6/10/2004

Jaeja, nu aetla jeg ad segja fra leyndarmali sem jeg hef thagad yfir i 12 ar eda svo. Astaedan fyrir thvi ad jeg opna munninn nu er su ad systir min var eitthvad ad blammera mig, allt gott um thad ad segja svosum. Thetta var thegar allir baendur i Vestur-Skaftafellssyslu akvadu ad na rollum sinum saman og smala theim i rjettir. Jeg, Solla bolla og Mamma forum saman i labbitur upp a graent fjall i leit ad ollu sem var hvitt og gekk a fjorum fotum. Jeg man nu ekki oll smaatridin, hvernig vid gengum upp brattar brekkur eda hversu oft vid settumst nidur til ad hvila okkur. En thad er naesta vist ad oft hofum vid ordid tvifegin vid ad sja steina til ad setjast a(fyrst verdur madur sko feginn ad setjast og hvila sig, og svo feginn ad standa upp thvi steinninn er svo asskoti hardur. Heimild: Salome Gisladottir). Jeg veit hinsvegar fyrir vist, ad jeg og Solla vorum ofbodslega leidinleg og noldurgjorn i thessum labbitur. Aetli jeg hafi ekki gjammad eitthvad eins og ''Jeg er threyttur mig langar heim, jeg er svangur'' o.s.frv. Solla systir er lika mjog lot ad edlisfari, t.d. tekur hun sjaldan til heima hja sjer. Mamma hefur kvartad yfir thvi ad Solla er threyttur labbakutur, svona midad vid stelpu. Jeg er alveg sammala thvi, enda er fatt jafn otholandi og stelpa sem draslar meira ut en jeg, stelpur eiga ad hata ryk svo mikid ad thaer strjuki thvi med tusku fyrstu syn. Enn, i thessu lambahlaupi okkar sagdi mamma alltieinu ''Mikid erudi leidinleg, faridi bara heim, jeg aetla hjerna a bakvid holinn fyrst thid nennid thessu ekki''. Svo gengum vid Solla afram, en smatt og smatt vorum vid stodd i somu adstodu og Hans og Grjeta fordum daga. Engin mamma og ekki einusinni braudbitar til ad leida okkur heim a leid. Vid gengum afram yfir gil og skorninga, thaulvon enda hofdum vid gengid a thessum slodum oft og morgum sinnum. En einhverra hluta vegna forum vid ad hafa ahyggjur af mommu, thad byrjadi allt a thvi ad i koll mjer flaug hugmynd um hugsanleg orlog hennar ''Kannski var hun stodd frammi a kletti og alltieinu kom hrutur og stangadi hana framaf!''. Solla svaradi ''Nei Niels, thad hefur ekkert gerst. hvad er ad thjer?''. Svo gengum vid afram en uppgotvudum ad vid vaerum sennilega ekkert ad nalgast sveitabaeinn. Og tilhugsunin um mommu, dauda ofan i klettagjotu fjekk mig til ad grata og gratur minn smitadi ut fra sjer svo Solla var alltieinu lika farin ad grata. Og saman snoktum vid uppi a kyrrlatri heidi, umlukin endaleysum af islensku molendi og skaergraenum myrum. I minningunni held jeg ad vid hofum bokstaflega gargad af sorg, gratid af mikilli heift um leid og vid vofrudum framhja krullhaerdum hrutum med upprullud horn a hausnum, hrutum sem mogulega stongudu modur okkar i bossann, svo hun drapst. Kannski sagdi Solla ''Mamma mamma, sje jeg thig aldrey aftur bu hu hu'' og jeg ''Mjer thykir leitt ad jeg skyldi einusinni hafa hugsad ad mjer vaeri sama ef hakarl aeti thig mamma!''. ...Thad er satt, stundum ef jeg for i fylu ut i mommu fyrir ad lata mig gera eitthvad sem jeg vildi ekki gera eda ofugt, tha hugsadi jeg um hana; syndandi i syndlaug og alltieinu kemur hakarl og jetur hana, gleypir hana i thremur munnbitum. ''Mjer vaeri sko alveg sama'' hugsadi jeg svo a medan hakarlinn smjattadi af anaegju. Kannski ekki svo fallegt. Jaeja, tar runnu nidur hvarma okkar svo timum skipti og vid vorum viss um ad mamma vaeri steindaud i svartri gjotu og laegi thar vid hlidina a lodinni okind. Thegar vid hofdum gengid i um 2-3 klukkutima i vitlausa att komum vid ad girdingu einni sem adskilur tvo kinda-umradasvaedi og tha vissi jeg hvert fara skyldi. Vid gengum svo medfram litlu kruttlega klettabelti heim a leid, thar til vid saum loks Thorsteinsheidi sem er rjett fyrir ofan bondabaeinn Skal a Sidu. Thegar vid gengum nidur brekkuna i att ad sveitabylinu komum vid til sjalfra okkar a ny og skildum ad allar okkar ahyggjur vaeru otharfar og sennilega vaeri mamma ad drekka kaffi i eldhusinu. Vid skommudumst okkar mjog fyrir ad hafa gratid og gnistrad tonnum, svo vid sorum eid vid hvort annad: ''Jeg skal ekki segja neinum ad thu hafir gratid, ef thu segir ekki neinum ad jeg hafi gratid''. Nu er sa eidur rofinn, Solveig systir min og jeg, grjetum eins og fraskrufadir kranavaskar a halendi Islands. Thess ma geta ad mamma hefur aldrey reynt ad beita thessu Hans og Grjetu bragdi aftur og ord Salo Ommu oma i hausnum a mjer nuna ''thad a aldrey ad skilja born eftir ein uppi a heidi''. Og mundu thad.

