6/26/2004

Ojj. Mjer lidur half illa i maganum, eins og jeg hafi bordad of mikid hor. Eda eins og jeg hafi verid ad naga a mjer skitugar neglurnar og fengid mjer svo snickers. Mjog liklega er morkin andfyla utur mjer og hvitgul skan a tungunni. I morgun stakk jeg eyrnapinna inn i sitthvort eyrad, ut kom eyrnamergur. Til hvers tharf madur svosum eyrnamerg? ''Mergur er smurolia inneyrans''. Undanfarna daga hef jeg einhverra hluta vegna alltaf verid blautur a rassinum. Jeg veit ekki hvort thetta er sviti sem sprettur innan fra eda pollar sem jeg sest i. Ad ekki sje minnst a tafyluna madur! Thad er svo rotgroin grautarlykt uppur skonum minum, ad jeg tharf ad skipta um sokka tvisvar a dag. Fojj, thegar jeg ropa kemur lykt af pulsu med remuladi. Engu er treystandi nutildags, nema prumpinu minu. Thad hefur alltaf verid kokomjolkurlykt af rassgolunni minni. En thetta breytir ekki theirri yndislegu stadreynd ad nylega gekk jeg eftir gangstjett og sa tvo aldeilis fina bossa sveiflast til undir stuttum pilsum. Jeg herti adeins ferdina til ad nalgast tha en mjer ad ovorum lenti jeg i ilmvatnskjolsogi thessara stulkna. Seidandi rosarilmur barst aftan ur theim asamt ferskleika hafgolunnar! Slik lykt og thvilik ljet mjer aftur lida eins og voffa. Jeg skynjadi fnykinn af theim eins og reyk! Ekki datt mjer i hug ad taka framur afturendunum, enda edli rassa ad sjast adeins aftan fra. Nu geng jeg og geng, ef rasskinnarnar fjorar beygja til vinstri geri jeg thad lika. Jeg verd einfaldlega ad bita i thessa klipulegu vodva! Allavega rassskella thaer all aerlega, a bera bossana. Othekku stelpukindur! Jeg er ansi hraeddur um ad jeg thurfi ad lyfta upp um ykkur pilsunum og fremja donaskap. Haegt og rolega var jeg kominn alveg uppad theim og tvaer skjalfandi hendur i seilingarfjarlaegd fra lausgirtu pilsfoldunum. Jeg hefdi getad sjed allsberan bossa, Gud minn almattugur. En ad lokum hafdi jeg elt thessar stulkur svo lengi ad jadradi vid perraskap. Svo jeg neyddist til ad hugsa bless, ganga i minni eigin fylu og kaupa mjer skinku, mozzarella ost og uppthvottalog med sitronuilm. Nuna eru svort har ad vaxa utur myrkrinu i nefholunum minum. Slimlegin nefhar sem strjukast utan i mergd filapensla a yfirvorinni. Sannlega segi jeg thjer, ad hvorki koddi nje hond eru stadgenglar alvoru bossa. Svo er madur bara maladur ut i horn.

6/24/2004

Sko. Thegar jeg var fjortan ara ad fermast var stelpa a medal ahorfendahopsins i kirkjunni, stelpa i svo stuttu pilsi ad jeg fjekk standpinu sem entist ut alla athofnina. Svo var astatt fyrir mjer thegar jeg at oblatuna ur hendi prestsins og thannig beygdi jeg mig undir Gud. Jeg segi fra thessari fermingu til ad syna fram a ad jeg er oskop venjulegur piltur, thvi eftirfarandi frasogn mun kasta ryrd a mig sem manneskju. Thetta er i raun afskaplega erfitt, jeg man thegar jeg var i 9. bekk grunnskola a leidinni a arshatid. Vid satum nokkur saman, jeg og Haddi asamt nokkrum stelpum sem voru orugglega Abba med thykkt har, Erna med sljett skolbrunt har, Mariko med kolsvart har, Helga Lilja med sitt har og kannski Bjorg sem jeg man ekki med hvernig hargreidslu var. Allavega barst talid um thad hvernig jeg og Haddi og strakar yfir hofud froa sjer. Vid vildum nu litid tja okkur um thetta en gafum stulkunum hinsvegar loford thess efnis ad vid misnotudum thaer aldrey i huganum og leggdumst ekki ofan a thaer i draumum okkar. Jeg vona ad thad sje satt. Thaer spurdu okkur allar i kor ''Hvernig froid thid ykkur? Notidi hondina?''. Nei var svarid. ''notidi kertastjaka?'' Nei. ''notidi gatid i klosettrullum?'' nei. ''En Hvernig tha? Thid hljotid ad nota kertastjaka!'' Nei vid notum ekki kertastjaka. ''Melonur?'' Nei. Thaer spurdu en vid svorudum ekki, ad visu var thad jeg sem svaradi alltaf nei og Haddi var stadradinn i ad halda sinni stadreynd leyndri. A thessum tima notadist jeg nefnilega vid, til ad svala edlilegum fysnum og thorfum 15 ara straks, kodda. Jamm, grey koddinn minn. Jeg naudgadi honum trekk i trekk, ekki vitandi um tha utbreyddu adferd ad bua til pipulaga stellingu ur krumlunni, leggja hana thjettingsfast utan um bleika forhudina og lata svo forhudina geysast fram og tilbaka. Hnefar karlmanna eru umskiptingar sem ummyndast stundum i odyra horu ad nafni ''Loa Fimmarm''. Min adferd var hinsvegar svo hathroud ad jeg lagdist yfir koddann og hugsadi ad jeg vaeri i trubodastellingu, hann fogur mey. Thegar madur bara spekulerar i thvi er thetta afskaplega ihaldssom adferd eitthvad. Thannig var nu thad. I dag var afskaplega fallegur dagur, solin skein sinu fegursta undir blaum himni og ofar engum skyjum. Trjen eru i sinum mesta skruda; ut um allt hvitur bomull sem flograr um eins og thusund agnarlitlir englar i snjokomu. Tha fjekk jeg thetta sms ''Thad er aldeilis ad trjabrundid er ut um allan bae!''. Thetta var fiflid hann Asgeir Hommi hins hnarreysta baks, sem sannar nu sjalfur ad ekkert er mark takandi a honum, enda sagdi hann a nidsidu sinni um mig: ''Jeg tek mjer aldrey i munn (hehe) donaorð eins og brund.'' Hvilik stilgafa, ad setja (hehe) inn i sviga! Takk ferir.

Bloggsafn