi ad negla nagla i Hauk. Naglarnir festust afar illa i hudinni, svo their urdu ad reka naglana i hauskupuna, hryggjalidina og laerbeinin. Verst fannst theim ad honum skyldi hafa blaett svona mikid og skitid ut thennan lika fina linduk. Ad lokum hentu their honum ut i sjo thar sem hann gaeti daid drottni sinum. Thad for ekki betur en svo, ad hann rak alltaf aftur upp a land eins og floskuskeyti. Thetta thotti theim ollum afar fyndid en Hauki fannst hann vera heldur gratt leikinn, enda lifdi hann thetta allsekki af. En sidan tha hefur thessi atburdur lifad i hugum folks sem ''Bolstrun Hauks''.

1/15/2004

Thad eru bara nokkur praktisk atridi sem jeg vildi koma a framfaeri: 1. Fyrir mjer og nokkrum odrum evropubuum er thad ad snyta sjer, a sama standard og ad prumpa. Jeg sat adan vid hlidina a Svisslendingnum sem vill alltaf vera fyndinn. Vid vorum badir med mikid nefrennsli og hofdum badir mikla andstyggd hvor a odrum vegna thess ad vid komum ur mismunandi menningarumhverfi. Honum finnst ekkert sjalfsagdara en ad snyta sjer med mikilli reisn og havada fyrir framan hvada folk sem er. En mjer finnst thetta donaskapur, thvi thegar hann blaes nasarokum sinum i snytiklutinn sinn, tha fyllist hugur minn af hugsunum um a. hor b. skitugan snytiklut c. nefid a honum d. harin i nefinu a honum. A moti kemur, ad hann fyrirlitur mig ekki minna (jeg sa thad i augunum a honum; litil, liflaus og hatursfull). Jeg tok a nefrennslinu thannig, ad sjuga hljodlega upp i nefid i theirri vidleitni minni ad halda sliminu thar fram ad friminutum, svo jeg gaeti snytt mjer i einrumi inni a klosetti og gert thad i kompanii vid piss og thesshattar. En ad sjuga upp, upp i nefid frekar en fnaesa ut ur thvi er vist ekki fallegt ad hans mati. 2. Mjer finnst best ad sofa allsber. En stundum gleymi jeg ad fara ur naerbuxunum. Hversvegna er thad? Ju, thad er vegna thess ad madur tharf ad huga ad ymsu adur en lagst er allsbert til svefns; enginn ma sja inn um gluggann, thad tharf ad vera lokud hurdin ad herberginu ef einhver skyldi vera heima, thad ma engin nema trunadarmanneskja vera i kringum thig og thad ma engin persona koma inn i herbergid thitt ad morgni til og svipta af thjer saenginni a medan thu sefur. Jamm, thu last rjett! Siendurteknir atburdir i aesku minni leiddu til thess, ad jeg ottast ad einhver manneskja komi og rifi af mjer saengina ad morgnum til. Pabbi minn nefnilega, hafdi thad fyrir vondan sid ef jeg og systir min vildum ekki vakna, ad hann reif af okkur saengurnar og hljop med thaer ut i buska! Thad var omurlegt! Fyrir thetta lid jeg i dag og fae alltaf thessa onotatilfinningu ef jeg sef allsber. 3. Klaednadur er ekki adeins aetladur til ad hylja kynfaeri og halda hita a likamsportum. Thad er haegt ad bregda sjer i allra kvikynda liki. Einn daginn getur madur verid hippahasshaus i mussu en naesta dag getur madur verid ungur peningamadur i glansandi svortum skom. Meira var thad nu ekki ad sinni og vertu bless.

