6/05/2004

Hvad finnst mjer um neitunarvald forseta Islands og stodu lydraedis i dag? Erum vid a krossgotum i islenskum stjornmalum og mun ekkert verda eins og adur var eftir thessa timamotaakvordun Olafs R. Grimssonar? Tjahh, hugmyndir minar eru svo einfaldar ad thad tekur thvi varla ad raeda thaer. Ekki thad ad jeg sje med nyjar og rottaekar hugmyndir, heldur gamlar og einfaldadar. Sko ef jeg thjaedi mig eitthvad um thetta mal, mundi jeg: i fyrsta lagi segja eitthvad heimskulegt i odru lagi mundi thad ekki hjalpa neinum nje breyta neinu og i thridja lagi mundi thad vera alveg hoppandi leidinlegt. Thessvegna er betra ad tala um hvernig skal kveikja eld. Ef thu ert svo oheppinn ad vera a medal hops af folki sem aetlar sjer ad kveikja eld, skaltu passa thig a thvi ad taka algjorlega yfir og styra theirri athofn ad kveikja eldinn. En ef thu ert hinsvegar ekki vidurkenndur af hinu folkinu sem hinn eini eldkveikjari, skaltu fara i sjalfskipada fylu og koma hvergi nalaegt balkestinum. Thad er nefnilega fatt jafn modgandi fyrir mann med sjalfsvirdingu ad taka thatt i ogjedslegri ''hopvinnu'' vid ad kveikja eld. Thad er andstaett mannlegu edli ad kveikja eld med odrum. Annadhvort skal madur kveikja eldinn sinn an utanadkomandi hjalpar og syna svo ollum hvad loginn brennur glatt eda leyfa hinum fiflunum ad gera eitthvad ut i hott eins og ad nota alltof mikinn eldivid eda kaefa eldinn med thvi ad gleyma ad blasa i glaedurnar. Jeg bokstaflega brenn af hatri til thess folks sem abbast upp a minn eld, t.d. thessar typur sem silast alltaf upp ad mjer thar sem jeg stend stoltur vid gulan kestinn, thau silast upp ad mjer bogin i baki eins og hraegammar, med timburbut eda prik i hendi og fara ad rota i eldinum minum. Svo fer thetta pakk, sem hefur ekki hundsvit a edli logans, ad setja ut a adferdirnar sem madur beitir. Thetta er hamark afskiptaseminnar. Jeg fyllist alltaf mikilli thorf til ad kyrkja og sparka i svona lydskrumara. Thvi verdur madur ad velja og hafna, annadhvort stjornar madur eldinum algjorlega og lemur folk sem potar i hann med skitugum prikum, eda eins og jeg segi, fer bara i fylu. Sumir eru bara svona miklir kommunistar og ogjed ad vilja bua til sameiginlegan eldkost sem er byggdur upp a traustum glodum. I stuttu mali liggur vandamalid hjer: Allir hugsa ''jeg kann best ad kveikja eld'' (thegar their i rauninni hafa ekki hundsvit). Thessvegna skal bara einn madur ad sja um eldinn, en hinir skulu horfa thakklatir a og stinga A-gurkum upp i munninn til ad saera ekki tilfinningar eldmeistarans med ordum sinum. Thetta er ekkert grin. Thetta minnir mig hinsvegar a grunnskolafag i 8. bekk sem hjet ''tilvist''. Thar sagdi m.a. ogjedsleg setning: ''Ekki bara leyfa thinu kerti ad loga, heldur leyfdu ollum kertalogunum ad njota sin''. Kemur ekki til greina! Ef kertaloginn minn lysir upp herbergi nogu vel tha skal jeg sko stinga helvitis brennheitu vaxinu inn i augu theirra sem reyna ad trufla mina fegurd! Og svo er jeg balsjodandi hoppandi helvitis reidur yfir thvi hvad Asgeir hommi hins hnarreista baks er alltaf ad skrifa eitthvad um mig? Hver bad hann um thetta og aetlar hann ad halda thessu endalaust afram? Hvada gedsjuka fokkhauss belja er hann eiginlega? Fari hann bara til helvitis fyrir ad hafa breytt oedlilegu kynlifi i edlilegt! Amen

