6/16/2004

Jeg sver ad min nanustu tilbrigdi vid kynlif er thegar moskitoflugur stinga mig hjer og thar i hudina. Ekki fyrir alls longu vard jeg all aestur thegar ein flugan syndi mjer hvernig hun fyllti blodruna sina af blodinu minu. I nott a medan jeg svaf voru hinsvegar perraflugur sem sugu mig a tannum og a bakinu rjett fyrir ofan rassskoruna. I metroinu i gaer fjekk jeg tho heilmikla kynferdislega utras mjer algjorlega ad ovorum. Thad var nu thannig ad jeg trod mjer inn i thvogu af folki, vagninn for af stad og allir voggudu til og fra. I eitt skiptid thegar vagninn skok sjer til og jeg med honum, fann jeg tvo brjost stingast inn i sitthvort herdabladid. Fyrst bra mjer en akvad svo ad gefa mig a vald metrolestarinnar...tha meina jeg ad lata mig detta afturabak a thessi yndislegu brjost og lata thau snerta mig. Jeg faerdi mig upp a skaftid og komst ad thvi ad stelpan fyrir aftan mig var ekkert a moti thvi ad jeg kafadi a sjer med bakinu. Jeg er alveg viss um ad hun hafi hallad sjer a moti og nuddad thannig geirvortunum utan i mig. A endanum var jeg farinn ad rugga mjer fram og tilbaka og rakst si og ae utan i hana. Til ad byrja med hafdi jeg fundid fyrir brjostunum hennar sem tveimur litlum dilum, en eftir ad jeg gerdist agengur gat jeg skynjad thau sem tvo snertifleti a staerd vid geisladiska. Greddan sem fyllti bak mitt var einhverskonar standpinuhrollur. Jeg get ekki list thvi odruvisi. En hvernig leit thessi stelpa eiginlega ut og hver atti thessi brjost? Fyrst var jeg viss um ad thau vaeru i eigu avaxtarikrar stelpu og thessvegna voru brjostin svona stingandi. Namm namm namm, jeg gaeti sko alveg kitlad hana i snipinn, ekkert mal. Eda tjah...kannski voru brjostin i eigu midaldra skruggu? Thad var alveg vonlaust ad geta sjer til um thad. Hinsvegar laeddist eftir sma stund ad mjer grunur um ad thetta vaeri kannski gomul kerling, hrukkott og feit. Hver veit? Samt hjelt jeg afram ad rugga mjer utan i hana thegar sjokkerandi hugsun flaug mjer i hug: ''kannski eru thessi brjost svona asskoti stingandi afthvi thetta er karl med krosslagdar hendur''. Jeg verd ad vidurkenna ad jeg vard ansi orvaentingafullur og homofobiskur en akvad hvad sem tautar og raular ad rugga mjer jafnvel enntha harkalegar utan i manneskjuna i vonlausri tilraun til ad skilja hvers kyns manneskjan vaeri eiginlega. En thad eru bara alltof faar skyntaugar i herdablodunum!!! Sidan vorum vid alltieinu komin a naestu stoppistod og allir thustu ut an thess ad jeg kaemist nokkurntiman ad sannleikanum um med hverjum jeg lenti i thessu heita aevintyri. Sussu svei.

6/14/2004

Thad er nu fatt merkilegt ad frjetta, fyrir utan ad jeg for i afmaelisveislu til kennslustelpu einnar. Hun er 23ja ara og kennir mjer lestur. Allajafna er hun sko vel upp alin, skynsom og odrykkfelld. Jeg er alveg viss um ad hun er hrein mey, jeg finn thad bara a thvi hvad thad er langur vegur fyrir mig ad komast upp i bolid hennar. Thad sem stendur i vegi fyrir thvi er loftkastalinn sem hun hefur byggt sjer; ad meyjarhaftid sje merkilegt fyrirbaeri sem megi ekki hrokkva i sundur fyrr en eftir giftingu. Jaeja, thetta for nu ekki betur en svo, ad thessi virdingafulla og haeverska dama drakk sig alltof fugla i veislunni. Jeg tok fyrst eftir thvi thegar hun datt a rassinn og for ad hlaeja mjog agressift, svona HAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!-hlatur. Svo gekk hun a milli folks og pindi thad til ad borda eitthvad sem thad vildi ekki borda, og ljet thad drekka tho thad vildi ekki drekka a theim forsendum ad folkid vaeri daudyfli og leidindapukar ad drekka ekki. Yfirleitt sagdi hun ''af hverju ert ekki med neitt i glasinu?!'' Seinna langadi hana nidur i bae ad dansa, en vinkona hennar vildi ekki leyfa henni ad fara. Ekki skil jeg vini sem vilja banna vinum sinum ad dansa, en jeg hefdi ekki viljad thraeta vid thessa vinkonu hennar thvi hun virtist vera algjort killer-bitch. Mjo i blaum blomakjol, med bros svo glitti i tannholdid og yfirvegad augnarad sem passadi sig svo vel a thvi ad syna ekki tilfinningar ad thad jadradi vid kynthokka. Svona kuldakerlingar eiga audvelt med ad hlutgervast fyrir korlum, thaer vekja upp i manni ''jeg skal syna thjer hvad thu tharft druslan thin'' tilfinningar. Hun allvega leyfdi ekki vinkonu sinni ad fara, sagdi m.a. ''ertu ordin gedveik? Aetlardu nidur i bae? Thu ferd ekki fet!''. Tha sagdi Lena vid mig ''Thetta er mamma min, hun skipar mjer hvad jeg a ad gera''. Eftir nokkurt thref tok jeg eftir thvi ad Lena hoknadi i baki og ad augu hennar brustu naestum i grat. Hun hinsvegar rjetti ur sjer og ljet augun skina af gledi a ny og sagdi stolt ''jeg aetla sko vist ad dansa og hafa gaman i nott, tek sko ekkert mark a thjer thvi Niels er vinur minn!''. Tha dro vinkona Lenu hana inn i eldhus, thadan heyrdist svo i miklum harmaveinum og oskrum. I gegnum matta glerhurd sa jeg skuggana af longum hondum theirra sveiflast fram og tilbaka og kinnhesta glymja vid. Ein vonkona Lenu radlagdi mjer og odrum nemendum hennar ad laedast ut um utidyrahurdina an thess ad kvedja Lenu, thvi annars mundi hun ganga af goflunum. Vid hlyddum. Klaeddum okkur i skona, settum upp ahyggjufulla undrunarsvipi og skelltum grarri stalhurd um leid og vid gengum ut ur ibudinni. I stiganum a leidinni nidur bergmaladi a ganginum hvernig Lena lamdi a stalhurdina eins og trylltur hvitabjorn, hun var saerdur hestur sem emjadi. Jeg fjekk a tilfinninguna ad jeg vaeri ad svikja manneskju i sarri neyd. Sorglegt sorglegt sorglegt... Hinsvegar var thetta a annad bord hressandi og ny syn a annars mikla rolyndismanneskju. Mig hlakkar til ad hitta hana aftur i naestu kennslustund!

Bloggsafn