5/13/2004

Jeg for i fotbolta i fyrsta skipti i niu manudi. Thar sem jeg er skynsamur i hettunni akvad jeg ad taka thvi rolega i vorninni til ad byrja med. Samt sem adur for jeg fljotlega ad finna fyrir hrodum andadraetti. Svo for jeg allur ad aesast og langadi til ad skora mark sem thyddi ad jeg for ad elta boltann i hvert skipti sem hann komst nalaegt mjer. I ollum aesingnum tok jeg ekki eftir thvi astandi sem likaminn komst i og thegar jeg akvad ad fara i vornina aftur var allt buid ad breytast: jeg hostadi og hraekti og jeg hraekti svo mikid ad a endanum var ekkert eftir nema diseigt halsslim sem vildi ekki losna ur kokinu svo jeg neyddist til ad sjuga thad aftur uppi mig til ad reyna ad tyggja thad i sundur. Svo for jeg ad finna fyrir hausverk, mjer fannst eins og tjara ur lungunum vaeri ad leysast upp og rynni um aedarnar. Samhlida thvi skynjadi jeg surefnisskort i tannholdinu, sem lysti sjer i thvi ad mig langadi til ad skera mig til blods svo loft kaemist inn. Jeg skynjadi ogurlegan hita i likamanum og vildi fara ur peysunni, en gerdi thad ekki afthvi thad er bara sjalfsblekking ad halda ad lungun starfi eitthvad betur ef manni er kalt. Thetta er thekkt fyrirbaeri hja kofurum sem vilja alla jafna rifa sig ur fotunum thegar surefniskutarnir taka ad klikka nedansjavar. Undir lok boltans fann jeg fyrir thvi ad lappirnar vildu ekki bera mig uppi og leid mjer tha eins og thotu sem missir afl i hreyflunum og er dregin nidur af thyngdarafli jardar. Ad boltanum loknum akvad jeg ad framkvaema teygjuaefingar en tok tha eftir thvi ad jeg skalf allur og titradi. I dag lidur mjer eins og gamalmenni sem hefur verid lamid med lurkum og getur varla hlaupid a eftir straeto. Thannig er nu thad. Svo tharf jeg ad kvarta yfir islenska skolakerfinu: jeg fann islensk-russneska ordabok eftir mikla leit, a bokasafni einu. Thegar jeg svo for ad fletta i henni tok jeg eftir lagi sem omadi i hausnum a mjer. Thad var lagid sem mjer var kennt i grunnskola um stafrofid, thu kannast sennilega vid thad ''A B C D E F G, eftir kemur H I J K. L M N O O P Q R S T TH AE O''. I hvert skipti sem jeg vildi leita ad stafi, thurfti jeg ad syngja thetta lag fra byrjun. Thetta er, held jeg, afleiding af thvi ad thad er komid fram vid born eins og fifl og reynt ad gera namsefnid skemmtilegt. Sjerstaklega gremst mjer ad thad vantar ''U, V og Y'' i lagid. Vita kennarar ekki ad laerdomur er bara kold stadreynd? Kannski finnst thjer jeg vera einum of innhverfur thessa dagana thar sem allt virdist snuast um mig, en jeg tok lika eftir thvi ad stundum thegar jeg kuka og saurinn er nydottinn ur rasskinnunum ofan i klosettid med plomphljodi og rasslyktin berst ad vitum mjer, fer vidbjodshrollur i bylgjum upp og nidur bakid. Jeg held ad thetta sje hin sidmenntada hlid i mjer ad firra sig fra hinum skepnulega likama. Enda er ekki edlilegt fyrir jafn hreinlynda manneskju eins og mig ad hysja nidur buxurnar og lata ut ur sjer svona ogjed. Ert thu lika svona? Jeg notadi 38 sinnum mismunandi beygingamyndir af personufornafninu ''Jeg'' i thessari raedu, sem er ekkert sma og sannar ad jeg er midja alheimsins.

