1/24/2004

Eftir miklar mordhotanir hef jeg akvedid ad beina thjer a siduna www.tzmp.com. Thar eru Robert Zuckackis og Earl Mondeyjano med addaendathjonustu, en hljomsveitin theirra er einmitt su allrabesta i heiminum. Jeg aetti ad vita thad, enda hef jeg stundum dansad vid tonlist theirra undir listamannanafninu John Cadenza Opium Skyrocket. Annars er jeg alfarid a moti svona linkum. Thad er eitthvad svo hallaerislegt, jeg veit ad eitthvad folk linkar a mig og er jeg theim mjog thakklatur...en af hverju aetti jeg ad gera thad sama vid thau. 'thad sem thu villt ad adrir gjori thjer, thad skalt thu og gjora theim' segir biblian. En jeg hef ekki bedid neinn um ad linka a mig; samt er jeg ekkert a moti thvi. En svo lengi sem jeg VIL thad ekki sjerstaklega, mun jeg ekki linka a neinn. Svona er biblian snidug og getur rjettlaett gjordir thinar. Svo vil jeg kvarta yfir thvi hvad Russar geta verid kaldlyndir. Thad er alveg eftir theim ad bua til heimildathatt um minka, og svidsetja svo ordatiltaekid ''ad vera minkur i haensnkofa''. Ad visu var thad afskaplega ahugavert ad horfa a klunnalegar adfarir hans vid ad drepa oskrandi modursjukar haenur, miklu miklu staerri en hann. Hann einhvernveginn hoppadi a halsinn a theim og veltist svo um golfid a medan haenad dro hann eftir sjer. Eftir mikla maedu endadi thetta a thvi ad haenan natturulega draps, oll utotud i blodi. Til ad gera thetta alltsaman personulegt, var synd mynd af gamalli feitri konu halda a haenunum sinum, gratandi yfir thvi ad bondinn a baenum hafi selt haenurnar sinar til ad lata drepa thaer a hrottafenginn hatt. Lokasenan, var af fullyndum Russa i svortum ledurjakka horfa a daudu haenuna og segja ''hraedilegt ad horfa uppa thetta ha!''. Annars er allt i godu lagi og engin astaeda til ad kvarta meir.

