2/28/2004

Jeg ma eiginlega ekkert vera ad thessu nuna. Well, krumpud kona i framan gaf mjer simanumer hja manni sem spilar fotbolta og heitir Sjupjann. Thessi madur spilar fotbolta a sunnudagsmorgnum klukkan 10, og jeg elska fotbolta svo mikid, fae jafn mikla fullnaegingu vid ad sparka i bolta og thegar jeg hnerra, svo mikid elska jeg fotbolta ad jeg er tilbuinn ad leika hann a sunnudagsmorgnum klukkan 10 med fyrrverandi russneskum hnefaleikamonnum. Jeg sa fotboltaauglysingu, thar sem ekki voru synd falleg mork eda slungnar sendingar, heldur voru thar adeins taeklingar og arekstrar. Jeg gat ekki neitad mjer um bjor i gaer og horfdi a ponk tonleika. Jeg trod mjer upp ad vegg, thvi a golfinu var glas af ungum russum, hermenntudum liklega, ad hoppa a hvorn annan og sveifla hausum. En thetta var ekkert i likingu vid slamm sem jeg hef sjed, heldur var thetta meira eins og ofbeldi. T.d. sa jeg einn dreng, sem var heldur minni en oll hin vodvatrollin, klesstan nidur af olnboga svo harkalega ad hann hefdi snuist i marga hringi, th.e. ef golfid hefdi ekki verid fyrir. I ollum thessum latum hlakkadi mig til ad spila fotbolta daginn eftir og thad kitladi aevintyrataugarnar i mjer ad vera hugsanlega ad fara ad spila tuddafotbolta daginn eftir. Jeg aetladi sko ad syna theim hvad jeg gaeti! Jeg imyndadi mjer mig, einn i vorn a moti storum durt sem aetlar ad hlaupa yfir mig med boltann sinn, en jeg! Er svo snidugur ad bida...hlaupa med honum og stela svo boltanum af durginum og svo allir hugsudu ''hvada haefileikariki islendingur er nu thetta?''. Jaeja, sidan vaknadi jeg orlitid thunnur og fullur eftirvaentingar um 9 leitid og dreif mig ut, adeins til thess ad komast ad thvi, ad thessi Sjupjann hitti mig ekki thar sem hann aetladi ad hitta mig. Jeg leitadi thannig ad honum i metroinu, ad jeg gekk um og horfdi a skofatnad folks og andlit thess til skiptis, i leit ad takkaskom. Jeg var med ufid har ut i loftid, og tok eftir einum manni sem horfdi undarlega a moti mjer. Hann var undurcover logga. Jeg syndi skilrikin min og hunskadist i burtu. En jeg elska fotbolta svo mikid, ad jeg akvad ad leita ad monnum i kringum metrostodina sem vaeru ad leika sjer i boltaleik. Eftir nokkurn gang fann jeg 9 menn i fotbolta, 5 i odru lidi og 4 i hinu. Jeg i barnslegri gledi minni gekk til markmanns annars lidsins og spurdi ''ma jeg vera med?''. Madurinn, sem var um fimmtugt og med gleraugu sneri sjer vid, full a svipinn og sagdi hastaralega ''NEI!!''. Tha spurdi jeg ''er Sjupjang hjerna ad spila?''. Hann sneri sjer aftur ad mjer, virti mig fyrir sjer og sagdi med enn meiri fylusvip ''NEI! NEI!'' og benti mjer med handahreyfingum ad drullast i burtu. Og thannig voru min fyrstu kynni af russneskum fotbolta. Helvitis favitar! Jeg hata thessa menn fyrir ad leyfa mjer ekki ad leika med. Thad er ekkert vondara en ad skilja einhvern utundan. Amma min sagdi ad thad aetti aldrey ad skilja neinn utundan. Thetta voru bara vondir menn Niels!

2/26/2004

Tho jeg hafi einhverntiman sagt ad islensk gamalmenni sjeu aumingjar og bleydur, finnst mjer samt ad vid aettum ad heidra hrukkurnar a andlitum ammna okkar! Humm. Thad er hrikaleg hitamolla inni i likamanum minum en samt sem adur a hann erfitt med ad svitna. Jeg held meiradsegja ad thad sje gomul svita og reykingalykt af peysunni sem jeg er i, thvi konan hjerna vid hlidina a mjer virdist vera of hrein til ad framleida svona fylu. Takkabordid fyrir framan thig er orugglega ofbodslega skitugt, thar eru liklega fleiri podduskrimsli og gerlar heldur en i botni pissuskalar. Mikid thaetti mjer thad vera mikil vidurstyggd ef thu stundadir thad ad nudda augun og sleikja puttana samhlida thvi ad vinna a tolvu. Imyndadu thjer bara alla hina sem hafa notad thetta takkabord, borad puttunum i nefid a sjer og sett sidan einmitt thessa somu putta thar sem puttarnir a thjer eru nuna! Fojj.

