2/19/2004

Jeg var ad hlusta a roksemdafaerslu thysk-spansk manns i eldhusinu adan, og hun hljodadi eitthvad a thessa leid: Thad er til threnns konar ast: kynlif, hrein ast og vilji til ad bua saman allt sitt lif. Vandamalid er hinsvegar thad, ad madur tharf ad finna manneskju sem madur vill rida, elska og lifa med allt sitt lif. Alltsaman mjog heimskulegt. Hefurdu einhverntiman lent i thvi ad heyra manneskjuna vid hlidina a thjer raula lag sem thu varst akkurat lika med a heilanum? Jafnvel fundist thetta otruleg tilviljun og oskrad upp yfir thig ''thu lika!?''. Thetta er daemi um ad lifid er ekki jafn dularfullt og thad virdist vera. Allar likur benda til thess, ad einhver manneskja hafi gengid framhja ykkur badum a medan thid dundudud ykkur vid eitthvad, raulad lag sem sidan hefur festst i undirmedvitund ykkar. Enn meiri likur eru a thvi, ad hin manneskjan hafi verid ad raula lag an thess ad gera sjer grein fyrir thvi, og thu tekid lagid upp i heilann a thjer lika og thannig vissi hvorugt ykkar hvernig login komust inn i heila beggja. Hvernig sem thad gerdist, gerdist thad allavega ekki af tilviljun thvi allt a sjer edlilega utskyringu og alveg otharfi ad undrast yfir tilvist okkar i thessum heimi. Fyrir nokkru notadi jeg ord hjerna, sem thu gast ekki a nokkurn hatt skilid. Eftirfarandi frasogn er til ad utskyra ordid sem jeg notadi. I raun var algjor osvifni i mjer ad slengja thessu ordi fram utskyringalaust. Thad var allavega thannig einn morgun ad jeg la uppi i rumi i herbergi nidri i kjallara. Rumid mitt samanstod af dynu a golfinu, og thar sem jeg var svo nalaegt jordinni og thyngdaraflid thar af leidandi yfirgnaefandi vildi jeg enganveginn vakna. Tharna inni hja mjer var kottur systur minnar, svartur og hvitur leidindapuki, sem tongladist endalaust a mjalminu sinu. Hann sagdi med noldrandi mjalmi ''mjauu mjouu mjeuu mjauu''. Jeg thurfti ad stinga hausnum undir koddann minn til ad verda ekki vitlaus. Ekki vissi jeg hvad thessi kottur vildi mjer! Svo vissi jeg ekki fyrr en jeg heyrdi ''mjauu mjeuu miauiaijau blubb blubb blubb'', sem er ekki edlilegt hljod til ad heyra. Jeg snarsettist upp eins og jeg hefdi vaknad af martrod, fann hryllilega lykt og sa ad ut ur svarta og hvita kettinum bunadi brunn nidurgangur. Um leid fann jeg hryllilega kukalykt og aldrey hef jeg verid jafn fljotur ad fara a faetur og hlaupa ut ur herberginu minu. Jeg get thvi med rjettu kallad kott systur minnar 'nidurgangs-vekjaraklukku' en bidst um leid velvirdingar a thessari vanvirdingu vid daudan kott. Hann var agaetur, stundum klappadi jeg honum. Sjalfur er jeg ekkert merkilegur med mig en mikid vorkenni jeg folki sem er merkilegt med sig an thess ad vita af thvi. Thad er mun betra ad lifa lifinu, verandi medvitadur um thetta og leika sig omerkilegan i kringum althydlegt folk. Thad er alltaf gott ad einfeldningum liki vel vid mann, thad er vel haegt ad hafa gagn og gaman ad venjulegu folki. Thessvegna medal annars, er ljett kurteisislegt daegurhjal ekki af thvi vonda, sjerstaklega thar sem madur veit ekkert hvurslags manneskja leynist a bakvid 'smolltolk' hinnar manneskjunnar. t.d. gaeti madur verid staddur i fjolskylduveislu vinar sins. Allir eru ad tala um hvad er ad gerast i vinnunni hja sjer. Madurinn, sem er merkilegri med sig en allir adirir, akvedur ad tala vid ofbodslega venjulega konu, med slitid ljost har i vidum fotum og med gleraugu. Hann segir e.t.v. 