4/01/2004

Thad er gomul kerling vid hlidina a mjer i tolvu ad tauta ''gud minn almattugur'' fyrir munni sjer. Hun hefur gert thetta adur og jeg veit ekki meir. Franskar kartoflur a McDonalds og KFC eru gular a litinn. Adan var jeg ad borda svoleidis og akvad ad kreista eina kartofluna. Tha lak utur henni slimugur og glaer vokvi. Thetta var nakvaemlega eins og thad sem jeg sa thegar einhver mannleg hvot sagdi mjer ad kreista nefid fyrir framan spegil thegar jeg var 13 ara. En thad sem jeg sa tha, var ad uppur nefinu seitladi slimugur glaer vokvi uppur svitaholunum. Alveg eins og er inni i fronsku gulu kartoflunum a McDonalds! Seinna meir fylltust svitaholurnar i nefinu minu af greftri, innilokudum af svortum litlum doppum. Svokolludum filapenslum. En mundu thad lesarinn minn, ad thad er sviti og groftur i fronsku kartoflunum thinum. Gular kartoflur med fitugroft. Unglingafita og drulla yfirhofud grassera inni i McDonalds mat. Kreistu kartoflurnar og thu munnt sannfaerast um ogjed theirra! Nujaeja, thetta minnir mig a thad ad likaminn hefur breyst fra thvi jeg var unglingur. Tha fannst mjer nu oft gaman ad lesa med bok a berri bringu. Oftar en ekki, thegar mjer var farid ad leidast bokin for jeg ad horfa a (nu horfdi gamla konan alltieinu a mig og for ad hlaeja)...jaejja. Jeg for allavega ad horfa a bera bringuna og tok eftir filapenslum hjer og thar, ljet bokina detta til hlidanna og tok ad kreista bolur og pensla af afergju. Agaetis afthreying fra bokalestri. I gaer var jeg ad lesa, ber ad ofan uppi i rumi og datt alltieinu i hug thessi gamli sidur minn. En thad er alveg vonlaust ad finna filapensla ofan i harfrumskogi! Alveg vitavonlaust. En thad er onnur afthreying fra bok ofan a berri bringu sem bregst aldrey, nema kannski thegar madur er gamalmenni. Svo var jeg i gongutur med hinni svarthaerdu Melodi, fra Frakklandi. Hun baedi reykir og drekkur meir en jeg, verdur likt og illa upp alin thegar hun er full en alltaf jafn vitur og skilningsrik, jafnvel tho ordin sem koma uppur henni sjeu drafandi. Thad eina sem hun skilur ekki i thessum heimi er ad dyraverdir eiga thad til ad henda manni ut ef madur er med staela vid tha. Thannig hefur henni baedi verid hent ut fyrir ad modga plotusnud, fyrir ad oskra a barthjon og segja dyraverdi ad hann sje heimskur. Med henni var jeg a labbi framhja brunarustum; 5 haeda husi. Hun fjekk tha hugmynd ad fara inn og hugmyndin var frabaer. Tharna inni var fyrsta haedin uppfull af allskonar drasli; jarnstongum, tausekkjum, pokum og fotum. Sennilega allt eitthvad sem folk hefur viljad losa sig vid. En thad skrita vid thetta alltsaman, er ad a hverri einustu haed i husinu voru ad minnsta kosti 5-6 skor a vid og dreyf ofan a steypudraslinu. Einn skorinn var t.d. af barni, svo voru tharna tveir graenir inniskor, vinraudir spariskor af karlmanni, svartar gummituttur, stakt stigvjel...alltsaman mjog dularfullt. Og vid forum upp stigagang nokkurn thar til vid komum upp a efstu haed, thar sem utigangsmenn hofdu hreidrad um sig i einu herberginu. Vid hlidina a thvi herbergi var haegt ad horfa nidur i husgrunninn, thvi thad var eins og bowling-kula a staerd vid fil hefdi dottid i gegnum thakid. Thar fundum vid dagbok sem i stod m.a. ''i dag hof jeg nytt lif'' og setningin ''Anna hefur unnid sjer inn 5000 dollara, Anna hefur unnid sjer inn 5000 dollara'' sem fyllti upp thonokkrar opnur i bokinni. Herbergi utigangsmannanna var ahugavert a vissan hatt, thar voru tveir trjekassar notadir sem stolar og fatalufsur sem hvilustadir. Inni i thessu litla dimma herbergi voru nokkur skopor, litil hand-leikjatolva og annad drasl sem jeg bar ekki kennsl a. En thetta voru greinilega hreinlegir utigangsmenn, thvi their hofdu hengt thvottinn sinn til therris a litlum trjebita fyrir ofan golfsillu sem stod ut ur einum veggnum og gnaefdi a einhvern oskiljanlegan hatt uppi yfir husgrunninum. Thar fann jeg gamalt koffort med einni brotinni matskeid, sem jeg stal med hreinni samvisku enda falleg matskeid ur hofi fram med blomamunstri. Thad goda vid thad ad stelpur fai hugmyndir um gera eitthvad djarft, er ad madur tekur alltaf thatt i hvada vitleysu sem er a theim forsendum ''ad madur sje nu litill karlmadur'' ef madur thorir ekki thvi sem stelpan thorir. Eda thannig. Fattaru? Skilurru hvad jeg er ad segja? Jeg aetladi ad bulla eitthvad um ''avanabindandi hreinlaetisvenjur'' en er haettur vid thad, heldur laet naegja ad segja ad thad getur verid snidugt ad raka a sjer punginn ef einhverjum dytti nu i hug ad sleikja hann. Thvi thannig verdur hann mun tilfinninganaemari og girnilegri fyrir manneskjuna, en helsta haettan er su ad einhver reyni hreinlega ad borda hann. Ekki thad ad jeg hafi prufad thetta sveiattan!