5/31/2004

Jeg er buinn ad vera half hraeddur i dag, veit ekki vid hvad. Fjolskyldan min kom i heimsokn, mamma og pabbi og Fusi sem er alltaf i hvitu husi. Nu mun jeg segja fra thvi sem gaetu talist hamaeli heimsoknarinnar. Fyrst var Fusa drekkt i vodka af nagronnum minum svo hann datt nidur daudur a innan vid tveimur klukkutimum. Svo hneyksladist mamma a thvi ad jeg vaeri ekki kominn yfir thad throskastig ad finnast kuk- og pissbrandarar fyndnir. En nu aetla jeg ad taka allra seinasta throskaskrefid i theim malum, tho jeg hafi verid buinn ad lofa ad tala aldrey aftur um klosettferdir. Thannig er malum hattad ad pabbi minn hefur nu kukad reglulega i 53 ar. Samt sem adur hefur hann ekki enntha laert ad hafa haegdir thannig ad thaer detti beint nidur i vatnid, heldur virdist urgangurinn sifellt strjukast einhvernveginn utan i klosettskalina og skilja eftir sig brunar rakir. Jeg komst hinsvegar ad thvi ad thad er ekkert mal, thvi bara i hvert skipti sem madur pissar, pissar madur utan i kukaskanina, tha smam saman skolast hun burt. Thad er kannski erfidara fyrir konur ad gera thetta, enda eru thaer oheppnar ad vera ekki med typpi til ad stjorna i hvada attir pissubunurnar slengjast. Svo finnst mjer mal ad sinni ad skrifa nidur tha speki sem sennilega allir vita en enginn gerir sjer fullkomlega grein fyrir: thad er mun audveldara ad prumpa sitjandi ef madur hallar sjer a adra rasskinnina a medan rassgolan blaes ut um vindgatid. I framhaldi af thessum hugleidingum rifjast upp fyrir mjer thegar jeg kukadi a mig i Thyskalandi. Jeg var ekki nema 5 ara gamall og i heimsokn hja vini minum honum Stefan Schwartz. I minningunni er kukurinn kraminn a milli rasskinna minna og an efa hefur einn og einn biti dottid nidur buxnaskalmina. Jeg var med vini minum inni i eldhusi hja mommu hans. Hann naudadi i mommu sinni og vildi fa ad borda akvedinn pottrjett, en mamma hans sagdi ''nei thu faerd ekki ad borda pottrjett''. Hann spurdi tha ''en mamma, hvenaer fae jeg tha pottrjett?'' og hun svaradi ''thegar thu haettir ad vera feitur, feitubolla!''. Tha for jeg inn i stofu og settist i sofa nokkurn og vildi ekki hreyfa mig af otta vid ad missa fleiri kukabita i golfid. Thar sat jeg stifur eins og lik thar til mamman kom og sagdi ''Niels villt thu ekki bara fara heim nuna'', hun hefur sennilega fundid kukafyluna af mjer. Jeg for heim en kom aftur daginn eftir, og spurdi vin minn hvort hann hefdi nokkud tekid eftir brunum bletti i sofanum sinum. En hann kvad svo ekki vera, gudi sje lof. Hinsvegar a jeg greinilega saeta mommu. Pabbi spurdi mig, horfandi astaraugum a mommu: ''finnst thjer ekki mamma thin vera saet?'' og jeg jankadi vid thvi. Seinna horfdum vid a skrudgongu thegar ein vinkona min hitti mig. Hun er a jadri thess ad vera gedveik, sagdi ad brodir minn liti ut fyrir ad vera heimskur. Brodir minn er hinsvegar ekkert heimskur! Hann er mun gafadri en jeg. Pabbi sagdi