2/11/2004

Jaeja. Mjer er um og o, thannig lidur mjer oft thegar jeg hitti folk sem er ofbodslega hamingjusamt og orkurikt. A sliku folki sjest yfirleitt i velburstadar tennur thvi jafnan glennist kjafturinn upp einhvernveginn. Svo strekkjast vodvarnir i kringum augun lika, sem eiga ad takna orkuna og gledina sem thau vilja geisla fra sjer. Hvad er eiginlega ad thessu lidi sem sjer einhvern sem er ekki jafn eiliflega gladur og thad sjalft og hugsar svo ''Jeg er svo hress og full af orku ad jeg aetla nu ad hressa skap thessarar sloppu og oheppnu manneskju'' og beitir svo lualegum og oheidarlegum spurningum til ad syna ahuga a gedheilsu vidkomandi. Megi thetta hressa folk eignast sjo born a sjo, breytast i sel og skrida i hafid! Thad er kennslukona sem hefur gaman ad taugastridi og ad lata nemendum sinum lida illa i thogn. Thad er thannig ad hun leggur spurningu fyrir einn einstakling og sleppir honum ekki fyrr en hann hefur einhvernveginn klongrast ut ur spurningunni. Flestallir umla og stynja a medan their hugsa, thvi theim finnst thognin svo thrugandi. Jeg hinsvegar hef tekid medvitada akvordun um ad thegja a medan jeg hugsa, og thetta likar kennaranum en ekki samnemendum minum sem halda ad eitthvad othaegilegt sje i gangi. En thessi kennari hefur auga fram yfir mig, en tho einu faerra. Systir min atti Kott, ad nafni Billy, sem hvarf fyrir rumlega ari sidan. Mjer var alltaf nokk sama um thennan kott tho vissulega hafi hann verid agaetis tuska og nidurgangs-vekjaraklukka. En nu er kotturinn talinn af svo jeg tel mig geta vidrad hugleidingar minar um liklegan dauddaga kattarins. Svo eru mal med vexti, ad Hera (svartur labrador, 40 kilo) og Billy (hvitur og svartur, 4 kilo) bjuggu i somu hibylum. Jeg get ekki sagt ad thau hafi verid bestu vinir, en tho gerdu thau tilraunir til ad leika sjer saman. En thar sem hundur dillir skottinu af gledi en kottur thegar hann er i veidihug, gatu thau aldrey skilid hvort annad og endadi leikurinn yfirleitt a thvi ad Hera kramdi ofart hausinn a kettinum undir annari loppunni svo kotturinn nennti thessu ekki lengur og fludi. En hvad gengur mjer til? Hera hefur i gegnum tidina ordid uppvis ad thvi ad jeta heilu kjotstykkin med ollu og skilja engin ummerki eftir sig. T.d. hefur hun unnid sjer thad til hross, ad hafa jetid tvaer fullordnar gaesir med fidri og beinum, jafnvel sundfitum! Thessar gaesir lagu a skitugu bilskursgolfinu eina nottina, en breyttust i oljettubumbu og fylusvip a Heru daginn eftir. Thvi liggur thetta ljost yfir mjer: Hera og Billy hafa verid vid ojafnan leik um nott i dimmum bilskurnum, Hera med sinum sterku loppum, hefur slegid til Billy svo harkalega ad Billy hefur latid lif sitt samstundis. Hera, ringlud og orvaentingafull, ekki vitandi hvad skyldi gera vid likama kattarins, hefur akvedid ad breyda yfir glaep sinn og gleypa kottinn i einum bita! Annad eins hefur gerst! En thar sem ekki er glaepur ad drepa kott, og opinber astaeda fyrir kattahvarfinu er ''fludi undan skoteldum'', held jeg ad best sje ad lata malid nidur falla. Jeg vona ad jeg sje ekki ad yfa upp gomul sar i salartetri systur minnar, en sjalfa hef jeg heyrt hana segja ''jeg hef akvedid ad mjer hafi verid sama um kottinn''. Thannig tokum vid mannfolkid nu a missum okkar. Eins og jeg sagdi hefur kennarinn auga fram yfir mig, afthvi annad augad er dautt og skakkt. Thetta veldur thvi ad thegar jeg horfi a hana i thrugandi thognum og veit ekki svar vid spurningum hennar, get jeg ekki horft beint i baedi augun hennar, heldur sje jeg bara hausinn og harid og likamann, skakka augad og beina augad en enga sal. Blessbless.

