3/06/2004

Haddi vinur minn var ad eignast barn. Hann sendi mjer brjef og sagdi ad barnid vaeri ad hiksta i fanginu a sjer! Svo skodadi jeg mynd af stelpukrumpunni a einhverri heimasidu og thar var litid barn, a svipinn eins og einhver hefdi gert thvi mikinn oleik. Thetta var sama grettan og Haddi setur alltaf upp thegar jeg pini hann til ad drekka afengi sem honum finnst vont. Svo var thad vafid inn i bleikt handklaedi, og obbolitid blod i svortum harunum a kolli barnsins. Jeg skil afskaplega vel ad Haddi sje hamingjusamur fram ur hofi og finni fyrir tilfinningasveiflum, jeg hef tekid eftir thvi ad folk sem eignast born er alltaf svo happy eitthvad. Jeg hef sjed mestu rolyndismanneskjur taka andkof yfir thvi ad barn hafi faedst. Jaeja, thetta sagdi barnid hans Hadda thegar thad kikti ut fyrir skapabarma modur sinnar: ''Ég var 3634 grömm og 52 cm þegar ég lét sjá mig og pabbi minn heitir Haddi og mamma mín heitir Hödd.'' Ekki amalegt thad! Tho jeg sje algjorlega a moti thvi ad vinir minir eignist born, tha verd jeg ad vidurkenna ad hjartad i mjer hikstadi og ropadi thjegar jeg frjetti thetta, og thvi aetla jeg a eftir ad fara heim og kveikja a lukkukerti fyrir litla barnid svo thad verdi nu orugglega heilbrigt. Jaeja, hvad sem allri thessari barneign lidur tha var jeg staddur ofan i metroi. Thar sa jeg mjosleginn mann i hermannajakka og med derhufu sem hjelt a plastblomi. Thetta plastblom var einhverskonar graenn grasaklasi med litlum gulum kulum a. Madurinn gat ekki tekid nefid sitt ur thessu blomi, rafadi um vagninn uns hann lagdi hausinn upp ad utgonguhurdinni og halfopnadi augun a milli thess sem hann dro andann djupt. Hann var annadhvort yfir sig astfanginn eda undarlega gedveikur. Svo var jeg i partyi sem byrjadi vel en endadi jafnvel enn betur. Thegar jeg maetti voru allir med bros a vor og tvaer stulkukindur ad magadansa. Tharna var einhver madur, sem stoppadi mig i si og ae og vildi endilega segja mjer fra einhverjum vini sinum, sem hafdi nad haestu tign i russneska flotanum. I hvert skipti sem hann hitti mig for hann ad utskyra fyrir mjer hvad thessi naungi vaeri aedislegur og jeg hlustadi alltaf af mikilli athygli baedi til ad syna honum ekki ovirdingu og til ad reyna ad komast til botns i thvi, af hverju hann vaeri eiginlega ad segja mjer thetta. Allavega, tha er thessi vinur hans vist alveg aedislegur gaur. Tha settist jeg vid hlidina a Serjoza nagranna minum sem er sidhaerdur og hagar sjer eins og kona, bad hann ad segja mjer hvad honum fyndist um folkid i afmaelisbodinu. Thessi kjaftaraftur sem jeg minntist a adur, var ad mati Serjoza heimskur. Jeg benti mann sem var litill og svo feitur ad andlitid sameinadist undirhokunni, hann liktist helst hnodudu brauddeigi i jakkafotum. Thessi madur fannst Serjoza svo aumkunarverdur ad hann vorkenndi honum, en gat ekki fengid sig til ad alita hann manneskju. Svo benti jeg a ljoshaerda konu; hun var vond inn til mergjar. Jeg benti a afmaelisbarnid, hann var godur gaur en vidsjarverdur madur a midjum aldri. Jeg benti a naunga med sitt har og skalla a hnakkanum; hann var med ogjedslegt innraeti. Allt var thetta samt agaetisfolk og bodid enntha i jafnvaegi. Jeg song Elvis Prestley lag i karoki og allir urdu storhrifnir. Svo atti sjer stad mikill olukkuatburdur, thvi annar Serjoza sem er lika fjelagi minn og feitari en hinn Serjoza, var ad dansa vid ljoshaerdu konuna med illa innraetid. Einhvernveginn tokst theim ad detta a graejusamstaedurnar og brjota gler i theim. Thar lagu thau eins og hvitar kindur i skurdi og gatu sig ekki hreyft. Og hefdi vonda konan ekki farid ad noldra og kvarta og kveina yfir einhverri skramu og hefdi gestgjafinn ekki gengid af goflunum og hent henni ut tha hefdu thessir thrir adilar ekki kallad hvora adra horur, kuntur albanskar mellur. Skemmtilegastur af theim fannst mjer tho vera Serjoza hinn feiti, thvi hann for ad grata. Thegar vonda konan spurdi hann ''af hverju gastu ekki haldid mjer auminginn thinn?'' tha sagdi hann ''Hvernig atti jeg ad vita ad thu varst hundrad kilo, hora!''. Sidan gekk hann ut a gotu thar sem einhver spurdi hann um sigarettu. Hann svaradi ''hvad thykist thu vera ad spurja mig um sigarettu portkonuridill?'' og var i stadinn felldur og i fallinu kyldur i hokuna. Jamm.