hinsvegar ad Fusi vaeri med augnarad Einars i Betel, sem mjer finnst vafasamt hros. Mjer virdist Fusi vera med einstaklega opid augnarad, sem hefur ekkert ad fela. Thau eru bla og glansandi eins og kaldur og hreinn hylur i bergvatnsa. Furdulega stor og kannski svolitid klunnaleg. Hvad um thad, thessi sinnusjuka vinkona min sagdi svo ad hun mamma min vaeri einkar fogur. Thad finnst mjer ekkert skritid. Og thar med er jeg ordinn throskadri og mun aldrey hugsa um svona kuk og piss aftur. Jeg veit ekki hvad Asgeir hommi hins hnarreysta baks hefur um thetta ad segja. Hinsvegar sagdi hann vid mig nuna nylega ''Niels, mikid thykir mjer leidinlegt ad thu skulir reykja svona eins og strompur. Thvi tha mundi brundid thitt bragdast svo illa''. Hann notadi vidtengingarhatt i seinni setningunni sem bendir til thess ad hann hafi sjed okkur fyrir sjer thar sem hann japlar a hinu hvita saedi minu. Thad hlytur einfaldlega ad vera. En thetta er hinsvegar besti and-arodur sem jeg hef ordid fyrir, enda vil jeg ekki ad eftirspurn eftir vorum minum minnki. Jeg vil ad folk segi ''nammi namm'' thegar thad gerir thad sem Asgeiri langar ad gera. I dag kenndi jeg ensku. Konan sem gengur jafnan i fjolublaum fotum og upphugsadi svaesnar lygar um lif mitt er farin ad trua sinum eigin lygum. Vid eigum i allskyns samraedum byggdum a skroksogunum hennar. Nylega utskyrdi hun fyrir mjer hvert vaeri helsta vandamal russnesku tjodarinnar, en thad er i hnotskurn ad ''Russar eru ekkert nema letingjar og thjofar, sem vilja fa allt okeypis''. Thetta hefur vist alltaf verid svona, Pjetur Mikli ljet skera tungur ur lygurum og hoggva af theim hendurnar, en samt hjeldu their afram ad vera thjofar, thetta er bara russneska mentalitetid. Svo einfalt er thad vist. Svo bad hun mig um ad halda thessum sannleik fyrir sjalfan mig og segja ekki nemendum minum fra, thvi thessi speki er ekki skiljanleg venjulegu folki. En hun er lika i fjolublaum fotum med hatt, svo otharfi er ad taka mark a henni. Einn nemandi minn er fyrrverandi landslidsmadur i sundi og vinnur sem bissnissmadur fyrir Luk-oil. Hann kann litid i enskri malfraedi og framburdurinn rennur einhvernveginn saman i eitt stort drullumall, hinsvegar hefur hann sett sjer thad takmark ad auka vid ordaforda sinn. Svo oftar en ekki skil jeg ekkert um hvad hann er ad tala, en get ekki annad en kinkad kolli thvi jeg ma ekki koma upp um uppruna minn. Thad merkilegasta vid hann er hlaturinn, tha hallar hann hausnum aftur, hreyfir munninn upp og nidur eins og brududukka og segir ''hnnja! hnnja! hnnja! hnnja!''. Nylega spurdi jeg ''Hefur thu fengid hroll nidur bakid vid tha skitlegu athofn ad sleppa saurbitum ur rassi?''. Heilir 33 toku thatt i konnuninni, sem mjer thykir skritid thar sem thad er enginn annar ad lesa thetta nema thu! 33 er naegur fjoldi til ad konnunin sje tolfraedilega taek, og nidurstodurnar eru: 42% manna hafa fundid fyrir slikum hrolli, 9% ekki, 12% aetla ad fylgjast med i framtidinni og merkilegast er ad 15% manna kuka ekki yfirhofud. Sennilega hefur lokast fyrir rassinn a theim vid fermingu. Takk fyrir i dag, bless.

Bloggsafn