2/08/2004

Mjer finnst otholandi ad ganga eftir gotu og vera alltieinu staddur i midjum kastljosthaetti ad tja mig um hitt og thetta af mikilli akefd. Adan gerdist thetta, jeg var ad segja storskemmtilega sogu, svo fyndna ad allir thattastjornendurnir lagu i hlaturskrampa, medgestir minir fengu minnimattarkennd og oll islenska thjodin hlo ad thvi hvad jeg var snidugur. Jeg var ad segja sogu af mjer og fjelaga minum. Thegar jeg kom til sjalfs mins a ny uppgotvadi jeg ad sagan gaeti verid fyndin og thvi kemur hun hjer eins og jeg sagdi fra henni i rikissjonvarpinu, nema nafni fjelaga mins hefur verid breytt i 'Gummi', af thvi jeg lofadi ad segja engum fra thessum atburdum. Thannig sjed er jeg ad rjufa loford mitt vid hann, en thad skiptir ekki mali thvi jeg hef oft sagt thetta adur: Astaedan fyrir thvi ad jeg fann stort svodusar a kalfanum hans Gumma, sem var jafn djupt og visifingurinn a mjer er breidur, thumlungur ad lengd og ut ur thessu ollusaman hafdi sprottid upp rifa sem innihjelt hvita fitu og blodlaeki...astaedan var su ad i hvert skipti sem Gummi steig i haegri loppina sagdi hann 'aejj...aujj...obb thad er eitthvad i skonum minum'. Thess ber ad geta ad Gummi var ofurolvi og nykominn ur vinnunni. Jeg skodadi thetta og heimtadi ad Gummi faeri a slyso, en Gummi thverneitadi fyrir ad gera slikt. Jeg baudst til ad skutla honum heim og agiteradi um leid fyrir spitalaheimsokn. Gummi brast okvaeda vid thessu og var farinn ad kalla mig helvitis fifl, favita og aumingja. Jeg man ekki thau ljotu ord sem hann kalladi mig, en thau voru svo fjolbreytt og sterk ad mjer fannst thad alltsaman mjog anaegjulegt. Ad lokum samthykkti hann ad fara, a theim forsendum ad hann vaeri jeg og jeg hann. Mikill timi for i ad kenna honum kennitoluna mina, sem tokst thratt fyrir olvunarastand Gumma enda var hann thrautthjalfadur madur i ad muna textalinur. Vid komumst inn a slyso, en thar vard Gummi svo otholinmodur ad bida eftir laekninum ad hann modgadi hjukkurnar i stadinn. Hann sagdi m.a. 'af hverju ertu Hjukka? Ertu eitthvad vitlaus? Thu tharft ad vinna a nottunni fyrir sktitalaun!'. Thessar sannleiksthrungngu uppaabbanir hans urdu svo kroniskar, ad til okkar kom Logga sem sagdi 'er ekki allt i lagi strakar' og um leid thagnadi Gummi allsvakalega og horfdi bara svipthungur upp i loftid. Loggan skrapp adeins fra, kom aftur og sagdi 'hvor ykkar er Gummi?'. Vid hjeldum ad nu vaeri allt glatad, ad upp vaeri komid um svik okkar. A einhvern undarlegan hatt voru thessi nafnaskipti nefnilega ordin gifurlega flokin, og mjer personulega fannst glaepurinn sem vid vorum ad fremja a sama kaliber og ad falsa avisun. En jaeja, thad kom upp a daginn ad kaerastan hans Gumma var komin. Gummi sagdi 'nu er thad er hun komin?' og gladdist mjog, en jeg sjalfur syndi engin svipbrigdi. Eftir a ad hyggja hefur logreglumanninum orugglega fundist skritid ad Niels skyldi taka andkof yfir thvi ad kaerasta Gumma vaeri komin, en Gumma alveg sama. Sidan thegar saumun a lopp var yfirstadin, gengum vid ut. En Gummi hafdi hrifid mig svo inn i thetta delerium tremens sitt, ad thegar hjukka ein sagdi mjer ad bindid a bringunni minni vaeri fint, tha slo jeg hana i framan med bindinu og sagdi ad thetta vaeri Rubber Chicken. Alltsaman endadi thetta a thvi, ad thegar Gummi aetladi ad rjetta svarthaerdri konu debetkortid sitt, attadi hann sig tho a sidustu stundu og horfdi orvaentingafullt til min, og jeg attadi mig lika og sagdi 'heyrdu ja...jeg er med veskid thitt og thu med mitt'. Sem betur fer hafdi svarthaerda konan enga astaedu til ad gruna okkur um neitt og sem betur fer erum vid Gummi badir med brunt har og kartoflunef svo enginn tok eftir neinu. Thannig var nu thad? Yfir thessu voru spyrlarnir ad drepast ur hlatri, en sjalfur er jeg farinn ad efast um ad thjer hafi fundist thetta eitthvad skemmtilegt. En jeg geri enga krofu um ad thetta hafi verid skemmtilegt, thu getur bara farid og lesid einhverja bok ef thjer finnst thessi sida vera leidinleg!
Jeg var ovart staddur i kastljosi hjerna adan. Mjer finnst thad eiginlega otholandi thegar jeg geng eftir gotu eda eitthvad, tha er jeg alltieinu staddur i midjum kastljosthaetti ad tja mig um hitt og thetta af mikilli akefd. Adan gerdist thetta og jeg var ad segja storskemmtilega sogu, svo fyndna ad allir thattastjornendurnir lagu i hlaturskrampa og medgestir minir fengu minnimattarkennd. Jeg var ad segja sogu af mjer og fjelaga minum, og thar af leidandi baettist fjelagi minn i hop gesta thattarins svo hann gaeti kommentad a thad sem jeg sagdi. Thegar jeg kom til sjalfs mins a ny uppgotvadi jeg ad sagan gaeti verid hlatursvaldandi og thvi kemur hun hjer, nema nafni fjelaga mins hefur verid breytt i 'Gummi', af thvi jeg lofadi ad segja aldrey fra thessu. Ad betur athugudu mali hef jeg akvedid ad thjer muni sennilega ekki finnast thessi saga fyndin og thvi mun jeg ekki birta hana.

Bloggsafn