4/15/2004

Til hamingju med afmaelid Solla bolla i hvitu husi! Solveig er systir min, hun er med brunt har, hvitt nef og ferdast jafnan um a hesti. Hun berst um fjoll og segir ''gobbigobbigobbigobb, Niels jeg sakna thin, hott hott a hesti, Niels er brodir minn besti''. Solla er svona typa sem haettir ad vera vinkona vinkvenna sinna ef thaer borda banana a ogjedslegan hatt. Einusinni var Solla pirrud og sat ofan a storum snjobolta. Aetli hun hafi ekki verid svona 10 ara. Jeg og Fusi komum upp ad henni og spurdum ''Solla Solla hvad ertu eiginlega ad gera?'' en Solla var eitthvad svo pirrud og ful ad hun oskradi ''JEG ER AD HRISTA TRJEN!'' og svo hristi hun einhverja alnakta birkihrislu svo snjorinn gusadist i allar attir. Jeg hef ekki enntha skilid thetta. Thess ma geta ad hun for ad laera salfraedi til ad skilja sjalfa sig. Algjor steik hun systir min! Hvad ertu aftur gomul Solla? Ert'ekki ordin 27 ? Solla bolla solla dolla golla! En thad sem meira er, er ad hun Saloamma atti einmitt afmaeli 13. april, alveg eins og Solla! Helsti munurinn er sa ad Saloamma do fyrir nokkrum arum. Einusinni spurdi hun mig, eldhress ad vanda i eldhusinu, undir dunandi lestri danarfregna og jardafara ''Mundir thu skrifa minningagrein um mig thegar jeg er dain? Svona eins og eru i Morgunbladinu?''. Mig minnir ad jeg hafi svarad ''jeg veit thad ekki'' og haldid svo afram ad borda minn grjonagraut med blodmor. En jeg skrifadi aldrey minningagrein thegar hun do. Jeg man jeg sagdi vid pabba eftir ad hun do ''hvad var hun ekki forrik?'' svona i grini, til ad ljetta stemninguna. Og pabbi skildi ad thetta var brandari. Jaeja, en jeg vil segja fra thvi hvurnig amma hefur lifad med mjer eftir ad hun gekk a veg allra vega. t.d. nuna nylega var jeg i veislu. Thar var svertingi fra Nigeriu sem hafdi verid byrladur of stor skammtur af vodka. Thannig sat hann sofandi ofan i litlum haegindastol og breyddi ur sjer. Og thad var alveg sama hvad madur reyndi ad vekja hann, hann syndi engin svipbrigdi. Ekki ef madur slo hann ljettilega a kinnarnar. Og ekki tho madur taeki hlaejandi af honum myndir. Thad var tha sem jeg man eftir thvi hvernig hun amma atti thad til ad pakka mjer inn i ullarteppi, hvar sem mjer datt i hug ad leggjast nidur. Hun pakkadi mjer thannig inn, ad fyrst setti hun teppid yfir mig og sidan trod hun ollum lausu endunum undir mig svo ekkert loft komst ad mjer. Thessi minning um ommu fjekk mig til ad na i gult ullarteppi og pakka grey svertingjanum inn i thad. Og jeg get svo svarid thad, ad thad faerdist disaett saelubros yfir andlitid a litla svarta Sambo vid thetta. Dularfullt ekki satt? Amma var lika alltaf ad gefa mjer pening. Stundum stal jeg pening fra Saloommu. Thad er satt. Stundum tok jeg einstaka fimmtiukall og fimmtiukall. Ad jeg skuli ekki skammast min? Tho Amma min hafi verid hreinlynd og heidarleg, thydir thad ekki ad jeg hafi verid thad lika. Thad thydir ekki ad mjer hafi fundist allt i fari Saloommu gott. t.d. fannst mjer asnalegt hvernig hun raeskti sig. Mjer fannst leidinlegt ad hun segdi mjer ad hanga ekki of lengi i simanum. Jeg vard meiradsegja stundum reidur thegar hun breyddi teppinu yfir mig og lokadi ollum gluggum svo thad var alveg omogulegt ad vakna sokum surefnisskorts. Og hun hefur margoft verid i draumum minum: T.d. sagdi hun mjer einusinni ad thad thyrfti ekki ad hraedast ellina og daudann, og jeg vard algjorlega ahyggjulaus. Einusinni var jeg ad leida ommu heim en missti hana ofan i hvita marmaragjotu, sem leiddi til thess ad fjolskyldan afneitadi mjer. I draumi natturulega. Thad er vodalega litid fyndid sem jeg get sagt i samhengi vid Saloommu. Jeg man ekki til thess ad hun hafi nokkurntiman sagt brandara. Saloamma stendur eftir i huga mjer sem ein stor virding. En jaeja. Skv. aesku- og unglingaminningum minum var bara ad finna godmennsku i hjarta Saloommu og ekki til neins ad rifja upp allar hennar dyggdir heldur nog ad vita af theim fyrir sjalfan sig. Jamm. Gud blessi og vardveiti.