1/14/2004

Thad er eitt sem jeg vil taka fram. Jeg vorkenni gomlum konum svo mikid. Thad er enginn sem girnist thaer lengur! Mjer hefur jafnvel dottid i hug ad vera svo godur ad girnast thaer, tho ekki vaeri nema med augunum. Hver einsta gamla kona hefur einhverntiman verid aeskuljomandi stulka, gredduvaldandi i hugum einhverra karla. En nuna, tha eru thaer bara krumpadar i framan med skorpnud brjost og ganga um, vitandi thad ad enginn horfir girndaraugum a thaer. Thad hlytur ad vera nidurdrepandi. Thad hlytur ad valda konu depurd, ad tala vid ungan myndarlegan mann sem hefur engan kynferdislegan ahuga a henni frekar en kapunni sem hun gengur i. Jeg thori ad fullyrda ad allar gamlar konur hafi einhverntiman verid girndarbitbein manna, jafnvel tho thaer hafi ekki verid fridar i aesku. Thvi ungdomur kvenna einn og sjer, ohad utliti, er eitthvad sem madur vill hrifsa til sin er thad ekki? En jaeja, I gaer var ''gamla nyja arid'' ad ganga i gard. Thad er astaeda til drykkju. Heim til okkar safnadist allskyns skrill og samanstod hann af thremur midaldra konum, ungri magadansmaer i godum holdum og mikilli hommagnott. Og thar sem thu ert Islendingur, muntu gledjast yfir thvi ad Russunum fannst hardfiskur ofbodslega godur og gatu ekki haldid vatni. Kaestur hakarl fjell hinsvegar ekki alveg nogu vel i kramid, og jeg thurfti endalaust ad jeta af honum til ad syna theim ad jeg vaeri ekki ad byrla theim eitur. Brennivinid var ekki sjerlega vinsaelt, fyrir utan ad einn homminn tok astfostri vid thad og sagdi ad thad minnti sig svo a Thyskaland. Og hann drakk mikid af thvi i tilfinningathrungnu astandi. Hinsvegar var tharna ogedslegur matur, sem liktist mjog svidasultu: Glaert gel og inni i thvi taett svinakjot. Jeg bordadi thad, thottist gera thad med bestu lyst, enda faerdust bros yfir alla vidstadda. Thau sogdu ''thetta borda ekki Amerikanar!''. En mig laust aeskuminning thegar jeg at thetta, sem mig langadi ad deila med folkinu. En thegar jeg byrjadi ad tala, var enginn ad hlusta svo jeg akvad ad byrgja thessa minningu inni. Handa thjer! Jeg var i heimsokn hja systur Ommu minnar sem hjet Thyri, og hun atti svidasultu. Aetli jeg hafi ekki verid yngri en 10 ara, kannski 8. Hun gaf mjer stora sneid af sultunni, sem mjer leist agaetlega a, en thegar jeg smakkadi hana komst jeg ad thvi ad thetta var hinn argasti vidbjodur. En thar sem Thyri hafdi verid svo god, ad vera nybuin ad gefa mjer og brodur minum fullt af jolagjofum, akvad jeg ad jeta svidasultuna i einum bita og kyngja honum ollum. Svo jeg tok thetta brunlitada slimstykki, fyllti munninn svo makalaust mikid ad jeg gat enganveginn kyngt thvi. Orvaenting greip mig tharna i eldhusinu! Jeg gekk um og leitadi ad ruslafotu a medan jeg kugadist af ogjedi, en jeg fann enga ruslafotu!! Jeg man jeg var ofbodslega ringladur thegar jeg hljop nidur i kjallara og brodir minn a eftir, thvi hann skildi ekki hvad var eiginlega ad mjer. Hann var eitthvad ad kalla til min 'niels niels!' en jeg syndi honum enga athygli thvi ef jeg losnadi ekki vid thennan bita fljott mundi jeg bokstaflega deyja ur aelutilfinningu. Nidri i hjolageymslunni fann eg loksins einhvern bala og bunadi svidasultubitanum ut ur mjer eins og korktappa ur kampavinsflosku og skoladi munninn svo vel og vandlega i vatnsbunu. Brodir minn hefur oft minnt mig a thennan atburd, og mikid er jeg feginn ad vera buinn ad segja thjer fra honum, thar sem lif mitt getur haldid afram an thess ad jeg kveljist af thessari hormulegu aeskuminningu.