2/25/2004

Nu er hvita kisan kominn i heimsokn a ny, mjer finnst thad half pinlegt og vandraedalegt ad hafa hann tharna. Hun er aftur ordin saet, skjannahvit og lodin og ekki med neina hudsjukdoma. En astaedan fyrir thvi ad mjer lidur afkaralega, er ad hun elskar mig ekki lengur. Thad ut af fyrir sig er ekki slaemt, heldur er thad vont vegna thess ad heimilisfolkid hefur talad svo mikid um hversu ''kotturinn elskar hann hraedilega!''. Alltaf daginn adur en kotturinn kemur i heimsokn, er mjer tilkynnt formlega ad ''elskan min sje a leidinni''. Jeg elska ekkert thennan kott, en ma nu bita i thad sura epli ad hafa notfaert mjer snemmbuna ast kisunnar a mjer til ad afla mjer trausts theirra sem jeg by med. En allt er af sem adur var, kotturinn vill ekkert med mig hafa og litur varla vid mjer! Thar af leidandi hef jeg misst allt sjalfstraust og veit ekki hvernig a ad vera halfviti lengur; t.d. settist jeg hja kettinum og for ad klipa hann i rassinn, en hann bara hljop i burtu! Thegar heimilisfolkid sa thetta, upphofst einhverskonar thrugandi undrunarthogn. Og jafnvel ef jeg mjalma til kattarins, tha svarar hann ekki. Meiradsegja ef jeg reyni ad vera godur, veit jeg ekki hvernig a ad klappa honum svo vel sje. Thad endar a thvi ad jeg verd ad laesa kottinn inni i skap. Svo hafa plagad mig miklar andfyluferdir a klosettid undanfarid. Thad er thonokkur forsaga og astaeda fyrir thvi; thegar jeg var ungur, e.t.v. 20 ara gamall, var jeg vinur Benna nokkurs. Vid hjengum svo mikid saman, ad vid forum jafnvel saman ad pissa a almenningsklosettum. Thar sa jeg i fyrsta skipti mann, skeina sjer a tippinu med klosettpappir. Mjer fannst thetta undarleg hegdun, og jafnvel hneyksladist a vitleysunni i honum. Jeg held hann hafi sagt ''madur verdur ad fanga dropann''. Sveiattan hugsadi jeg. Seinna tok jeg throskaskref, eftir ad hafa pissad i sidbuxum en engum naerjum. Ad thvaglati loknu trod jeg typpinu inn um buxnaklaufina og hjelt leidar minnar, thegar jeg fann ad blautir vatnsdropar laku eftir haegra innlaeri minu. Tha uppgotvadi jeg ad i oll thessi ar, hofdu undirfot min ''fangad dropann''. Jaeja, i dag er jeg breyttur madur. I hvert skipti sem jeg sinni natturulegum thorfum minum, thurrka jeg honum pissa litla vel um munninn. Thetta hefur gengid svo langt, ad jafnvel thegar jeg kuka: girdi jeg nidur um mig, sest, pissa (thvi pissid kemur alltaf a undan), hugsa um dropann og thurrka hann. Thegar limathurrkuninni er lokid, lidur mjer eins og jeg geti oskrad ''BUINN''. Enginn kemur, jeg fyllist einhverskonar tomleika og hugsa ''biddu vid, hef jeg einnig gert stykking min?'' Kiki ofan i skalina en sje ekkert nema gult stoduvatn i hvitum postulinsgig med einu krumpudu skeinibladi fljotandi ofan a thvi. Thegar svo stendur a hefur oll longun til ad missa haegdir horfid, og thvi stend jeg upp, girdi hosurnar og skunda ut um dyrnar, an thess ad hafa skilid neinn verulegan fnyk eftir mig. Ad lokum er thad eitt! Thad er alltaf eitt er thad ekki? (Thad er allavega speki Vigfusar Gislasonar (hins haaeruverduga brodur mins) sem hann kenndi mjer thegar vid vorum badir tolvunordar. Thegar oll von var uti um ad gera eitthvad (jeg man ekki hvad, eitthvad tolvutengt), og allt glatad og vonlaust, tha var alltaf haegt ad gera thetta ''eitt'' i vidbot til ad bjarga sjer ut ur vandraedum). (jaeja) Aldrey hef jeg verid jafn hamingjusamur og vaknandi ad morgni til um sumar, an thess ad hafa astaedu til ad vakna. Gengid hress ut um utidyrnar og horft a allt hitt folkid fara i vinnuna. Allir nyvaknadir og med fylusvip nema jeg! Thetta hefur komid fyrir svona tvisvar. Thvi spyr jeg thig: er ekki omurlegt ad vakna a morgnana thegar madur vill sofa afram? Er ekki omurlegt ad thurfa ad fara i vinnuna i thokkabot? Nei! Thad er ekkert verra og ekkert jafn fraleitt heimskulegt ad eyda lifi sinu i thvilika vitleysu. Godar stundir.

