7/07/2004

Ef thu ert barrtrje, stendur i midjum skogi og allt i einu kemur madur med exi ad berja thig i tvennt geturdu litid gert. Thetta er i raun alveg vonlaus stada. I gaer kikti jeg ut um gluggann minn sem er uppi a 4du haed. Jeg saug upp i nefid en einhverra hluta vegna endadi slimkoggull i munnholinu. Tha raeskti jeg mig svo slimstrimlar ur halsinum flutu upp. Vid thetta baettist thykkt munnvatn sem spratt ur munnkirtlunum og ur vard aldeilis stor kokteill. Thad var eins og tvaer eggjaraudur flytu um a tungunni uppi i mjer. A thessu stigi malsins langadi mig ekki ad kyngja ogjedinu, svo jeg tuffadi ogjedinu ut um gluggann. Hrakinn reyndist baedi hvitur og gulur i senn og a leidinni nidur breyttist hann i fallhlifalaga tuttu sem sveif tiltolulega rolega um. Munnvokvarnir okkar eru nefnilega gaeddir heilmiklum bindikrafti og seiglu. Thvi naest for jeg i gongutur og eftirfarandi atburdir attu sjer stad i huga mjer: Jeg gekk med fjolskyldu minni um Pjetursborg og vildi leida thau a veitingastad nokkurn. Thau spurdu mig ''hvad er langt ad fara thangad?''. Jeg sagdi ''30 minutur''. Gengum vid i 15 minutur, fundum medal annars holraesislykt upp ur holraesum. Tha uppgotvadi jeg, ad hjedan i fra vaeru 30 minutur eftir. Thvi sagdi jeg ''kaera fjolskylda, nu hofum vid gengid i 10 minutur''. Mamma, pabbi og Fusi hugsudu oll ''nu, bara 10 minutur, tha eru 20 minutur eftir''. Svo gengum vid i fimm minutur og saum medal annars norn a kustskafti fljuga framhja kirkjuturni. Tha sagdi jeg ''nu eru 15 minutur thar til jeg segi ykkur, ad 30 minutna labb er til veitingastadarins''. Fjolskyldan min vard dopur og nidurlut: ''HA? Eru i alvoru 45 minutur til stadarins?''. Jeg leyfdi theim ad kveljast i hugsunum sinum um stund, en sagdi ad lokum ''nei jeg er ad grinast''. En tho thau hafi vitad ad 15 minutur aettu ad vera eftir, gengu thau med glodu gedi afganginn a 25 minutum, thvi tilhugsunin um 45 minuturnar voru svo skelfilegar. Svo saum vid somu nornina, nema hun hafdi tynt svarta kuflinum sinum og flaug allsber um a skaftinu sinu med tinnusvart flokahar flaksandi um. Hun nuddadi pjullubormunum utan i vidarkustinn og thotti thad gott. Tho jeg viti svosum ekkert um thad, hvad nornin gerdi nakvaemlega vid sitt kynfaeri. Tho jeg hafi imyndad mjer alltsaman thydir thad ekki ad jeg viti hvernig folki lidur sem jeg hugsa um. Allavega morallinn er; svona getur madur notad salfraedi til ad lata folk skynja timann odruvisi en ella. I thessu tilviki fjekk jeg 3 manneskjur til ad skynja thrju korter sem halftima. Mundu ad leita Gvuds og svoleidis.

Bloggsafn