'sael, hvernig er i vinnunni?', hun svarar 'fint, vid vorum ad fa ny og spennandi verkefni'. Sidan tala thau og brosa og segja oft 'er thad virkilega?'. Sidan tekur hun af sjer gleraugun og breytist i thokkadis i throngum fotum og thau fara einhvert afsidis thar sem haegt er ad standa nalaegt hvoru odru og hreyfa sig einhvernveginn. Nu aetla jeg ad haetta thessum lagkurulega og audvirdilega humori og segja thjer eitthvad viturlegt. Hjer i Russlandi hef jeg oft heyrt folk tala um ad thvi finnist thetta og hitt tungumalid fallegt. Svo bidur thad mig um ad segja eitthvad a Islensku, og jeg fer med fallegt ljod. Tha segir folkid yfirleitt (ef thad er heidarlegt) ad thvi hafi ekki fundist Islenskan vera sjerstaklega falleg. Ein sagdi ad Islenskan liktist thysku med spaenskum framburdi. Jeg verd alltaf frekar gramur og hef thvi komist ad thessari nidurstodu um fegurd tungumala: Enginn situr og hlustar a framandi tungumal langtimum saman og finnst thad vera ofbodslega fallegt. Thad er haegt ad segja ad eitthvad tungumal hljomi fallega svona eftir eyranu, en thegar allt kemur til alls er thad innihald ordanna sem skiptir mali og oll tungumal eru tjaningakerfi. Thvi finnst mjer asnalegt ad segja ad eitt tungumal sje fallegra en annad. Ad visu eru kinverska og ameriska ekki falleg tungumal.

2/16/2004

Mikid rosalega lidur timinn hratt jeg verd eiginlega ad bidja thig afsokunar a thessum donaskap i klukkunni. Adur en thu veist af muntu deyja ef thetta heldur svona afram. Jaeja, i fimm daga hef jeg baelt nidur i mjer thad sem jeg vil segja og mig er farid ad gruna ad jeg eigi erfitt med ad saetta mig vid ad vera i afneitun. Allavega nadi jeg miklum andlegum throska nuna nylega, thvi mjer leid eins og hundi i fjolskyldubodi. Hvernig ma thad vera hugsardu? En thad var thannig ad jeg sat asamt tveimur fronskum stulkum og tveimur fronskum piltum i hring. Thau blodrudu oll a fronsku, mjer var heitt og halfringladur. Thad maetti segja ad jeg hafi ekki hugsad sjerstaklega mikid, en tho med oll skilningavit i lagi. Mjer leid vel undir dunandi kjaftaganginum i theim, ollum thessum ''vullivu bagal per se'' ordum. Og hafandi setid tharna lengi lengi med toman haus og ekkert i gangi nema hamrarnir og istodin i eyrunum minum, langadi mig allt i einu ad tja mig, aetladi ad gripa til mals og segja eitthvad a fronsku...en gat thad ekki! Og einhvernveginn fann jeg til samsvorunar vid svartan labradorhund sem situr vid eldhusbord og hlustar a mannfolkid tala, telur sig vera einn af ollum og ekkert odruvisi en tvifaetlingarnir. Thad er lika alveg fint ad vera hundur, thad er enginn sem truflar hunds eigin hugsanir. I skolanum sa jeg thessa lika svaka skvisu! Ad visu eru svo margar slikar i skolanum, ad madur snysti i hringi vid ad horfa a eftir theim sem endar a thvi madur dettur sifellt nidur stiga og gengur a veggi. Hun hinsvegar var svarthaerd, med fola hvita hud og dokk augu. Yfirbragd hennar var viturlegt, hun allsekki merkileg med sig. Ekki kynbomba a thessu stigi malsins, thvi yfir likamanum hvildi nokkud efnismikil svort kapa. En thad versta vid thessu stelpu