2/07/2004

''HI how are you I was in Stockholm!!''. Manstu eftir vitlausu bandarisku stelpunni? Hun man eftir mjer thegar jeg hitti hana i skolanum. Sidan sagdi hun ''I went to Sweden and they took my multiple passport! I'm so so so mad now I have to pay 60 dollars!'' Nokkrum dogum seinna hitti jeg hana a bar, pikkadi i oxlina a henni og thegar hun sa mig sagdi hun ''HI how are you I was in Stockholm!! They took my passport and Im so, so sooooo mad!!''. I baedi skiptin sem hun sagdi thetta setti jeg upp mikinn undrunarsvip, enda er mjer farid ad lika vel vid hvad hun er heimsk. Enn einn gullmolinn kom thegar jeg fylgdist med henni i laumi. Tha sat hun vid bord med folki og sagdi an thess ad neinn vaeri ad hlusta a hana: ''this is not my beer! THIS IS NOT MY BEER! No no no no no'' hristi hausinn, gretti sig og notadi sidan hondina sem benti a bjorinn til ad taka storan gulsopa. Gaui bad mig um ad utskyra hvad jeg meinti med einhverju. En, thad kemur ekki til greina. Their amrikanar sem eru hjer, thora ekki fyrir sitt litla lif ad koma upp um thjoderni sitt. Enda alykta Russar rjettilega ad amrikanar sjeu heimskastir allra jardarbua. Jeg hitti mann sem sagdist vera Indverji, med honum spiladi jeg Fussball, svona bordfotbolta. Hann leit ut eins og Indverji, en jeg trudi honum ekki eitt augnablik thvi hann hagadi sjer eins og amrikani. t.d. sagdi hann 'see this motherfucker there! He got this great chick, just because he plays good fussball! Can you imagine? OK if we lose we're gonan kick the crap out of them ok, are you up for it?'' Best ad eyda ekki fleiri ordum i hann, sem by the way er vist fra Texas. Mestallt gerdist thetta a skemmtistad, thar sem jeg i fyrsta skipti skynjadi rass a stulku med herdunum. Henni tokst einhvernveginn ad haga rasskinnunum thannig, ad jeg fann fyrir rassaskorunni vagga utan i herdabeininu. Theirri rassakafstilfinningu vaeri helst haegt ad lysa med ordinu ''um thad bil'', enda eru faar snertitaugar a bakinu, miklu faerri en i fingurgomunum. Somuleidis skynjadi jeg mig sem gamlan pervert, bara afthvi mjer finnst bumban a mjer vera ad staekka. En thad er samt ekki raunin, hun er jafn litil og hun hefur alltaf verid. Jeg alykta thvi sem svo, ad jeg ramba a barmi thess ad verda feitur. Stundum set jeg beltid eda buxnastrenginn upp yfir nafla i theirri von ad bumban lati undan og kremjist ofan i sjalfa sig. I fjorda skiptid a aevinni dreymdi mig Harald Bergsson. Ad sjalfsogdu vorum vid ad synda i vatni, nuna i sundlaug. Hann sagdi ''djofull ertu med asnalega hufu'', og bad mig svo um ad modga sig. Jeg sagdi ''djofull ert thu med asnaleg sundgleraugu''. Svo vaknadi jeg skaelbrosandi, en thad bros datt fljott af mjer sokum threytu. Jamm.

2/04/2004

Jeg by a fimmtu haed, a moti husinu minu er verid ad byggja annad eins hus. Gluggarnir a herberginu minu snua ad thvi husi og eru afskaplega storir. Ef jeg passa mig ekki vel, baedi ad draga gluggatjoldin fyrir og vera i naerbuxunum, gaetu einhverjir russneskir verkamenn sjed i beran bossann a mjer. Stundum vakna jeg tho upp vid thad, ad veggirnir i herberginu minu eru thaktir fosforhvitu aedaneti; haraedaneti. Thetta hlyst af logsudutaeki sem einn verkamadurinn notar oft rjett undir morgunn og bjarmi thess brotnar svo i osljettum gluggunum. Mikid var thetta ljodraent alltsaman. Bragi er farinn ad blogga aftur, hurra fyrir thvi. Hann haetti einmitt ad blogga med storglaesilegum haetti: ''bless jeg er haettur, thetta var gaman''. En Bragi kallinn, jeg tharf ad raeda adeins einslega um hann. Aetti jeg ad segja eitthvad ljott um Braga? Nei, en hinsvegar aetla jeg ad segja fra svolitlu ljotu sem Bragi gerdi... Personulega thykir mjer hor ekki skemmtilegt til ats. En Bragi er mesti hormeistari sem jeg thekki. Osjaldan thegar madur bordadi hamborgarann sinn hjer i denn, var ad syngja fallegt lag eda hvad sem er, atti Bragi thad til ad seilast i nasir sjer eftir horslummu og syna hana stoltur ollum i kring (athugadu ad hann var kominn a fullordinsaldur). Sjerstaklega man jeg eftir einni horslummunni, hun sat ofan a fingurgomi visifingurs sem hann rjetti vel uppad mjer, og jeg stardi dolfallinn a myglygraena skorpu, mjog grofa, ofan a hvitum horbudingi. Thetta liktist alltsaman mjog vondri koku. Hin horin sem hann otadi ad mjer renna saman i eina stora ogjedistilfinningu, og fyrir mitt leyti vildi jeg ekki vera giftur Braga. Hvita kisan er komin aftur, og ast hennar til min virdist hafa dofnad. Jeg hef reynt ad rifja upp hvernig jeg heilladi hana til ad byrja med, og minnir ad jeg hafi verid algjor halfviti. M.a. notad kottinn sem sjalfthurrkandi tusku fyrir sjonvarpid. Thvi hef jeg aftur tekid upp fyrri venjur, klip kottinn i rassinn og toga i skottid a honum. Smatt og smatt virdist astin vakna a ny, og er su ast af sama meidi og ast mannlegra kvenna. th.e. ad thaer verda skotnar i halfvitum. Bidst jeg afsokunar a ordarod undarlegri i faerslu thessari, hun hlyst af thvi ad a thessum seinni timum hef jeg lesid Don Kikota og thvi gegnsyrdur af theirri miklu sogu. Svo dreymdi mig ad jeg vaeri ordinn ljotur aftur: Harid a mjer var thunnt a efstu bungunni en sitt nidur a hlidunum. Ennid a mjer halladi i 45 gradur nidur ad augunum sem satu thar orvaentingafull og dyrsleg, kinnarnar bustnar, ohamingjusamar og allar thaktar raudum bolum. Takk fyrir yndislega lesningu!