2/24/2004

Adur fyrr hjelt jeg ad jeg vaeri heimskur, en hef nu komist ad thvi ad allt ruglid i mjer eru gafur. Thetta kemur thjer ekkert vid, ekki veita thessu athygli: Sankt-Peterburg Ulitsa Malaja pasadskaja 7/4 kvartira 19 197046 Jeg veit ekki hvort thad thurfi nafn.

2/23/2004

Russneskt kvef er thannig ad thu liggur undir ullarteppi med trefil og hufu, sidan er svarthaerd tatarakona fra Ingusetiu sem skammar thig ef thu ferd ut i gongutur. Hun gefur thjer sidan vitaminseidi, en gleymir ad segja thjer ad thad sje lika svefnlyf i leidinni og thu veist ekkert af hverju thu sofnadir svona vel. Jeg hef semsagt thurft ad berjast vid horid innra med mjer. Slimid hefur unnid thonokkra sigra og nidurlaegt mig i hvivetna. t.d. thegar jeg thordi loksins ad fara i skolann, thurfti jeg ad hafa mig allan vid ad snyta mjer ekki fyrir framan allar saetu stelpurnar og saetu kennslukonuna. Eitt skiptid fludi jeg kennslustofuna og komst fram a gang med nefid stiflad, en hostadi svo ovaent sem leiddi til thess ad ut ur nefinu geistist ogjed i skeggid. Thad telst otruleg heppni ad engin fegurdardis hafi verid vidstodd, en hinsvegar sa thetta einhver manndrulla sem stod upp vid vegg med krosslagdar lappir, hann setti upp hneykslunarsvip! Megi hann rotna i helviti. Svo er hjer russneskur samtimabrandari sem lysir um leid almennri skodun rikisborgaranna: Fyrir guds tilstilli fann Grakrakan bita af osti. Hun klongradist upp i grenitrje, hugdist fa sjer morgunbitinn sinn en hugsadi sig ogn um med ostbitann i kjaftinum. Til allrar ohamingju var tharna a ferd refur einn, og allt i einu stoppar hann lyktin af ostinum. Refurinn sjer ostinn og osturinn gagntekur refinn. Hrekkjalomurin laedist a tanum upp ad trjenu, sveiflandi skottinu og tekur ekki augun af Grakrakunni. Segir loks med saetri roddu og andvarpar ljett: ''Elsku dufan min! Mikid ertu yndisleg! Hvilikur hals, hvilik augu! Thu hlytur ad vera einstaklega gafud! Segdu mjer, hvern aetlar thu ad kjosa i forsetakosningunum?'' Hrosid steig til hofuds krakunni, en samt akvad hun ad segja ekki neitt og horfdi bara ut i loftid med svortu augunum sinum. ''segdu mjer Grakraka, aetlar thu ad kjosa Putin? Ja eda nei?'' ''ja'' sagdi Grakrakan, med theim afleidingum ad ostbitinn datt ur munni hennar og til Refsins sem at hann a einu augabragdi. Thegar Refurinn var farinn sagdi Grakrakan vid sjalfa sig ''Iss, thad hefdi svosum komid ut a eitt tho jeg hefdi sagt nei''. Hahaha. Thad er ekkert meira sem mig langar til ad segja, nema hjer er ordsending til mommu minnar sem ert thu!! Jeg gleymdi heimilisfanginu heima, en set thad inn eftir nokkra klukkutima. Alltbuid.

Bloggsafn