4/11/2004

Dagarnir lida svo hratt. Thegar jeg vakna klukkutima of seint, nae jeg rjettsvo ad slurpa ofan i mig arbitnum og hlaupa i skolann a medan morguninn lidur. Eftir skolann geng jeg kraftgongu i motuneytid, borda aftur og kveiki i sigarettu thegar alltieinu er kominn midur dagur. Sidan reyni jeg ad lata engan bil klessa a mig a medan jeg strunsa heim og laeri i klukkutima sem breytist einhvernveginn i thrja klukkutima thegar maginn er aftur ordinn tomur. Eftir kvoldmat er klukkan svo a einu augabragdi ordin 12 og jeg hrikalega threyttur eftir ad hafa framkvaemt nakvaemlega ekki neitt. Thetta er ekkert svo edlilegt. Nu hef jeg kynnst russneskri adferd vid ad snyta sjer og finnst mjer hun su skynsamasta og heidarlegasta af ollum. Adferdin er thannig ad madur fer einn inn a klosett, finnur vaskinn thar sem madur thvaer sjer yfirleitt um hendurnar, hallar sjer yfir hann og fnaesir svo utur sitthvorri nosinni i tveimur vindhvidum(jafnan stundad af fotboltakoppum a vidavangi). Horid verdur synilegt sem dokkleitar flygsur a postulininu og arangurinn thannig augljos. I ofanalag er haegt ad hreinsa utur nefhellunum med visifingri. Thar naest eru hendurnar thvegnar og orlitlu vatni eytt i ad thrifa a sjer yfirvorina. Jeg lenti i thvi ad vera drukkinn i gledi einni og vildi draga mig til hljes til snytingar, fann ekki pappir en madur einn radlagdi mjer ad gera thetta svona. Jeg spurdi hvort thetta vaeri ekki donaskapur og osidsamlegt. En hann sagdi ''neinei allsekki, thetta ma alveg''. Og sjaldan hefur mjer lidid jafn vel og hreinlega i nefinu, tilbuinn ad takast a vid lifid horlaust og heidarlega. I thessu sama partyi gekk jeg framhja klosettinu og sa i gegnum hurdarifu, unga stulku i stuttu pilsi ad bogra eitthvad. Jeg gat ekki annad en stadid a gaegjum orlitla stund, en fann svo ad thetta var ekki fallegt af mjer og amma min heitin hefdi sennilega fordaemt mig. Sidan staldradi jeg um stund og spigsporadi, thvi mig langadi ad sja stulkurolluna betur og jafnvel ovart rekast a hana. En tha sa jeg ad annar gaur gekk framhja klosettinu, hann snarstansadi og horfdi lengi. Hann skammadist sin ekkert, thessi ofyrirleitni skitugi sorahundur. A medan jeg glapti a hann, man jeg eftir hvitrondotta minipilsinu hennar og svortu naelonsokkunum standa ut undan rassbungunni. I stuttu mali ofundadi jeg thennan russneska sjentilmann af thvi ad hafa thad fyrir augunum sem adeins lifdi eftir i huga mjer sem fjarlaeg mynd. Jamm, thad er fatt betra en ad uppfylla gaegjuthorfum sinum. Madur tharf samt ad passa sig a thvi ad breytast ekki i perra. Thad er nefnilega oumflyjanlegur prosess ad madur breytist i kynlifsdjoful med aldrinum, nema madur tileinki sjer gervilega sidi (s.s. ad thykjast vera yfir thad hafinn ad horfa a ungar stulkur). Jeg er