2/02/2004

Jeg reyndi ad horfa a star trek i frekar litlu sjonvarpi um helgina en atti erfitt med ad sja thad sem gerdist, thvi thad var haus fyrir skjanum. Eina stundina voru harin a kollinum fyrir sjonvarpinu og fannst mjer thad mjog truflandi, en tha naestu gat jeg sjed hvad Logi geimgengill adhafdist. Thannig gekk thad fram og tilbaka. Um helgina var stelpa i heimsokn sem hlo eins og reykskynjari. Thetta var i raun agalegt, thvi henni fannst allt fyndid. Meiradsegja fannst henni thognin fyndin. Thessir brunabodatendensar voru thannig, ad hun byrjadi ad hlaeja lagt en jok kraftinn smatt og smatt thar til havadinn var ordinn yfirgnaefandi. Eitt skiptid tok jeg eftir thvi, ad plastglasid sem jeg hjelt a for ad titra. Sidan var jeg a bar og for i sjerstaka ferd til ad finna klosettid. Jeg var ad ganga fyrir horn nidri i kjallara stadarins, thegar jeg rakst ovart a einhvern mann. Madurinn var med bruna flauelshufu, i blaum flauelsjakka, rifnum gallabuxum og einstaklega fulskeggjadur. Hann rjetti visifingurinn ad mjer og virtist aetla ad segja eitthvad um leid og jeg sjalfur vildi lika bidjast afsokunar, en tha gerdi jeg mjer grein fyrir thvi ad jeg var ad horfa a sjalfan mig, og svipurinn a mjer liktist svoldid svidakjamma med annad augad dregid i pung, enda er bara eitt auga a svidakjamma. Jeg gat semsagt ekki gengid fyrir hornid, sem thar var fyrir spegill. Svo finnst mjer dularfullt hvernig leyndarlimurinn virkar. Ef jeg horfi a manneskju ur fjarlaegd hugsa jeg ''aldrey mun jeg standa undir krofum thessarar manneskju''. En svo thegar a holminn er komid gengur allt eins og i sogu. Ad lokum finnst mjer afskaplega oromantisk thessi nutima simasamskipti. Sa bitri sannleikur er sa, ad siminn laetur heiminn lita ut fyrir ad vera minni en hann er. En heimurinn er mun staerri en vid holdum. Thvi finnst mjer afskaplega af-exotiserandi thegar mamma hringir i mig a ovaentustu timum hjer langt langt i burtu fra Islandi. Mjer finnst eins og jeg sje ordinn tolf ara aftur, staddur i bekkjapartii a Haaleitisbrautinni. Siminn getur ekki einusinni framleitt gamaldags truflanir. Og hvers a mamma ad gjalda thegar jeg fer i fylu thegar hun hringir? Mun betra vaeri ad fa postinn sinn afhentan af riddara a hvitum hesti med thokuludur, eins og korstjori Hamrahlidakorsins vill hafa thad. Jeg hef sjed a bloggsidum svona ''hvert hef jeg farid i heiminum'' kort. Sumir hafa farid til nokkura landa og stata sig af thvi ad hafa heimsott 20% af heiminum. Su speki er einfaldari en tharft er ad nefna, ad thegar vid ferdumst getum vid adeins merkt litla punkta a landakortin okkar, alls ekki staerri en tituprjonsgat. Ef thu prufar thetta og skodar svo tituprjonsgotin thin, geturdu ef til vill skynjad betur raunverulega staerd hnattsulunnar, og lidid svolitid eins og honum Sigga litla sem finnst hann vera afskaplega litill fyrir framan hafid blaa hafid. Jeg maeli med thvi ad gera thetta frekar en nota thessa blekkingu. Ad skoda landakort i tolvu, og nota svo malningafotuna i ''paint'' til ad fylla upp i landid sem thu hefur farid i, er natturulega ekkert nema mikilmennskubrjalaedi! Snyttu thjer i einrumi og fardu vel med rjupuna.

Bloggsafn