3/13/2004

Minn allra helsti addaandi sendi mjer brjef og sagdi ad ''mjer er virkilega farid ad leidast bloggid thitt, eg er alveg haettur ad nenna ad lesa thad...''. Svo virdist sem thessi vinur minn sje ordinn leidur a ''einhverjum gomlum kerlingum og kottum'' og vill ekki lesa um thad. En fyrst thad er gomul kerling stodd hjerna vid hlidina a mjer, aetla jeg ad segja fra henni. Hjer byrja leidindin: Hun er med svarta alpahufu og i brunni kapu. Thegar hun kom sagdi hun vid mig ''konfekt'' og settist svo i stol. Hun hefur nuna tautad fyrir munni sjer ymislegt rugl sem jeg skil ekki. Adan skodadi hun mynd af Putin og for ad hlaeja skraekt og kvikindislega. Mjer finnst skritid ad hun kunni a tolvu, fyrst vissi hun ekki hvernig skyldi velja vefvafrann. Thad kom mjer thvi mjog a ovart, ad hun pikkar einstaklega hratt a takkabordid sitt. En hun gerir thad thannig, ad hun stingur nefinu naestum thvi ofan i takkabordid og notar svo einn fingur a hvorri hendinni til ad hjakkast a thvi. Thad er meira eins og hun sje ad drepa litla maura sem hlaupa fram og tilbaka. Thad sem vinur minn hefur lagt fram til heimsins sidan 29 februar er ''Hmm... ''. . Jeg hef lesid thetta hmm... nuna oft a dag og kann thad ordid utanad, enda er thetta snilldarlegt hmm... Nu vil jeg gjarnan segja fra ketti sem jeg hitti uti a gotu. Fyrst thegar jeg sa hann, var hann med frosinn svip. Jeg furdadi mig a thvi hvursu taugastrekktur hann var. Jeg leit afturfyrir mig og sa thar pulsuhund med heimskulegt glott. Tha skildi jeg ad a milli theirra rikti mikid kynthattahatur. Thvi mjalmadi jeg a kottinn, sem var vodalega mjor, og kotturinn svaradi mjer gladur i lundu. Jeg tok kottinn i fang mjer, knusadi likt og jeg elskadi hann, lagdi lungu hans ad eyra mjer og heyrdi malid i honum. thad var svona ''prr hmrr prr frr''. Svo lagdi jeg kottinn sem var med fjorar lappir, upp ad eyrum samferdamanns mins sem fannst thetta mjog ahugavert mal. Nu vona jeg svo sannarlega ad vinur minn hafi hreinlega drepist ur leidindum svo jeg thurfi ekki ad hlusta oftar a nidurdrepandi og aerumeidandi gaggryni. Ad lokum vildi jeg bara segja ad allar naerbuxurnar minar eru skitugar, thratt fyrir ad eiga orugglega 15 eintok af slikum undirfatnadi. I theim er baedi sviti, pissudropar og ad ollum likindum vottur af saur ad ogleymdum likamsharum og daudum hudfrumum. Dagur Sigurdarson sagdi i ljodi eitthvad a thessa leid ad ''vei theim vei theim sem lendir i klandri en a ekki hreinar naerbuxur'' Og aetli jeg hafi ekki bara fundid bibliuna mina aftur? Thar stendur skyrum stofum ad Manoa var ad spjalla vid engil nokkurn og spurdi ''hvert er nafn thitt?'', en engillinn var med einhverja staela og sagdi bara ''Hvi spyr thu um nafn mitt? Nafn mitt er undursamlegt''. (Domarabokin 13:17)