3/03/2004

Hjerna i Russlandi er allt morandi i 2ja til 4ra ara bornum hlaupandi um gotur an foreldra. Thau hafa lent tharna vegna thess ad umsjonarmenn theirra hafa einhvernveginn losad sig vid thau eda daid drottni sinum, en hvort sem orlogin hafa sett bornin tharna eda mannleg illska breytir thad ekki astandinu. Thau thurfa ad krokna ur kulda og leita sjer ad mat ofan i snjonum, dag og nott. Verst thykir mjer ad heyra i sumum bornunum a nottunni, thvi thau ylfra og grenja uti a gotu. Thessi ogurlegu kvein berast alla leid til min upp i rum thegar jeg les bok svo jeg tharf ad lyfta saenginni upp fyrir haus af skommustu og sorg yfir ad geta ekki hjalpad thessum litlu greyjum. Ad visu hafa forlogin sjed litlu krokkunum fyrir ullarpelsum, thar sem thetta eru allt hundar. Med mjer i skolanum eru tvaer franskar stelpur: Agathe sem er saet en vitlaus, og Melodi sem er ofrid en vitur. Thaer eru badar skotnar i mjer. Thannig er nu stadan og mitt blakalda mat. Thaer foru til Finnlands allsekki fyrir longu og fannst aedislega gaman, thad var svo gaman ad Melodi datt og fjekk glodarauga. Jaeja, sidan attum vid Agathe i samraedum um konur. Jeg sagdi ad jeg maeti fyrst og fremst likama og fegurd kvenna umfram allt en vaeri sama um salina, enda hun til einskis nyt. Melodi var ekki vidstodd thessar samraedur, thar sem Agathe vard aest og reid og taladi um hvad jeg vaeri heimskur og hefdi rangt fyrir mjer. Su skodun kom upp ur henni, ad allir strakar vaeru ljotir og thar af leidandi gaetu stelpur ekki annad en sjed salina i theim og metid hana. Ekki fannst mjer Agathe saeta alveg samkvaem sjalfri sjer, thvi fyrr um helgina hafdi hun sagt mjer ad hun vildi bara sofa hja monnum sem rida vel. Seinna thennan dag satum vid oll a steinbryggju og horfdum a hina fallegu Nevu fljota hja. Tha sagdi jeg Agathe, svo Melodi heyrdi ''Hurdu Agathe, jeg var bara ad grinast. Jeg met innri fegurd kvenna lika''. Tha setti Melodi ofrida upp kankvisan svip og hugsadi orugglega ''af hverju var Agathe ad thratta um fegurd vid Nils? Helvitis druslan!'' og hun sagdi ''Hey Nils, hun Agathe var svo full i Finnlandi ad hun kyldi mig i augad''. Thetta var greinilega mikid leyndarmal og salfraedileg hnifstunga fyrir vinkonu hennar. Mjer fannst thetta hinsvegar mjog klok kvenleg hefning og hlo svo hatt ad hinni fogru vitlausu Agathe ad skraekur hlaturinn bergmaladi um alla Pjetursborg. Og snyttu thjer nu!