1/12/2004

Ekki veit jeg hvort Russland sje meira stimulerandi en Island, allavega akvad jeg thegar jeg keyrdi til Reykjavikur fra Keflavik ad jeg hefdi misst alla inspirasjon vid tha syn, ad sja landkruser-jeppasolu i hrauninu. Mikid langadi mig tha til ad skrifa allskyns nid um Islendinga. Thad eru ad minnsta kosti tvaer frasagnir sem jeg treysti mjer ekki til ad rita, thar sem folkid sem um raedir var of nalaegt mjer. Thar ber haest orvaentingafull husfru og Graenlendingahatari. ''Agaetisfolk svosem, en thad kann ekki fotum sinum forrad!'' (Danil Kharms) Svo jeg bid thig um ad vera a tanum og bida eftir thvi. Jeg fjekk fyrstu stimuleringu mina a bru i morgun. Jeg hafdi gengid yfir thessa bru adur, einhverntiman las jeg gamla sogu thar sem madur gekk fullur og vitstola yfir bru i Petursborg, lenti undir hestvagni og drapst; einusinni var jeg lika ad ganga yfir bru i Petursborg, vitstola, og allt i einu var jeg naestumthvi trampadur undir tveimur storum hestum sem thustu framhja mjer. Mikid fannst mjer thad sogulegt. En i morgun var roleg snjokoma og snjorinn thar af leidandi enntha hvitur og allstadar. Thegar jeg nalgadist umraedda bru sa jeg tvaer manneskjur, eda frekar sagt sa jeg tvaer risastorar ulpur, fadmast. Thetta voru gotusoparar ad sopa snjo, sem er mjog snidugt afthvi thad er endlaust mikla vinnu handa theim ad fa. En skritnast fannst mjer samt ad thetta velklaedda folk gaeti fundid hja sjer thad mikla vaentumthykju ad fadmast ad morgni til. Sjaldan var jeg nefnilega jafn fullur hatri og ad morgni til a leidinni i skolann thegar jeg var ungur. Well, naesta topic fjallar um ad verda fullordinn. Jeg hef horft upp a hann Fusa brodur minn sja eftir vinum sinum drukkna ofan i hyldypi throska og skynsemi. Their hafa eignast konur og born, og i framhaldi af thvi dregid sig ut ur ollu odru en ad annast fjolskyldu sina. Their haettu ad drekka mikid, sporudu peninginn sinn og haettu ad reykja og hurfu bara svona yfirhofud. Gott og blessad alltsaman, en thetta hefur fengid mig til ad hugsa um mitt lif. Hjedan i fra mun jeg fylgjast grannt med minum vinum og athuga hvernig lif theirra throast. Ef their virdast aetla ad yfirgefa mig fyrir einhverja fjolskyldu, tha mun jeg verda fyrri til og yfirgefa tha. Thad er gjorsamlega otaekt og jeg laet ekki koma thannig fram vid mig. Svo hjer eru skilabod til thin: Viljirdu vera vinur minn til frambudar, er eins gott ad thu felir konuna thina og bornin fyrir mjer! Seinasta topicid fjallar um tannburstastidfraedi. Thad var timabil i lifi minu, thegar jeg stundadi mikinn hordom, drykkju og svall. Lif mitt hefur ekkert breyst fyrir utan hordomsmissinn. Og tidar heimsoknir kvenna leiddu til akvedinna breytinga a morolsku sidferdi minu; ad sjalfsogdu er jeg mikill sjentilmadur og legg mikid upp ur godri tannhirdu. Hverri theirri stulku sem gisti bol mitt, baud jeg ad tannbursta sig med tannburstanum minum. Og thannig for mjer smam saman ad standa a sama um tannburstafobiu sem jeg og systir min hofum baedi thjadst af einhverntiman. Adur fyrr leit jeg a thad sem gudlast og saurlifnad ad samnyta tannbursta. Thvi akvad jeg ad kenna systur minni gagnlega lexiu. Jeg notadi tannburstann hennar i heila viku, an thess ad segja henni neitt. Ad visu notadi jeg tannbursta kaerasta hennar lika, thvi jeg vissi ekki betur. En eitt hadegid er jeg heima hja mjer og heyri vein i systur minni ''VARSTU AD NOTA TANNBUSTANN MINN?'' og jeg jata thvi og ottast ekki neitt, thvi jeg veit ad systir min er besta skinn. Hennar gloggu augu og tilfinningariku puttar greindu, ad tannburstinn var enntha blautur en hun ekki buin ad nota hann i langan tima. Og jeg held ad systir min hafi kugast i einhvern tima, an thess tho ad aela. En sannlega, sannlega segi jeg vid Sollu systur; kugun er bara salfraedilegt fyrirbaeri sem er alveg otharfi og mogulegt ad yfirvinna, ef thu bara hefur sjalfstjorn og rokhugsun i lagi. Thattakan i jolaleik minum thar sem jeg baud ''eitthvad fallegt fra Russlandi'' i verdlaun, var fyrir nedan allar hellur og thad gerdi mig afskaplega dapran. En Sverrir Bollason er sigurvegari, thratt fyrir ad svara vitlaust. Bragi Bergthorsson svaradi rjett, en hann svaradi svo seint og svo stuttaralega ad jeg get ekki veitt honum verdlaun, og faer hann thvi bara heidurinn. En Sverrir verdur ad thola thad, ad jeg kjafta fra thvi sem gaeti verid othaegilegt ad segja, og birti thvi svar hans: ''Steinn Linnet en honum er einmitt mjog audvelt ad valda pirringi med sliku spurningaflodi sem thu lystir''. Og nu geta Sverrir og Steinn eldad saman gratt silfur. En rjetti vinurinn var audvitad sandnegrinn hann Gudjon Idir Abbes! Og vil jeg bidja hann vinsamlegast um ad halda afram ad skrifa blogg, thar sem hann var sa eini sem gat bodid mjer upp a kjanalegar ritdeilur. Hae ho, dillido!!

Bloggsafn