3/28/2004

Manstu thegar thu varst einusinni uti i 10-11 eda einhverri svoleidis kjorbud og varst ad flyta thjer rosalega mikid? Og thegar thu komst upp ad kassanum og vildir borga, tha var einhver gomul kerling fyrir framan thig med vesen? Baedi ad spurja afgreidsludomuna spurninga og eyda svo hellings tima i ad leita ad klinki i buddunni sinni? Og thig langadi til ad oskra og sparka i krumpada rassinn hennar og lemja hana i hausinn med kartoflusekk? En gerdir thad ekki afthvi thad hefdi thott okurteisi? Jaeja, velflestir Russar eru eins og thessi kerling. Their leggja sig fram vid ad gera radir langar og haegvirkar. Their hugsa sennilega svona: ''Jeg er buinn ad standa ognartima i rod, nu er komid ad mjer svo jeg skal sko aldeilis njota thessa augnabliks vel og lengi''. Jamm. Jeg man thegar jeg var storkostlegur karlmadur. Jeg hef varla verid meira en 10 ara gamall. Thad var thannig ad stelpa, sem mig minnir ad hafi verid Julia nokkur (heit mey og frid), var med spilastokk i hendi. Jaeja, vid vorum oll ad fara a hljomsveitaraefingu thegar hun spurdi mig ''hey Niels viltu koma i tinu?''. Hvad er ''tina'' spurdi jeg en hun svaradi ''thad er ofbodslega skemmtilegur leikur'' og blikkadi mig eins og dadurdros. Jeg, ungur og aestur, samthykkti audvitad ad taka thatt i thessum litla leik sem stelpan vildi plata mig uti med sjer. En tha komu svik hennar i ljos, thessi bolvada skvisa henti spilastokknum upp i loftid svo hann dreyfdist ut um allar jardir. Sidan sagdi hun, tikin a tarna: ''thu att nuna ad tyna spilin upp''. Jeg sem hjelt ad hun hefdi eitthvad allt annad i huga, vard reidur eins og modgadur gaesasteggur og sagdi: ''NEI THU SKALT SKO TYNA THETTA UPP!'' ''Nei, thu samthykktir ad fara i tynu og att thessvegna ad tyna spilin upp'' anzadi hun. Svo gengu samraedurnar eitthvad a thessa leid ''Nei thu nei thu nei thu nei thu...'' thar til karlmadurinn vaknadi upp i mjer, jeg thandi brjost mitt og reif sidan heiftarlega fast i mobrunt harid hennar og haetti ekki ad tosa fyrr en hun gratbad mig um ad fa ad tyna spilin upp. Og hun tyndi spilin upp. Og svona a madur ad syna theim. Syna konum hver raedur og ekki lata thaer komast upp med neitt mudur! Jeg hef aldrey alminnilega vitad hvad ''kverkaskitur'' er. Jeg sa thetta ord fyrst i Lukkulakabok, thegar thrjotur einn spurdi Lukku-Laka hvort undramedal sem hann var med gaeti laeknad kverkaskit. Sidan ekki soguna meir fyrr en seinna i lifi minu, thegar jeg var nybuinn ad borda sesam-braud. Thad goda vid ad borda sesam braud, er ad naesta klukkutimann getur madur fundid litil sesamkorn hjer og thar i munninum og japlad a theim. Svo fann jeg eitt svona sesamkorn i munninum, beit i thad en fann bragd eins og jeg hefdi sleikt skitugan rass a sveittum gjaldkera. Thetta var heiftarlegt kukabragd, allavega var bragdid eins og kukur lyktar. Sidan tok jeg kornid utur mjer og skodadi thad, en tha var thetta einhver gulur kokkur sem lyktadi...jamm eins og saur. Sidan tha hef jeg reglulega hostad uppur mjer thessum gulu kekkjum, sjerstaklega a morgnana thegar jeg bursta i mjer tunguna. Svo jeg spyr, er thetta kverkaskitur? (svar sendist a nilson66@yahoo.co.uk og thad er smokkfiskur i verdlaun, thar ed enginn tok thatt i seinustu getraun) Og nu hef jeg tvisvar nad augnsambandi vid tvaer stelpur a medan thaer eru ad snyta sjer og i badum tilvikum hikudu thaer adeins, en mjer til mikillar furdu tha myndudust bros a andlitum theirra, vodalega falleg og hjeldu svo afram ''Fnuss fnuss-snyti snyti''. Kunna thaer ekki heldur ad skammast sin? Hver madur og kona skal spurja sig theirrar spurningar, einhverntiman a lifsleidinni: Ad hverjum hef jeg logid mest, meir en ad odrum? ...Ertu buinn ad spurja thig? ...ha? Og hvad er svarid.......?...!?.......? Er thad nokkud ad mommu thinni? Jeg mundi halda thad. Get lika alveg rokstutt tha meiningu mina sko. Jaeja. I Russlandi eru margir sem ganga a vegum vondra manna, enda gatnagerdinni stjornad af rikisstjorninni. En samkvaemt bibliunni tha hafa vondir menn sjerstakar matarvenjur: ''Thvi ad their eta glaepabraud og drekka ofbeldisvin''. (Ordskvidirnir 4:17) Og hananu.

Bloggsafn