3/10/2004

Hallo. I dag hef jeg hugsad um thad, hversu margar hljodrasir sjeu i heilanum. Thaer hljota ad vera ad minnsta kosti fimm: ein fyrir hugsanir, onnur fyrir hugsanir sem heyrast ekki, su thridja fyrir log sem eru ''a heilanum'', fjorda fyrir hin ymsustu umhverfishljod og smelli og su fimmta fyrir eitthvad sem jeg veit ekki hvad er. Thetta verdur ekki utskyrt visindalega thar sem thad yrdi baedi flokid og leidinlegt. En i gaernott tok jeg eftir nokkru sem angradi mig; jeg var nybuinn ad setja upp thaer adstaedur i huga mjer, ad jeg var a bar og sagdi vid stelpu, ofbodslega saeta stelpu ''thu ert baedi oheidarleg og undirforul, en ekki god eins og thu heldur''. Vid thetta for hun ad vatna tarum og brynna musum og grata a oxlina mina, i uppnami eftir thennan heilbrigda sannleika. En medan jeg var ad hugsa um thetta, tha alltieinu tok hljodrasin med ''login a heilanum'' algjorlega yfir allar minar hugsanir svo ekkert stod eftir nema eitthvad heimskulegt vidlag. ''bimm dimm brumm'' eda eitthvad svoleidis, sem endurtok sig aftur og aftur. Bolvud osvifni! Hver veit hvert hugleidingar minar hefdu leitt? Svo er jeg alveg hreint nidurbrotinn madur eftir nyjustu horreynsluna mina. Jeg sat i kennslustund, nykominn inn ur russneskum sidvetrarkulda, sat vid hlid hins snytugjarna Austurrikismanns a medan horid mitt vildi leka ut ur nefinu. Horid var einstaklega vokvakennt thennan dag; thunn blanda svo thad hjelst hvorki sem stifla nje kokkur i nebbanum. Jeg var sifellt ad sotra ljettilega upp i nefid og thad pirradi bekkjarfjelaga minn greinilega. Svo halladi jeg brunhaerda kollinum minum upp ad vegg og hugsadi um hversu mikil oheppni thad hefdi verid, ad gleyma ad snyta sjer adur en jeg maetti of seint i skolann. Jeg horfdi a thennan Austurrikismann, sem er undarlega kubbulaga i framan, thar sem hann tok upp sjerstakan snytipappir ur plasthulstri, breiddi fagmannlega ur honum a bordinu, lagdi pappirinn upp ad nefinu, lokadi augunum nautnalega og snytti sjer tveimur snaggaralegum fnusum. Stakk svo ollu jukkinu ofan i vasa. Jeg verd ad vidurkenna ad jeg vard ofundsjukur yfir thvi hversu donalegur hann leyfdi sjer ad vera fyrir framan stelpuskarann, og skammast sin ekkert fyrir thad. Mjer fannst thetta jafnvel manneskjulegt einsog svitalykt. Svo jeg snytti mjer lika... Og thad var nokkud gott! En jeg aetla samt aldrey ad gera thad aftur ef jeg kemst hja thvi. Thessi sami jodlari ur austurrisku Olpunum lenti loks i aevintyri i Russlandi. En siendurteknar frasagnir hans sem jeg vard vitni ad, fengu mig til ad gera mjer grein fyrir mikilvaegi thess ad ykja og gefa sjer haepnar forsendur fyrir lifsins sannleika. Thvi frasogn hans var eiginlega ofug ykja og eitthvad a thessa leid: fyrst hropadi hann uppyfir sig ''Thad var otrulegt!''. Sidan sagdi hann ''Jeg var ad ganga heim ur budinni og thad beit mig hundur i handlegginn. Akkurat hjerna, sjaidi!''. En thad var ekkert a hondinni hans sem var haegt ad sja. Sidan utlistadi hann ''jeg veit ekki hvadan a mig stod vedrid, jeg gerdi hundinum ekkert thegar hann rjedst a mig. En sem betur fer var jeg i ulpu og akkurat thar sem hann beit mig var urid mitt fyrir. Svo eiginlega beit hann mig ekki heldur glefsadi bara. Og var ad auki bara einhver saklaus kjolturakki''. Thetta er mjog frumleg frasagnaradferd og i raun bylting, slikt hefur ekki sjest sidan Daniil Kharms ''afbyggdi'' og strokadi ut manneskju i heilu lagi. Jeg maeli innilega med ad thu, sem ert mjer svo kaer, lesir Daniil Kharms. Hann er yndislegur og mun gera lif thitt ogn baerilegra. Hann er til a islensku i thydingu Arna Bergmanns, og heitir bokin ''lykt af brenndum fjodrum''. Bless i gili.