sem betur fer enntha a theim aldri ad jeg get horft a stulkur med raunalegan greddusvip a smettinu. Thad er alltilagi, afthvi jeg er ungur. En eftir 10 ar er jeg ordinn midaldra og tha mun jeg vera alitinn argasta ogjed og aumkunarverdur ofuguggi med bumbu ef jeg haetti ekki ad horfa a thad sem girnir mig. Jeg tok nefnilega eftir thvi nylega...thannig eru mal med vexti ad jeg hef alltaf getad sett upp omotstaedilegan skommustusvip. I gegnum arin hef jeg framid hin ymsustu prakkarastrik og mistok, sem oll hafa skrifast a reikning aeskunnar (Don kikoti sagdi eitthvad svonalagad). Seinustu helgi framdi jeg heimskupar, en er thvi midur kominn a thann aldur ad vera talinn bera abyrgd a gjordum minum. Mistakid var thad ad halda voku fyrir midaldra konu med thvi einu ad bjoda gestum heim til min um midja nott. Konan, sem er breysk med bronslitad har, kom til okkar undir morgunn og sagdi ''hvad gengur hjer a?'' og var allsekki i godu skapi, med sokkin augu og hokin i baki. Jaeja, daginn eftir hitti jeg hana og setti upp gamla goda skommustusvipinn til ad fa fyrirgefningu synda minna. Svipurinn er sennilega thannig; ad jeg lyfti augnabrununum upp, hrukka ennid og brosi litid eitt. Thetta for ekki betur en svo, ad midaldra konan tulkadi svipinn sem perraglott og hjelt e.t.v. ad jeg vildi gefa kynsveltu edli hennar ad drekka. Orlog min og throskasaga eru semsagt i hnotskurn thau ad skommustusvipur straks hefur breyst i perraglott manns og thad eina sem jeg get gert er ad leggja fyrir i runkminninu allskonar kynferdislega moguleika og frounarhugarora (''ala'' Steinn Linnet). A thessum degi fyrir arid 1996 do hun amma min, Salome Gisladottir. Hun var mesta somakona sem jeg hef nokkurntiman thekkt. Ef jeg gef betlara pening, tha hugsa jeg ad Saloommu hefdi thott thad gott af mjer. Yfirhofud thegar jeg geri einhverjum gott, tha finnst mjer eins og Saloamma sje ad fylgjast med. Einhvernveginn er hun fyrir mjer takn um oll thau godu gildi sem madur getur haft i lifinu. Saloamma sagdi ''Niels mun sko spjara sig i lifinu''. Hun sagdi lika ''hvad aetlardu ad verda thegar thu ert ordinn stor Niels?'' og jeg svaradi ''Jeg aetla ad verda dyralaeknir''. Tha sagdi amma ''Ja, jeg trui thvi ad Niels geri thad sem hann segist aetla ad gera''. Og jeg veit ekki hversu oft hun sagdi ''thad ma aldrey skilja neinn utundan''. Hun sagdi lika vid Fusa ''er thetta loppin min eda thin'' thegar hun fjekk blodtappa i loppina. Saloamma sagdi ''eitt skal yfir okkur baedi ganga'' thegar faedingalaeknirinn sagdi henni ad liklega vaeri bara haegt ad bjarga annadhvort henni eda pabba, sem hun var tha ad fara ad faeda. Svo allt er henni a vissan hatt ad thakka, ad jeg sje lifandi. Jeg veit samt ekkert hvar hun er nuna, likaminn er allavegana i Vestmannaeyjum.

Bloggsafn