3/01/2004

Bumban a mjer hefur staekkad, jeg er viss um thad. Jeg akvad ad stiga a viktina i gaer en hun syndi ad jeg hef ljest. Thvi finnst mjer dularfullt; hvad hefur eiginlega ordid um thessi kilo sem vantar og hvadan af likamanum foru thau? ''Ef einn stadur staekkar hlytur annar ad minnka'' sagdi Einstein og Aristoteles vildi meina ad ''efni hverfur ekki heldur breytir adeins um mynd''. Bumban min er thvi andstaed ollum thekktum logmalum heimspeki og efnafraedi, enda afskaplega erfitt ad hylja bumbu sina. Thad er liklega haegt ad kenna afengi og sigarettum um thetta eins og hverju odru hundsbiti. Um helgina for jeg i afmaeli. Jeg var staddur i kjorbud fyrir framan vinrekka og hugsadi hvurslags vin jeg aetti ad kaupa. Raudvin var ekki vid haefi, af thvi Spanverjarnir snikja thad alltaf, bjor inniheldur malthumla sem fa brjost a konum og bumbur a korlum til ad tutna ut , jeg er kominn med ofnaemi fyrir vodka...svo a endanum akvad jeg, thar sem gongutur i kulda var fyrir hendi, ad kaupa mjer konjak og hlyja mjer thannig a gongunni. Mjer fannst lika liklegt ad enginn mundi vilja afjeta konjakid mitt. Jaeja, i afmaelinu settist jeg vid hlidina a Inu, sem jeg kalla Ina Grada Auga thvi thad sjest svo vel i augun a henni. Vid raeddum um hitt og thetta og medal annars: ''Svafstu hja Svianum i gaer?'' ''Ja, en mig langar ekki til ad sofa hja honum aftur, thvi jeg vil ekki lata nota mig eins og hlutgerving'' ''Hvada hvada. Ef thu litur sem svo a, ad thu sjert ad nota hann a moti, tha er hvorugt ykkar ad nota neinn''. Tha tok jeg eftir thvi ad fyrir framan mig stod krunurakadur Russi i svortum ledurskom, sem dansadi thannig ad hann glennti rassinn ut i loftid. Hann hefur eflaust talid thetta kynthokkafullt. Hann sa mig og sagdi illilegur ''af hverju er thessi madur ad horfa svona a mig!!''. Jeg rjetti honum konjaksfloskuna sem leiddi af sjer einfalt og gledirikt bros a andliti hans. Hann settist nidur fyrir framan mig med bokkuna i fangi sjer. Samraedur okkar Inu Grads Auga hjeldu afram: ''er hann godur i bolinu?'' ''Ja hann er aedislegur!'' ''Fjekkstu fullnaegingu?'' "jaha!'' ''Hvernig ridur godur madur?'' ''Hann er aktivur en ekki passivur'' ''Sleikti hann snipinn thinn?'' ''Ja'' ''Er thad mikilvaegt?'' ''Thad skiptir ollu...og hann var med svo storan storan, uff''. Nu var Russinn farinn ad deila konjakinu med vinum sinum, svo jeg tok floskuna af honum. Tha vard hann alvarlegur og horfdi a mig eins og hann vaeri ad mida mig ut eda reyna ad atta sig a mjer. Hann gladdist ekki fyrr en jeg rjetti honum floskuna aftur, og thannig gekk thad um stund. ''Nu jaeja, ef hann er godur i bolinu og thjer finnst gaman, hvi tha ekki ad sofa med honum tho hann sje ad nota thig?'' Oendanlegur sannfaeringakraftur minn fjekk hana til ad taka upp simann og hringja i hann. Tha sagdi jeg vid Russann ''jaeja fjelagi, varst thu einhverntiman i hernum?'' En hann bara hristi hausinn og gaf til kynna ad hann skildi mig ekki. Og thegar hann attadi sig a thvi ad jeg var ekki russneskur, datt andlitid af honum i undrun og hann gat ekki ord af vorum maelt, horfdi ringladur i kringum sig, togadi i buxnaskal vinar sins og sagdi ''Heyrdu! Thetta er otrulegt madur, jeg er buinn ad tala vid thennan mann og eiga i samraedum vid hann i halftima og allan timann hjelt jeg ad hann vaeri Russi!! Er thetta ekki godur gaur ha?'' Tha kippti Ina med grodu augun i mig og sagdi ad best vaeri ad tia sig til farar thar sem fulli russinn gaeti aelt a hverri stundu. Jamm. Nu er jeg farinn en mundu ad hylja kynfaeri thin og geirvortur thar sem thad er vist ekki til sids ad flika sliku i augsyn annars folks. Gud kallar thetta ''ad hylja blygdun sina''.

Bloggsafn