5/20/2004

Jaeja, jeg hef fjorar minutur aflogu nuna. Thvi mun jeg bara segja litid. I fyrsta lagi er greinilegt ad mikid er um kukavandamal og afneitun i thjodfjelaginu, ef marka ma skodanakonnun ''Nillapilla'' og brjef sem jeg fjekk fra hr. Stein Linneti: Eg minnist thess ad sunnudaginn sidastlidinn fekk eg hroll eda hugsanlega meira ogledi utaf lyktinni sem reis uppur kloinu thegar eg var buinn ad kuka, lyktin var obaerileg meira ad segja fyrir eiganda thess! Annars gerist thad stundum thegar eg er med svo kallada steinsmugu (nidurgang) ad sma hrollur fer um mig, tho adalega vegna thess ad mig bydur vid drullu! I odru lagi hjelt jeg ad jeg hefdi verid tekinn i rassinn. Mig grunti thad lengi lengi og hafdi jafnvel ahyggjur af thvi ad eitthvad hefdi gerst sem gaeti valdid mjer ahyggjum. Astaedan var su ad jeg fjekk skilabod i simann minn: ''ad gefnu tilefni hefur vefsidan www.nielsprump.blogspot.com verid opnud''. Thar er a ferd ogurlega reidur bokmenntafraedisinnadur homosexual, sem virdist aetla ad eydileggja lif mitt med afskaplega langsottum tulkunum a theim auma texta sem birtist hjerna, undir thvi yfirskini ad hann sje ad leidretta villur. Jeg hef sjaldan fyllst jafn miklum hjegoma vid ad lesa thessa sidu hans og thad er afskaplega oholl tilfinning upprunnin ur idrum jardar thar sem helviti sidur blod i brennikotlum sinum! Hinsvegar skil jeg ef hann vill bera hond fyrir hofud sjer og verja mannord sitt. En eins og mesti og besti og oumdeilanlega storkostlegasti genial snillingsrithofundur Islendinga sagdi: ''Sa er hraedist mannord sitt, tharf ad greida skuld sina vid haettur hjegomleikans''. Thetta var natturulega Halldor Laxness. Thvilik snilld, sjerdu hana ekki? Sjerdu ekki thessa bokstafi sem hann notadi?! Hvad er eiginlega ad thjer. Jaeja, Asgeir Hommi hins Hnarreista Baks, ber hnefa fyrir augnlokin sin og vill ekki sja lifid eins og jeg lysi thvi svo rjettilega.

5/17/2004

Klosettferdir eru farnar ad missa svolitinn framandleika fyrir mjer, samt aetla jeg ad segja fra einni slikri, nuna i seinasta skiptid. Jeg for a russneska thjodarbokasafnid og fann fyrir thorf i rassinum. Jeg fann klosettid og mjer til mikillar gledi var meiradsegja klosettpappir thar til ad bruka okeypis. Jeg gekk inn i litinn bas og lokadi a eftir mjer. Basinn var ekki i meir en axlarhaed svo jeg gat horft yfir alla hina basana thegar jeg stod thar upprjettur, og hurdin var bara einhverskonar spjald sem madur gat flengt fyrir innganginn. Mjer fannst jeg vera frekar berskjaldadur fyrir forvitni naungans. Thad voru engar klosettsetur og vid slikar adstaedur tharf madur ad standa uppi a klosettinu og krjupa a sama hatt og stelpur gera a vidavangi thegar thaer pissa eins og gaesir. Fyrst girti jeg nidur um mig og aetladi sidan ad klifra upp a klosettbrunina, en gat thad ekki afthvi thad var eins og jeg vaeri i hlekkjum med buxurnar svona a haelunum. Jeg hysjadi thvi upp um mig, stod upp a klosettskalina og dro buxurnar aftur nidurfyrir rass. Tho skalin hafi verid skitug og ljot, tha var jafn gott ad kuka og ad vanda. Thar sem jeg sat saklaus og horfandi ut i loft a medan utur bossanum datt, flaug mjer thetta sannleikskorn i hug (jeg veit ekki hvadan) ad ''betri er kukur i drullugu kloi, en kraminn i rassi''. Og hananu. Thessi malshattur er fraendi hinnar miklu speki Steins Linnets hrl. cand jur. ad ''betri er beinstifur i gorn en linur i kjafti''. Thad er thjer fyrir bestu ad kunna thetta utanad elsku dullan min og thvi itreka jeg enn einusinni: Betri er beinstifur i gorn en linur i kjafti! Hvita kisuloran kom aftur i heimsokn. Hun er algjor drusla og stekkur upp a hvern thann er henni thoknast, henni thykir ekkert vaenna um mig heldur en neinn annan og er i raun algjor dadurdros. Svo er hun ogjedslegur pervert. Jeg var ad fletta i storu Russnesk-islensku ordabokinni minni vid skrifbord, thegar hun sest bara eins og drottning upp a bordid. Thar kemur hun sjer fyrir thannig ad thegar jeg fletti bokinni tha detta bladsidurnar a rassinn a henni. Fyrst hjelt jeg ad hun mundi fara ef jeg einbeitti mjer ad thvi ad lata stora bunka af hvitum bladsidum detta a hana, en nei, hun kom sjer bara betur fyrir med rassboruna undir bladsidunum og for ad mala greddulega. Hun er ekkert sma desperat ad fa eitthvad sem likist kynlifi. Thessi kisulora mundi hraedast mig vissi hun hver jeg er og hvad jeg hef gert, enda kem jeg ur fjolskyldu sem hefur pyntad og drepid ketti. Vid attum einusinni svarthvitan kott sem hjet Gutti, mjer thotti afskaplega vaent um thann kott, enda ekki buinn ad kynnast tikinni Heru sem sannadi fyrir mjer ad voffar eru aedri dyrategund og fyllti mig um alla eilifd mikilli kisufyrirlitningu. Jaeja, hvad gerdi fjolskyldan min? Fyrst skarum vid undan honum eistun i skitugum kjallara uppi i breydholti. Jeg man jeg var med kvef og fannst thetta allsaman mjog fyndid, sjerstaklega thegar vid deyfdum hann ekki nogu mikid og hann for ad hlaupa um veggi i einhverskonar vimu. Seinna meir drapum vid hann, tokum hann af lifi fyrir thad eitt ad kunna ekki ad pissa a rjettum stodum (sem vid attum orugglega ad kenna honum eda eitthvad). Nu er thetta buid, en ef thu ert med bumbu, taktu tha eftir thvi ad hun byrjar ad myndast a milli rifbeinanna a thjer.

Bloggsafn