3/08/2004

Jeg atti aftur samtal vid Inu med grodu augun og komst ad thvi ad e.t.v. gaf jeg henni heimskuleg rad og hefdi ekki att ad daleida hana til ad sofa med thessum saenska ridusnillingi. Thvi thegar allt kom til alls, vildi hann bara sofa hja henni tvisvar sinnum og ekki meir. Ef hann hefdi verid slappur i bolinu, hefdi Ina Grada Auga ekki idad svona mikid i skonsunni eftir meiru. Faerustu visindamenn heimsins eru vist sammala um thad, ad kynlifsheimur kvenna sje mun floknari en karla, thessvegna er ekki haegt ad bua til viagra-pillu handa konum thvi theirra kynlifshugarorar eru margslungnari og salfraedilegri heldur en thad ad fa bara standpinu ut i blainn. Jeg hef heyrt feminista tala um ad pjullan sje ofbodslega fallegt liffaeri, en hun hljomadi eins og hun vaeri ad sannfaera sjalfa sig. En sannlega segi jeg ollum Brietum, ad typpi gefa theim ekkert eftir. En hvad um thad; ad nota stelpu snyst greinilega ekki bara um ad njota hennar likamlega til styttri tima, heldur veltur alvarleiki notkunarinnar lika a salfraedilega impaktinu sem madur hefur a hana. Ad visu leitudum vid Ina strakinn hennar uppi, sem var a bar ad dansa vid adra stelpu. Jeg gerdist enn einusinni stelpumangari fyrir bolvadan Sviann sem hjelt ad islendingar toludu saensku (megi pungur hans kremjast undir koldu grjoti) og thottist gera hosur minar graenar fyrir Inu. Gaejinn var ekki floknari en thad, ad hann vard ofundsjukur og leitadi i fadm oryggisins i ruminu hennar, frekar en ad skokka a eftir stinnum bossa a stelpu sem gaeti hlaupist undan kynferdislegum vonbidli sinum hvenaer sem var. Jeg veit ekki hvort madur eigi ad vera stoltur af islenskum framburdi, th.e. hljodkerfi islenskunnar. Eftir ad Bjork Gudmundsdottir sagdist einusinni alltaf tala med islenskum framburdi vid enska fjolmidla, tha er jeg ekki fra thvi ad jeg hafi farid ad tala ensku med stolti og reisn. Mjer hefur jafnvel fundist thad fallegt. Jeg hef velt fyrir mjer hvernig islenskur framburdur hljomar med russnesku mali. Jeg get engan veginn gert meir grein fyrir thvi, hinsvegar held jeg ad thad sje haegt ad heimfaera ord Sigmundar Freud um spegilinn upp a tungumal, th.e. ''Allt hefur sina spegilmynd, tho horft sje fra morgum hlidum''. Thannig held jeg ad islensk hljodfraedi hljoti ad hljoma alika undarlega med russnesku og thegar Russi talar islensku med sinu hljodkerfi. Thu hefur e.t.v. einhverntiman prumpad og skammast thin fyrir thad. Kannski sat einhver nalaegt thjer sem thu vildir lada ad thjer. Hver veit? Undir theim kringumstaedum, thegar prump laedist ut um rassboruna, er allsendis ekki snidugt ad stugga vid lyktinni med blaevaeng, bok eda neinu thviumliku. Thad er allsekki snidugt ad blasa og pua med munninum og bua thannig til loftstraum. Ahrifin af thvi eru alltaf ofug og rota frekar i lyktinni og auka hana. Betra er ad sitja alveg kjurr i nokkra stund og bida thar til fyluslykjan hefur gufad upp til lofts i heilu lagi. Hundar eru med a.m.k. 1000 sinnum sterkara thefskyn ef vid og their skynja lykt eins og vid skynjum reyk. Thvi geturdu vel ymindad thjer ad; segjum thu sitjir klofvega a stol og leysir vind. Gra gufa stigur eins og snakur, haegt upp ur bastkorfu, framhja thinu eigin nefi svo thu tekur orlitla andkof. Ef thu leyfir reyknum ad stiga ohindrad upp, mun hann fara upp undir thakrjafur. En ef thu reynir ad dylja glaepinn mun reykurinn tvistrast og leggjast yfir samferdamenn thina. Svo einfalt er thad nu. Ekki thad ad jeg sjalfur hafi nokkurntiman keypt mjer smokk, en get tho ymindad mjer ad thad sje asanleg tilfinning. Thvi afgreidsludaman sem selur smokkinn hlytur alltaf ad hugsa ''hverri thykist thu svosum aetla ad rida?''. Thad hlytur ad vera erfitt og gredduvaldandi fyrir budarbullu ad selja thessa typpatengdu voru, og sja fyrir sjer vidskiptavininn smokra gummitudrunni yfir lim sinn, sidan alsberri stulkukind yfir gummitudruna. Ef madurinn er ljotur og feitur hugsar hun natturulega ''faerd thu einhverntiman a broddinn?''. Sidan neydist hun til ad upplifa sjalfa sig med thessum manni i huganum. Thvi vissulega fer hver einasta manneskja i thessum heimi daglega undir kynlifsdom, th.e. spurningin ''mundi jeg sofa med thessari manneskju?'' flygur sennilega i gegnum huga afgreidslustulkunnar af meira afli og oftar en hja venjulegu folki. Nu er jeg haettur enda komid nog i dag. I dag er konudagurinn i Russlandi, tha er alveg bannad ad berja konuna sina.

Bloggsafn