5/10/2004

Thad leid langur timi i thogn, en nu er hun rofin. Ekki fyrir alls longu for jeg med honum Asgeiri, sem skilgreinir sig sem homma, i leidangur um baeinn undir thvi yfirskyni ad redda mommu hans Visa-aritun. Jeg var nyvaknadur og hafdi tyllt mjer undir styttu af Pjetri mikla, thar sem hann ridur faki sinum prjonandi inn i framtidina. Jeg leit yfir torgid, yfir folk labbandi fram og tilbaka og reyndi ad muna hvernig Asgeir litur ut i fjarlaegd. Og jeg utskyrdi fyrir einhverjum i huga mjer, ad thad vaeri haegt ad thekkja gongulag Asgeirs a thvi, ad hann virdist sifellt hugsa um ad ganga beinn i baki. Hann nefnilega gengur sjerstaklega hnarreistur. Svo thegar jeg sa Asgeir, var thad bara allsekki raunin: hann semsagt gengur sperrtur um i huga mjer. Sidan leiddi jeg hann og kaerasta hans inn a dularfulla ferdaskrifstofu sem var falin ofan i kjallara. Asgeir vard hlessa yfir thessu ollusaman. Sjerstaklega fannst honum fjorar skrifstofudomur ahugaverdar. Hann hefur orugglega skynjad, sterkar en jeg, hvernig konurnar hofdu setid lengi lengi ofan a innilokudum kynfaerum sinum ofan i buxunum ofan i thessum heita kjallara. Thad hefur orugglega stungid hann i taugarnar ad heyra hvernig thaer hlogu hvellum hlatri, leystum ur laedingi af baeldri thra til aevintyra, thegar inn komum vid thrir myndarpiltarnir. Jeg er viss um ad Asgeiri lidur illa ef hann finnur fyrir kyngreddu kvenna beinast ad sjer. Jeg er lika viss um ad hann skynjar slikt eins og heyrnarlaus madur skynjar tonlist eda sem einhverskonar seidandi hroll fara um likamann. Sidan gengum vid afram og mjer fannst sem jeg heyrdi Asgeir hugsa ''Mikid er Niels myndarlegur. Af hverju a hann ekki kaerustu? Mikid vildi jeg sofa hja honum.'' Sidan sagdi hann mjer i fimmta skipti sogu af islenskum neanderdalsmanni, sem kom til Russlands med sitt stora nef og fjekk bros fra fegurdardis, ognarfagurri, svo fagurri ad thad er hreint otrulegt! Og hann, thessi frumstaedi steinaldardurgur, giftist henni. Og thvi skilur hann ekki hversvegna olukka min i lifinu er jafn bitur og sorgleg. Ad vera einn. Thad er eins og Snopp Doggy dogg sagdi ''It ain't no fun, when the homies can't have none''. Sidan keyptum vid okkur is, jeg vildi setjast a graent gras. Asgeir og litli kaerastinn hans hann Frollur, vildu fyrst ekki setjast i grasid afthvi ''tha kemur grasgraena i buxurnar''(lesist med veimiltitulegri roddu). En eftir mikla reikistefnu og samningavidraedur fjekk jeg minu fram, med thvi ad bjoda Frolli upp a plastglaerur til ad sitja a. Mjer fannst undarlegt ad Asgeir skyldi hraedast grasgraenu i buxurnar, thvi hann er svo karlmannlegur...jafnvel ma greina durgslegheit a koflum koma fram i ironiskum einkahumornum. Thegar hann segir brandara, glampar i perragredduna undir hans annars floktandi augum. Ekki vissum vid fyrr til, en nagrannar okkar a grasinu budu okkur til saetist vid hlidina a sjer. Thetta voru tvaer ungar stulkur, um 16-17 ara ad aldri, sem er draumur allra edlilegra perra. En eftir kurteisislegt spjall stodum vid allir upp og forum i batsferd thar sem jeg lenti i storukeppni vid mann nokkurn. Hann tok eftir thvi ad jeg stardi a sig, a thvi augnabliki sem jeg hugsadi ''af hverju attu svona ljota eiginkonu?''. Jeg byst vid ad hann hafi horft tilbaka a mig med sama augnaradi og jeg horfdi a hann, th.e. med fyrirlitningaglotti. Sidan akvad jeg ad hlaeja einum stuttum hlatri til ad brjota thetta upp, og hann hlo lika uppur sjer stuttri hlaturroku til ad slita thessari storu okkar. Seinna i batsferdinni lenti jeg svo ovart i augnsambandi vid u.th.b. 8 ara son hans. Thessi sonur var med nakvaemlega sama blaa augnaradid og pabbinn, en hann leit skelkadur undan og gjoadi sidan skeptiskur til min augunum thad sem eftir var batsferdarinnar. Hann hlytur ad hafa sjed eitthvad ofbodslega ljott. Jeg held thad sje betra ad thegja.

Bloggsafn