var yfirvaraskeggid. Hun var med svartan, agaetlega thykkan skegghyjung sem gaeti haeglega gert 14 ara strak stoltan. Gud hjalpi mjer! Thetta var afskaplega mikil synd, ad svona falleg og vel heppnud stelpa skyldi eydileggja utlit sitt med jafn hrottalegum harvexti undir nefinu. En ad mjer laeddist su afbragdsgoda hugmynd, ad taela hana upp i rum med mjer, svaefa hana og raka svo skeggid af henni a medan hun sefur. Sidan vaknar hun sem ny skegglaus stelpa og enginn veit hvernig mjer tokst ad naela mjer i svona godan kvenkost. Enginn madur nema sa sem er med skegg-fetish gaeti girnst thessa stulku. EN...ad betur athugudu mali var thetta kannski ekki svo galid hja henni; thvi fegurd dregur ad sjer allskyns ohroda og subbuskap manna. Svo liklega hefur hun hugsad thetta thannig, ad um leid og einhver madur sjer fegurd salar hennar i gegnum gisid skeggid, rakar hun thad af sjer og breytist ur skitugri rottu i fegurdardis. Sidan lustu mig aeskuminningar i dag. Jeg man thegar jeg var litill vandraedagemlingur, sat i kennslustund thar sem gomul kona stod upp vid toflu og sagdi med rodd, sem atti ad hljoma virdulega og thrumandi: ''Jafnvel a Islandi thurfum vid ad spara vatnid''. Svo man jeg lika thessa setningu sem kom upp ur henni: ''Morg born faedast svo litil ad thad tharf ad strekkja a theim i strekkingartaeki med sjerstokum olum. Thad er aegilega kvalarfullt fyrir greyid bornin''. Su setning sem jeg man best, er lika ofbodslega djup og lysandi fyrir tha heimspeki sem hun vildi kenna okkur: ''hundrad manns, jafnvel thusund, geta haft meiri thogn en einn madur''. Thessu trudi jeg aldrey, en i dag trui jeg thessu, thvi ef einn madur oskrar, hoppar og reitir a sjer harid tha geta kannski, kannski 1000 manns buid til meiri thogn en hann. Jeg man ad hinn aevinlega virdulegi svipur a henni breyttist i furdu og otta, thegar jeg syndi strakunum i bekknum hvad thad er snidugt ad setja ulpu yfir klofid a sjer, nota penna til ad lyfta ulpunni upp og segjast vera med hraedilega stora standpinu. Jeg bjost vid ad vera tekinn i karphusid thegar jeg sa hana sja mig gera thetta, en hun hljop i burtu sem betur fer. Svo skil jeg ordtak Russanna (mjog illa thytt af mjer) ad ''eitthvad er jafn gagnslaust og snjorinn fra thvi i fyrra''. Thvi snjorinn hjer i Russlandi er afskaplega gagnslaus, hann hledst upp dag fra degi og folk er i fullri vinnu vid ad moka snjo fram og tilbaka. Fyrst hjelt jeg ad thetta folk vaeri i atvinnubotavinnu en skildi svo ad thad er ekki allt eins og a Islandi, thar sem folk gerir rad fyrir thvi ad snjorinn einfaldlega bradni a morgun. Ad lokum vil jeg benda a, ad gamlingjar a Islandi eru aumingjar upp til hopa og ofdekradir sjer til obota. Their lata loka sig inni a stofnunum thar sem theim er talin tru um ad their sjeu aumingjar, osjalfbjarga og geti ekkert gert sjalfir nema thast af svefntruflunum. Frekar mundi jeg vilja vera heimilislaus Amma i Russlandi sem betlar og berst fyrir lifi sinu, heldur en gomul kerling i sofa sem bidur eftir thvi ad ekkert gerist. Jeg finn ekkert til med gomlu folki a Islandi. Enda er thad bara i thykjustunni thegar folk thykist finna til med einhverjum, jeg get ekki tekid thad nogu oft fram ad thu finnur ekki fyrir tannpinu naunga thins! Takk fyrir.

Bloggsafn