6/09/2004

Solla systir skal sko fa thad sem hun a skilid. Hun mun sko bita i surt epli fyrr en varir. Thetta sura epli mun kalla fram miklar grettur og geiflur a hennar andliti, svo miklar ad furda verdur ad. Hun skal sko fa ad dansa a hvitu striki, hvitu striki sem liggur medfram himinhau bjargi. En a endanum mun hun dansa hinumegin vid bjargbrunina. Jeg mun henda henni fram af klettum eins og feitri lundapysju!!!!

6/06/2004

Jeg hitti skemmtilega fyllibyttu nylega, ad visu taladi jeg ekki vid hana eda thannig. Thannig var thad sko, ad jeg aetladi ut um utidyrahurdina en staddur i fordyrinu heyrdi jeg undarlegar drunur uti a gangi. Thad hljomadi eins og thungur andadrattur i graenum eldspuandi dreka. Jeg kikti ut um gaegjugatid en sa ekki neitt, thvi peran er sprungin og allt myrkvad a ganginum. En jeg er djarfur piltur og opnadi hurdina, thad fyrsta sem jeg sa var ad lyftan hafdi stoppad a midri leid og hukti a milli haeda, svo klefinn sast bara til halfs. Lyftan er mjog falleg hjerna, hun er eitthvad i likingu vid vorulyftu i slaturhusi. Jeg fikradi mig i att ad thvi sem jeg sa; lyftukassa upplystan af grarri skimu hanga i sverum jarnkadli. Til ad komast inn i lyftuna tharf ad opna volduga stalhurd med virnetudum glugga. En innum thennan virnetada glugga kikti jeg og sa thar glitta i hendi, vafda inn i hvit sarabindi. Ofan i lyftuklefanum var lika graleitur frakki og madurinn inni i frakkanum hraut eins og thegar eldspuandi dreki andar thungt. Strax likadi mjer vel vid kauda, thvi hroturnar hljomudu eitthvad svo kunnuglega, afskaplega fodurlegar hrotur ja. Mjer datt i hug ad einhver nagranni minn hefdi lent i biladri lyftu og sofnad, en thegar jeg sa ad madurinn hafdi opnad innri hurdarnar a lyftunni til ad stoppa hana fattadist mjer ad thetta var bara snidug fyllibytta. Og buid. Gudjon Idir Abbes. Jeg akvad ad minnast a Gaua afthvi jeg veit thad gledur hann. Madur a ad gledja folk. Gaui. I gaer var eitthvad stelpugrey sem sagdist geta horft i gegnum folk og brotid thad nidur vegna thess ad pabbi hennar var vondur KGB madur. Pabbi hennar kenndi henni ad verjast folki sem brytur annad folk nidur thvi hann vildi ekki ad hun yrdi fornarlamb vondra manna. Hun skammadi mig fyrir ad hlaupast undan abyrgd. Hun sjer thad skrifad i augunum a mjer ad jeg hef einhverntiman verid vondur vid einhvern, svikid einhvern og notad. Og thad er alveg satt. Jeg er ljotur madur i fallegum likama. Hinsvegar vitnadi hun i Litla Prinsinn sjer til studnings: ''Vid erum abyrg fyrir theim sem vid hofum tamid''. Thessvegna vildi jeg gledja Gaua, sem er sandnegri. Voff.

Bloggsafn