1/22/2004

Hun hafdi stadid lengi uti i glugga og starad a folkid a gotunni fara i vinnuna og var thvi ordin ansi kold og fredin thegar jeg tok utan um hana og bar upp i rum. Jeg lagdi vinstra auga mitt a hennar allra koldustu bletti, fann hvernig kuldinn leiddi ur henni inn undir gagnauga. Sidan lagdist hun a koddann og jeg halladi enninu minu upp ad henni, lokadi augunum og hugsadi um hversu gott vaeri nu ad njota hennar, thegar hun vaeri ordin adeins hlyrri. Jeg sneri mjer thannig og henni lika, ad hun snerti mig bakvid eyrnasneplana og vid thad hresstist allt mitt ged. Vid kysstumst svo varir minar urdu mattlausar af kulda, og mig langadi til ad opna hana strax en hjelt aftur af mjer. Jeg lenti semsagt i astarsambandi vid kokflosku i morgun. Asgeir er hommi hjerna i Petursborg. Ojjbara, hommar! Bja! Djofull er thad ogedslegt. Ekki skil jeg svona homma, jeg meina their geta ekki einusinni eignast born. Gud skapadi mann og konu til ad thau gaetu ridid hvoru odru OG eignast born. Thannig eru hommar glaepamenn i augum guds jamm. Jeg vil bara taka thad fram, ad jeg er EKKI EKKI EKKI hommi. Jeg er orugglega gagnkynhneygdasti madur sem jeg thekki. Tho jeg thekki thennan Asgeir homma thydir ekki ad jeg sje eitthvad urkynjadur lika. Fojj hommar, FOJJ! En allavega, hann for ad senda mjer einhverjar ferskeytlur med allskonar osidsamlegum vidbjodi og aetla jeg ad birta nokkrar theirra hjer til ad syna thjer hvurslags hrylling jeg tharf ad thola! Stulkur gjarna stynja af fysn strjuka blautum brokum Tha reisir Niels thau reidar bysn rammastan ollum lokum. Thetta fannst mjer vel maelt og rjettilega!! Lokur thinn ad leiki um sig lystir margar snotir. Bradar thess thaer bidja thig ad i blautri piku rotir. Tharna er hann natturulega ad tala um mig. Svo er hann einhverskonar barnanidingur, hann vill eiga kynferdislegt samneyti vid bornin min: Og fai jeg fallus ei i gorn fell jeg samt ei i valinn Thvi eignistu karlinn, karlyns born Jeg klaemist vid thau i stadinn. Thessir homma hommar! Hommsur og hommatittir eru oged! Jeg hef andstyggd a theim. Sidan kvad vid annan ton: Mikil vist er maeda min magnast innra astarblossi En sama hvad jeg snokti og hrin - seint verdur Niels aftaniossi. Harrett er thad! En thad er eitthvad vid thessa homma, ad ef madur hleypir theim of nalaegt sjer tha smitast madur af theirra aumkunarverda sjukdom. Svo einhverjir veraldlegir kraftar ljetu mig senda thetta til baka: Asgeir tuddi typpa og tredill ungra straka! I mig kannt'ad kippa svo kuk'eg gondulhraka. En hann var ekki par hrifinn: Gjarna vil jeg gilja thig Gislasonur kaeri Runka thjer og rida a slig rosa gaman vaeri. I hreinskilni jeg held nu samt Halur, tho sjer fridur Ad skepill thinn hann dugi skammt og slapplega thu ridur. Hvernig dirfist hann ad segja thetta um mig?! Jeg er viss um ad ef jeg a annad bord gerdist argur og vidbjodslegur, tha mundi jeg vera einn besti hommaridari i heimi. Hommar hommar sussusvei og pju! Svo jeg svaradi: Dugar ekki dindill thinn, i dypstu holu mina? Kaetumst nu minn kall um sinn, kuknum vid ad klina. Svo thu sjerd hvernig thessir hommar geta hommad annad folk, jeg sem betur fer slapp ur prisund thessara hugleidinga um homma, ullabjakk hommi! Thad eru hommar allstadar, 70% mannkyns eru hommar! En ad lokum kom ein yfirmata yfirgengilega donaleg og ogedsleg... Hverfum nu fra hrottasogum haettum sora og nidum Stridsoxina stora grofum - i saetum rassi thinum. Svo er thad buid og fardu til helvitis Asgeir minn! Meiradsegja Steinn Linnet virdist hafa lagst i thessa hommasyki sem gengur ljosum logum um heiminn. Hann sendi mjer eftirfarandi linur: ''Jeg vona ad ljotur Russi naudgi thjer i dimmu skuggasundi og kenni thjer tha lexiu ad thu att ekki ad gefa i skyn ad thinn timi sje merkilegri en minn [..] odruvisi en little mongolitinn hann Niels sem kann ekki neitt og a thvi skilid ad vera utskufadur af fjolskyldu sinni fyrir ad vera misnotadur mongoliti. [...] P.S. Megir thu rotna i thormum djofulsins, andskotans homma vidbjodurinn thinn!'' Hvad faer unga og heilbrigda menn til ad leggjast svo lagt og segja svona lagad? Mamma min mundi sko segja ''Gud, er hann Steinn svona klikkadur? Er eitthvad ad honum?'' enda skil jeg vel ef mamma min mundi hugsa thad. Gledileg Jol og godar stundir!

1/19/2004

Minn helsti gagnrynir og hatursmadur hefur bedid mig um ad segja fra einhverju sem jeg er ad hugsa, en ekki reyna ad vera snidugur. Jeaja, i gaer svaf jeg i heila 17 klukkutima samfleytt. Jeg hafdi bordad vondan kaviar og leid thvi afskaplega illa i maganum og svimadi jafnan thegar jeg stod upp. Thar ad auki atti jeg ekkert ad drekka svo thorstinn og thurr munnur plogudu mig lika. I thvi magapinu-thorstaastandi rumskadi jeg eftir 8 tima svefn. Jeg bylti mjer og brolti a allskonar vegu, thvi thad var eins og einhver kaestur vatnspollur vaeri ad flakka fram og tilbaka i maganum, og thar sem vatnspollurinn var staddur hverju sinni fann jeg fyrir svengd. Svona svengd einsog thad sje kalt loft i maganum. Tha skildist mjer, afhverju menn hropa oft a maedur sinar a danarbedinu. Hversu thad er mikilvaegt ad eiga mommu eda einhvern sem annast mann. Tho ekki nema einhvern sem segir ''ae ae, mikid vorkenni jeg thjer!''. Jaeja, svo for mig ad dreyma eitthvad i vokukenndu astandi. Mjer fannst eins og Pjetursborg vaeri buin ad leysast upp, og jeg bara einhver skitug gufa a sveimi. I raun var heimurinn ekki til. En svo for jeg smatt og smatt ad tinast saman og breytast i mattvana likama i rumi i herbergi i husi i borg. Thetta var alika asnaleg tilfinning og thegar jeg var byggingakrani og atti mjog erfitt med ad fadma kaerustuna mina hjerna i denn. En magapinusvefninn endadi nu thannig ad jeg drulladi mjer uppur a midnaetti, hljop ut i bud og keypti 6 litra af vatni, 4 kokfloskur i gleri og tvaer sprite. Jeg radlegg thjer ad haetta ad lesa nuna thvi eftirfarandi er svo leidinlegt... Thessi veikindi komu i kjolfar hins allra leidinlegasta laugardagskvolds sem jeg hef upplifad. Jeg eyddi thvi m.a. med russneskri stulku, sem var otholandi gafud og vitlaus i senn. Hun sagdist vilja fara a fylleri en drakk svo bara einn bjor. Svo sagdist samferdafolk mitt vilja fara a klubb, en svo runtudu thau bara a milli klubba og fundu astaedu til ad fara ekki inn a neinn theirra. Og loks thegar jeg tok akvordun um ad fara i fylu og segja ekki neitt vid thetta pakk, tha var jeg strax bedinn um ad segja eitthvad! Hvernig vissu thau? Svo endudum vid a kaffihusi, og gafada otholandi stelpan sagdi ''Nielsi finnst sko ekki gaman!!'' og seinna aftur ''Niels mun sko aldrey fara aftur med okkur neitt hahaha''. Thad versta vid thetta alltsaman, er ad allt sem jeg sagdi i fylukastinu fannst theim rosalega fyndid. Adur en jeg hitti thau, hafdi jeg lika gengid i tvo klukkutima a milli borgarhluta, afthvi thau sogdu mjer asnalega til vegar. Svo jeg kvaddi thau med thvi ad segja ''hafid litlar thakkir fyrir kvoldid, lifid heil''. Og theim fannst thad aedislegt helvitis djofull. Fyrirgefdu ad jeg skuli eyda ordum i jafn omerkilega og skitlega atburdi, og nuna aetla jeg ad radleggja thjer ad haetta ad lesa thetta, nema skrifa thad adeins ofar i textanum svo thu hefur orugglega nuthegar lesid thad... Svo er bara eitt. I tima med mjer er fronsk raudhaerd stelpa, hun er ekkert sjerstaklega frid, svoldid ofrid i raun en eitthvad heillandi vid hana samt. Jeg held thad sje bara kynlifs-aran hennar. Svo er hun med falleg bla augu. En jaeja, hennar helsta tromp eru stor og mikil brjost. Og jeg var ad horfa a thessi brjost a medan hun var ad tala eitthvad, en horfdi upp af theim rjett adur en hun tok eftir thvi ad jeg vaeri ad horfa a thau, svo augu okkar maettust. En konur med stor brjost. Thaer sja og thekkja vel augnarrad theirra sem girnast thaer, sennilega afthvi thad gerist svo oft. Og augu min hofdu ekki jafnad sig a brjostunum, verandi i augnsambandi vid hana, thegar jeg las eftirfarandi ord ur augum hennar: ''aha!! Hann vill rida mjer.. Svo jeg leit snoggt undan i undirgefni, sem konum finnst natturulega ekki kynthokko. Fyrirgefdu thusund sinnum hvad thetta er alltsaman mikid kjaftaedi sem dembist yfir thig.

Bloggsafn